Skjulte sår kan leges
Nesten alle dagens tenåringer vil komme i kontakt med pornografi innen de fyller 18 år. Foreldre, her er noen forholdsregler dere kan ta.
I det store slaget om byen Cumeni forteller Helaman om sine 2060 unge krigere som “kjempet desperat” mot sine fiender (Alma 57:19). Selv om “ikke en eneste én av dem [hadde] omkommet… var [det] heller ikke en eneste én som ikke hadde fått mange sår” (Alma 57:25). Mange av disse tenåringssoldatene ble så hardt såret at de besvimte på grunn av blodtap.
Disse unge krigerne kjempet en kamp som foreldrene ikke kunne kjempe for dem, og de kjempet fordi samfunnet deres hadde blitt angrepet. En tilsvarende katastrofal krig raser blant tenåringer i vår tid, av lignende grunner. Dagens foreldre kan ikke utkjempe de åndelige slagene for sine ungdommer, mer enn Ammons folk kunne. Men de kan lære å gjenkjenne de åndelige sårene denne krigen påfører dem, og bevæpne sine barn med kunnskapen og ressursene de trenger for å overleve.
La oss innse fakta
Noen studier viser at nær hundre prosent av dagens tenåringer vil bli eksponert for pornografi før de er ferdige med videregående skole, og de fleste av disse eksponeringene forekommer på Internett mens barnet gjør lekser.1 I 2008 rapporterte anslagsvis 9 av 10 unge menn og nesten en tredjedel av unge kvinner at de brukte pornografi.2 Gjennomsnittsalderen for eksponering og avhengighet er den samme: 11 år. Vi håper at disse tallene vil gå ned med evangeliets innflytelse, men forskning viser at siste-dagers-hellige “ikke er noe annerledes når det gjelder forekomst eller omfang av seksuell avhengighet.”3 Dessverre synes spørsmålet ikke lenger å være om våre barn vil bli utsatt for pornografi, men når og hvordan de vil takle det. Faktisk kan vi forvente at mange av våre unge vil bli såret i dette slaget. Men det betyr ikke at de vil gå til grunne.
I et forsøk på å beskytte sine barn kan foreldre bli for opptatt av gjøre og ikke gjøre med hensyn til Internett-sikkerhet. Mark Butler, professor i familieliv ved Brigham Young University, erkjenner betydningen av å sikre vårt hjem og vår familie, men legger til at disse “teknologiske løsningene bare er en liten del av løsningen. Det viktigste skjold er det vi setter foran vårt hjerte, og dette åndelige skjoldet dannes og anvendes i hjemmet.”4 Selv om Internett-blokkeringer og familiens regler for datamaskiner er viktige og nyttige, utvikler pornografiavhengighet seg ofte utenfor hjemmet på offentlige biblioteker, hjemme hos venner eller i WiFi-soner, der nettet kanskje ikke har like mange hindringer.
Eldste D. Todd Christofferson i De tolv apostlers quorum har sagt: “Som reaksjon har man fokusert på å innføre mer og strengere regulering. Kanskje dette kan hindre noen i prinsippløs adferd, men andre vil ganske enkelt bli mer kreative i sin omgåelse. Det vil aldri være tilstrekkelig mange dyktig utformede regler til å forutse og dekke enhver situasjon… Når alt kommer til alt, er det bare et indre moralkompass hos den enkelte som effektivt kan behandle de dypeste årsaker så vel som symptomer på sosialt forfall.”5 Når alt kommer til alt, er det beste forsvar du kan gi din ungdom, et ønske om et dydig liv.
Avhengighetens kjennetegn
Vi vil aldri være i stand til å misbruke vår fysiske kropp uten også å skade vår ånd, og den slags skade etterlater alltid åndelige arr.
Observante foreldre kan være i stand til å oppdage pornografiavhengighet ved å se etter følgende tegn. En liten advarsel: Disse tegnene indikerer ikke nødvendigvis pornografiavhengighet. Hvis tenåringen din viser noe av denne adferden, indikerer dette et dypere problem som kan omfatte stoffmisbruk, pornografiavhengighet, mobbing eller noe annet. Uavhengig av årsak kan du bruke disse tegnene som et signal til å innlede en kjærlig dialog med barna for å finne ut hva som er galt, og eventuelt gripe inn.
Redusert selvbilde
Ungdom som sliter med pornografi, opplever ofte ødeleggende skam som eroderer deres selvbilde. Noen av tegnene på tap av selvbilde omfatter dårlige resultater på skolen, dårlig motivasjon for aktiviteter og mangel på disiplin med hensyn til gode helsevaner eller søvnmønstre.
Sosial tilbaketrekning
Pornografiavhengighet trives i hemmelighet, og du kan oppleve at tenåringen trekker seg mer bort fra familietid og sosiale aktiviteter. Dette er den vanligste indikatoren på et problem med pornografi. Tenåringer som tilbringer uforholdsmessig mye tid på rommet sitt med døren låst, og som isolerer seg fra andre, er kanskje ikke bare sjenert. Selv når de er med i sosiale situasjoner, har ofte disse tenåringene vansker i samspill med andre. Isolasjonen blir mer uttalt etter hvert som avhengigheten blir dypere, og tenåringer viser ofte sinne når deres privatliv blir invadert. De som sliter med pornografi, utvikler et forvrengt syn på sin egen verdi og andres dyd, og de trekker seg bort fra personer de forestiller seg er mer dydige fordi de føler seg uverdige, skamfulle og hyklerske.
