Profeter i Det gamle testamente
Moses
“Så stor var Moses at til og med Kristus er beskrevet som en profet lik den gamle lederen av Israels hærskarer.”1 – Eldste Bruce R. McConkie (1915-85) i De tolv apostlers quorum
Jeg ble født i Egypt på en tid da mitt folk, israelittene, var i trelldom. I frykt for det økende antall israelittiske slaver, beordret Farao at alle mannlige israelitter skulle drepes ved fødselen. For å beskytte meg, skjulte moren min meg i tre måneder etter at jeg ble født, før hun la meg i en kurv mellom Nilens siv. Faraos datter fant meg og oppdro meg som sin sønn.2
Da jeg ble voksen, forlot jeg Egypt og bodde i landet Midian. Der fant jeg velvilje hos Jetro, en hyrde og prest, og giftet meg med hans datter Sippora. Av Jetro mottok jeg Det melkisedekske prestedømme.3
En dag mens jeg passet Jetros hjord, viste Herren seg for meg i en brennende busk og kalte meg til å utfri Israels barn fra slaveri.4
Jeg kom tilbake til Egypt og ba Farao frigi Herrens folk, men i stedet økte han deres byrder. Herren sendte en rekke landeplager over egypterne, men Farao forherdet sitt hjerte og nektet fortsatt å frigi israelittene. Den siste landeplagen var en ødeleggelsens engel som drepte den førstefødte sønn i hver familie i Egypt. Israelittene ble beskyttet mot ødeleggelsens engel ved å smøre blodet fra et lytefritt lam på dørkarmen og holde seg innendørs. Gjennom meg innstiftet Herren påskehøytiden som en ordinans for å hjelpe israelittene å huske dette miraklet hvert år.5
Denne siste landeplagen fikk Farao til å gi etter og frigi israelittene. Men Farao forherdet senere sitt hjerte og sendte sine hærstyrker etter israelittene. Herren velsignet meg med kraft til å dele Rødehavet, og vi flyktet på tørr grunn mens havet slukte Faraos hær.6
Herren ledet oss gjennom ørkenen i en sky om dagen og en ildstøtte om natten. Han livnærte oss med vann, manna og vaktler.7
Jeg gikk opp på Sinai-fjellet, der jeg var i 40 dager og mottok de ti bud fra Herren. Da jeg kom tilbake fra fjellet, hadde israelittene vendt seg bort fra Gud og laget seg en gullkalv for å tilbe den. De var ikke lenger verdig til å motta loven Gud ga meg, så jeg knuste tavlene den var skrevet på. Jeg gikk tilbake til fjellet, hvor Herren ga meg den lavere lov som er oppkalt etter meg – Moseloven.8
I ørkenen åpenbarte Herren for meg planene for å bygge et tabernakel, eller bærbart tempel. Vi bar tabernaklet med oss på våre reiser, slik at vi kunne tilbe i det. I tabernaklet mottok folket ordinanser, og jeg talte med Herren “ansikt til ansikt, som når en mann taler med sin neste”.9 Herren viste meg også hvordan vi skulle lage paktens ark, en hellig relikvie som sto i den helligste delen av tabernaklet, Det aller helligste.10
Da Herren sendte “serafslanger” for å tukte israelittene, ble jeg befalt å lage en slange av kobber og løfte den høyt opp på en stang, slik at alle som ble bitt av slangene, kunne se på den og bli helbredet. Men på grunn av sin stolthet og fordi oppgaven var så enkel, var det mange som ikke ville se, og derfor omkom.11
Herren lot israelittene vandre i ørkenen i 40 år før de fikk slippe inn i det lovede land.12 Jeg kom ikke inn, men ble “tatt opp av Ånden” til Herren.13