Når vennene dine vil vite hvorfor
Jo bedre du forstår andre, jo bedre kan du hjelpe dem å forstå dine normer.
Som 17-åring i Arizona måtte Kathy R. ofte forklare for slektninger visse ting som hun som siste-dagers-hellig gjorde – eller ikke gjorde.
“Jeg snakket med min tante en gang,” sier Kathy. “Hun sa: ‘Din kirke lar deg ikke røyke eller drikke, ikke sant?’ Jeg fortalte henne at Kirken lærer at drikking og røyking ikke er bra, men at vår himmelske Fader gir meg frihet til å velge, og når jeg vet det jeg vet, velger jeg å ikke røyke eller drikke.”
Kathy forteller at i hennes tilfelle var dette et bedre svar enn å si: “Røyking og drikking er imot mine normer,” men noen ganger kan det være et helt passende svar.
“Min tante tror at kirkene tvinger folk til å være lydige, så da jeg forklarte at vi har handlefrihet, ble hun virkelig interessert i hva jeg hadde å si,” sier Kathy. “Da jeg forklarte at jeg hadde satt meg som mål å ikke røyke eller drikke, var hun villig til å støtte meg.”
Gjør omsorg til en del av det å dele
Slik Kathys erfaring viser, kan det bli lettere for deg å forklare Kirkens normer for andre hvis du begynner med å tenke etter hva du vet om personene du snakker med. Hva er grunnen til at de stiller spørsmål? Er de bare nysgjerrige på hva du tror på? Stiller de direkte spørsmål, og ønsker de et åpenhjertig svar, eller føler de seg frem i håp om at du vil forstå deres syn før de er villige til å stole på det du sier? Hva er de interessert i å høre?
Du vil kanskje få en tanke eller følelse fra Ånden om hva som ville være nyttig for dem. I så fall må du følge tilskyndelsen. Du trenger ikke sette i gang med en improvisert nadverdsmøtetale eller rote deg inn i en doktrinær krangel. Ha en avslappet tone. Bare forklar de åndelige målene du har satt deg og hvorfor du har gjort det.
Husk at det er helt greit å si ifra at du kanskje ikke har alle svarene, men du kan presentere dem for andre, for eksempel misjonærene, som kan hjelpe dem å finne det de leter etter.
Husk at det handler ikke om hva du ønsker å si, men om hva de er klare for å høre. Gi dere begge rom til å uttrykke det dere føler og rett og slett fortelle hva dere tror på. Bær ditt vitnesbyrd når det er hensiktsmessig, og la Den hellige ånd vitne om sannheten. Det er den beste måten å hjelpe andre å forstå hva normer er og hvorfor du følger dem. (Se 1 Nephi 10:17-19.)
Eksemplet som etterlevelse av evangeliet setter
Laurent B. fra Frankrike husker hvordan det føles å være den som stiller spørsmålene. Da han som 15-åring deltok på Kirkens møter for første gang, ble han imponert over hvor lykkelige medlemmene virket, ikke minst ungdommene.
“Jeg hadde mange spørsmål,” sier han. “I motsetning til elevene på skolen min, hverken røykte eller drakk de, og de unge mennene og kvinnene viste stor respekt for hverandre. Alle syntes å ha mål og mening, og det var veldig tiltrekkende for meg.”
Han ble venner med Jean-Michel L., 16, og søsteren Eva, 14. “De forklarte at Visdomsordet gir prinsipper for å leve sunt,” forteller Laurent. “De uttrykte sine følelser om kyskhet og forklarte at det er en befaling fra vår himmelske Fader, som vil at vi skal være trofaste ektemenn og hustruer i all evighet.
Ikke bare forklarte de normene sine for meg, men jeg kunne se at de etterlevde det de trodde på,” sier Laurent. “Når man holder budene, blir man lykkelig, og er man lykkelig, hjelper det andre å ønske å vite hvorfor man lever slik man gjør.”
Laurents erfaring lærte ham at det å fremsi en masse standardsvar ikke er den beste måten å dele det man vet med andre på. Den beste måten er å etterleve det man tror på. Og som skriftstedet sier: “Vær alltid beredt til å forsvare dere for enhver som krever dere til regnskap for det håp som bor i dere” (1 Peter 3:15).
Søndagsleksjoner
Denne månedens tema: Bud