Derfor elsker jeg Mormons bok

Steve Rahawi, California, USA

illustration of man reading a book at his bed

For nesten 30 år siden kjørte jeg til Utah for første gang. Jeg hadde levd et svært ukristelig liv, men ønsket å forandre meg. Jeg visste bare ikke hvordan.

Om kvelden på min andre dag i Utah stoppet jeg ved et motell i en liten by sør i Utah. Da damen på kontoret ga meg en romnøkkel, spurte jeg om hun var siste-dagers-hellig. Hun svarte muntert: “Ja, det er jeg.” Strålende la hun til: “Har du lest den fantastiske boken vår, Mormons bok?” Både overrasket og interessert fortalte jeg henne at det hadde jeg ikke.

“Det ligger et eksemplar på rommet ditt,” fortsatte hun. “Det er ingenting spennende for deg her i byen, så du kan like gjerne bli kjent med denne fantastiske boken.”

Jeg takket henne og bar bagasjen til rommet. Da jeg kom inn, så jeg en rødbrun pocketbok med tittelen Mormons bok på nattbordet.

Jeg åpnet boken på slump nær midten og leste noen få vers, men ble fullstendig tom i hodet. Jeg forsto ingenting. Skuffet la jeg fra meg boken og gikk ut fra rommet med en følelse av tomhet. Jeg kjørte rundt til jeg fant en bar – et mørkt og stygt sted. Jeg gikk inn og følte meg umiddelbart ulykkelig, ensom og håpløs. Jeg sto der i noen minutter, for så å snu meg og gå ut, fast bestemt på aldri igjen å kaste bort et øyeblikk av livet mitt i en bar.

Oppkvikket gikk jeg tilbake til motellrommet og tok opp Mormons bok. Jeg knelte for Herren, som jeg visste lite om, og bønnfalt ham om å ha barmhjertighet med meg. Jeg ba ham om tilgivelse for rotet jeg hadde skapt i livet mitt, og om å hjelpe meg å forstå det jeg leste i Mormons bok, om å få vite om Joseph Smith var en sann profet og om mormonkirken var noe for meg.

Jeg åpnet boken ærbødig og leste det første verset jeg så: “Jeg fryder meg over klarhet, jeg fryder meg over sannhet, jeg fryder meg i min Jesus, for han har forløst min sjel fra helvete” (2 Nephi 33:6). Mitt hjerte brant og tårene rant. Ordene skilte seg ut med et fantastisk lys av håp – et lys fra Jesus Kristus som inviterte meg til å komme til ham.

Jeg gråt og knelte igjen i bønn og bønnfalt Herren om å lede an. Så åpnet jeg boken igjen og begynte å lese første kapittel av 1 Nephi. Jeg ble fylt med ærefrykt over den uovertrufne kraften, renheten og sannheten i Nephis ord og vitnesbyrd. Jeg leste til to om natten, og Herren åpnet min forståelse mens jeg leste.

Seks måneder senere ble jeg døpt som medlem av denne fantastiske, sanne Kirken. Jeg vet at Herren velsignet meg med å finne og lese Mormons bok – boken som fastslo min tro og mitt vitnesbyrd om Jesus Kristus.

På motellrommet så jeg en rødbrun pocketbok med tittelen Mormons bok.