Er vi forberedt?

Av president Thomas S. Monson

Family working together in the kitchen of their home. They are putting food into bottles.

I nærområdet der jeg en gang bodde og virket drev Kirken et fjærfeprosjekt, bemannet hovedsakelig av frivillige fra de lokale menighetene. Mesteparten av tiden var det et effektivt drevet prosjekt som forsynte biskopenes lagerhus med tusenvis av ferske egg og hundrevis av kilo med renset fjærfe. Ved noen anledninger innebar imidlertid det å være frivillig bybonde ikke bare blemmer i hendene, men også frustrasjon i hjerte og sinn.

Jeg vil for eksempel alltid huske den gangen vi samlet de unge mennene i Det aronske prestedømme for å gi prosjektet en vårrengjøring. Vår entusiastiske og energiske flokk møttes på prosjektet, og på en effektiv måte rykket de opp og samlet og brente store mengder ugress og rusk. I lyset av de glødende bålene spiste vi pølser og gratulerte oss selv med godt utført arbeid.

Det var imidlertid bare ett katastrofalt problem. Støyen og flammene forstyrret de 5000 skjøre verpehønene slik at de fleste av dem plutselig begynte å felle fjær og sluttet å legge egg. Etter det tolererte vi litt ugress slik at vi kunne produsere flere egg.

Ikke noe medlem av Kirken som har bidratt til å hjelpe de trengende, vil noensinne glemme eller beklage opplevelsen. Flid, sparsommelighet, selvhjulpenhet og å dele med andre er ikke noe nytt for oss.

Vi må huske at det beste lagersystemet ville være om hver familie i Kirken hadde et lager av mat, klær, og der det er mulig, andre livsnødvendigheter.

Selvsagt kan det komme tider da medlemmer trenger hjelp fra Kirken. Herrens lagerhus omfatter trofaste medlemmers tid, talenter, ferdigheter, medfølelse, innviede gaver og økonomiske midler. Disse ressursene er tilgjengelige for at biskopen skal kunne hjelpe mennesker i nød.

Vi oppfordrer innstendig alle siste-dagers-hellige til å være fremsynte når de planlegger, til å leve nøkternt og unngå overdrevent stor og unødvendig gjeld. Mange flere kunne ha ridd av stormen i sitt økonomiske liv om de hadde matvarelager og klær for ett år og var gjeldfrie. I dag ser vi at mange har fulgt dette rådet i motsatt rekkefølge: De har gjeld for minst et år og er fri for mat.

Jeg gjentar det som Det første presidentskap erklærte for noen år siden:

“Siste-dagers-hellige har i mange år blitt rådet til å forberede seg på dårligere tider ved å sette til side litt penger. Dette betyr ubeskrivelig mye for vår sikkerhet og vårt velvære. Hver familie har ansvar for å dekke sitt eget behov i den grad det er mulig.

Vi oppfordrer dere, hvor enn dere måtte bo i verden, til å forberede dere på dårligere tider ved å ta deres økonomiske situasjon opp til vurdering. Vi ber dere inntrengende om å være forsiktige med å bruke penger, og være disiplinerte når dere gjør innkjøp for å unngå gjeld. Betal gjelden så fort dere kan, og befri dere fra denne trelldommen. Spar litt penger regelmessig for gradvis å bygge opp en økonomisk reserve.”¹

Er vi forberedt på kriser i livet? Er våre ferdigheter perfeksjonert? Lever vi fremtidsrettet? Har vi vårt reservelager tilgjengelig? Er vi lydige mot Guds bud? Er vi lydhøre for profetenes læresetninger? Er vi forberedt på å gi av våre midler til de fattige, de trengende? Er vi ærlige med Herren?

Vi lever i en urolig tid. Ofte er fremtiden ukjent. Derfor er det nødvendig at vi forbereder oss på det uvisse. Når avgjørelsens time kommer, er forberedelsens time forbi.

Undervis fra dette budskapet

Ta hensyn til behovene til dem du besøker, og finn ut hvordan du kan hjelpe dem å bli mer selvhjulpne i arbeid, økonomi, oppbevaring av mat eller beredskap. Tenk på en ferdighet du kan dele med dem, for eksempel hagearbeid eller pengeforvaltning, som vil styrke dem til å følge president Monsons råd.

For forslag til hvordan du kan undervise ungdom og barn i dette budskapet, kan du se side 6.