Depresjon
Depresjon er et tveegget sverd fordi den kan være både et symptom på og en utløser for avhengighet. Stadige uttrykk for håpløshet, insisterende negativitet og innrømmelse av hjelpeløshet kan alt sammen være tegn på depresjon. Tenåringer som spøker om selvmord, tilkjennegir depresjon. Andre tegn på depresjon omfatter å spise mer eller mindre enn vanlig, søvnløshet eller at man sover for mye, og fysisk utmattelse – i utgangspunktet alt som kan anses som ekstrem adferd.
Andre tegn på omgang med pornografi omfatter økt sinne, uærlighet, stolthet og ubehag eller kjedsomhet i åndelige sammenhenger.
Vi kan ikke ramse opp alle tegn på pornografiavhengighet. Foreldre kan best måle hvorvidt tenåringene er tilstrekkelig rustet mot pornografi når de fører en åpen dialog med dem om seksualitet og deres følelsesmessige og åndelige helse.
Barnet mitt er avhengig. Hva nå?
Eldste M. Russell Ballard i De tolv apostlers quorum sa: “Uansett hvilken vanedannende sirkel man er fanget i, finnes det alltid håp” på grunn av Jesu Kristi forsoning.6
I bunn og grunn er “all avhengighet forstyrrede mestringsstrategier”, sier professor Butler. Barn som ikke har lært hvordan man skal forholde seg til skyldfølelse, skam, sorg eller smerte, vil ofte vende seg til vanedannende adferd for å døyve sine negative følelser. Selv mindre alvorlige følelser som stress, kjedsomhet, eller ensomhet kan føre til vanedannende adferd hvis barnet ikke forstår hvordan de kan takles.
Foreldre kan hjelpe sine barn å utvikle gode mestringsstrategier ved å vise denne adferden selv. Følgende spørsmål kan hjelpe deg å vurdere dine egne mestringsstrategier: Isolerer du deg når du er stresset, sliten eller fortvilet? Bruker du underholdning til å unnslippe problemene dine, istedenfor å gjøre noe med dem? Viser du at den sunneste måten å løse problemer på er å stole på vår himmelske Fader, Frelseren og dine relasjoner med andre?
Barn må lære å gjenkjenne tegnene på åndelige sår som sorg, skyld og smerte, slik at de kan gjøre sine smerter til læringserfaringer. Emosjonell smerte er ikke negativ. Alma den yngre beskriver smerten av sine synder som “intens” og “bitter” (Alma 36:21), Peter “gråt bittert” etter at han hadde fornektet Frelseren (Lukas 22:62), og Zeezrom ble plaget “på grunn av [sin] ugudelighet” (Alma 15:3). Du kan hjelpe dine barn å lære å forholde seg til smerte, ikke som en fryktelig følelse å unngå, men som en lærer som kan føre til fantastisk vekst. Alma, Peter og Zeezrom brukte alle smertene av sine synder til å anspore dem til omvendelse, og de ble trofaste ambassadører for evangeliet. Ditt eksempel og din veiledning kan hjelpe barna å lære å verdsette omvendelse fremfor avhengighet.
President Dieter F. Uchtdorf, annenrådgiver i Det første presidentskap, har sagt: “Det er en viktig forskjell mellom sorg over synd som fører til omvendelse, og sorg som fører til fortvilelse.
Apostelen Paulus sa at “bedrøvelsen etter Guds sinn virker omvendelse til frelse… Men verdens bedrøvelse virker død” [2 Korinterbrev 7:10; uthevelse tilføyd]. Bedrøvelse etter Guds sinn inspirerer til forandring og håp ved Jesu Kristi forsoning. Verdslig sorg river oss ned, slukker håp og overtaler oss til å gi etter for ytterligere fristelse…
Sann omvendelse handler om forandring, ikke tortur eller pine. Ja, inderlig anger og ekte samvittighetsnag for ulydighet er ofte smertefulle og svært viktige trinn i den hellige omvendelsesprosessen. Men når skyldfølelse fører til selvforakt eller hindrer oss i å reise oss, hindrer den vår omvendelse istedenfor å fremme den.”7
Dine barn vil være i stand til å holde ut gjennom sine åndelige sår når de kan se for seg og håpe på et dydig liv. Dette perspektivet bygges opp ved hjelp av inderlig bønn og oppriktig skriftstudium på daglig basis.8 Professor Butler råder foreldre: “I kraft av ditt eksempel kan du skape et overbevisende bilde av den glede, fred og lykke som et dydig liv vil gi. Det er en lang reise mellom ønsket om et dydig liv og å oppnå det, men ønsket er spiren.” Det kan ta en stund for ønsket om dyd å vokse. “Det naturlige menneske er en meget utholdende skapning, og tar ofte lang tid å kaste ut,” sier professor Butler. Og selv om ordet avhengighet ikke fjerner ansvar for valg, betyr det at flere ondartede vaner ofte trenger tålmodig og vedvarende intervensjon (for eksempel Kirkens program for å overvinne avhengighet) for å kunne overvinnes.
Håp forut
I likhet med Helamans krigere, viser våre ungdommer ofte “stort mot” i møte med ondskap (Alma 56:45). Akkurat som disse krigerne i Mormons bok stolte på foreldrenes tro, må også vi kommunisere vårt vitnesbyrd om og hengivenhet til evangeliet slik at våre ungdommer kan si: “Vi tviler ikke på at våre mødre [og fedre] visste det” (Alma 56:48). Herren har lovet: “Jeg vil utkjempe deres slag” (L&p 105:14). Når våre ungdommer utøver tro på Jesu Kristi forsoning, vil de bli “så mektige at de har makt til befrielse” (1 Nephi 1:20).