Arbeidet med å frelse sjeler før og nå
Av eldste L. Whitney Clayton
i De syttis presidentskap
De fem ansvarsområdene i arbeidet med å frelse sjeler er ikke noe nytt for denne evangelieutdeling. De ble undervist og praktisert på Mormons boks tid.
Idet han talte om de siste dager og den åpenbarte sannhet som da ville oversvømme verden, profeterte Nephi at folket “skal… komme til kunnskap om sin Forløser og om sannheten i hans lære, så de kan vite hvordan de kan komme til ham og bli frelst” (1 Nephi 15:14; se også Moses 7:62). Som oppfyllelse av Nephis profeti ønsker Kirken i dag å hjelpe menn og kvinner over hele jorden å lære om og bygge sitt liv på Frelserens lære, slik at de kan komme til ham og gå på veien til frelse.
Levende profeter og apostler lærer oss at “medlemmer av Jesu Kristi Kirke sendes ut ‘for å arbeide i hans vingård med å frelse menneskenes sjeler’ (L&p 138:56). Dette frelsesarbeidet omfatter medlemsmisjonær-arbeidet, arbeidet med å holde på nye medlemmer, reaktivisering av mindre aktive medlemmer, tempelarbeid og slektshistorie, og undervisning i evangeliet.”1
Mormons bok viser at Kirkens medlemmer i oldtiden også la vekt på “misjonærarbeidet, arbeidet med å holde på nye medlemmer, reaktivisering av mindre aktive medlemmer, tempelarbeid og slektshistorie, og undervisning i evangeliet.” Det faktum at disse essensielle medlemsoppgavene forblir konstante gjennom alle evangelieutdelinger er et sterkt bekreftende vitnesbyrd om at Gud er uforanderlig og at han elsker alle sine barn, uansett hvor og når de har levd.
Misjonærarbeid
Mormons bok underviser tydelig læren som er grunnlaget for misjonærarbeidet. Nephi skrev for eksempel at “hvis dere følger Sønnen av hele deres hjerte, ikke viser falskhet og hykleri for Gud, men med ærlig hensikt omvender dere fra deres synder og vitner for Faderen at dere er villige til å påta dere Kristi navn ved dåp, ja, ved å følge deres Herre og Frelser ned i vannet i overensstemmelse med hans ord, se, da skal dere motta Den Hellige Ånd. Ja, da kommer dåpen med ild og med Den Hellige Ånd” (2 Nephi 31:13; se også 3 Nephi 11:31-40; 27:13-22).
Dermed er det ingen overraskelse at det finnes gripende beretninger om misjonærarbeid i Mormons bok. For eksempel nektet hver av Mosiahs sønner å påta seg ansvaret som nephittenes konge, og i stedet dro de til Nephis land for å forkynne evangeliet for lamanittene, som var nephittenes bitre fiender. Misjonen varte i rundt 14 år, og tusenvis sluttet seg til Kirken som konvertitter. (Se Mosiah 28; Alma 17-27.)
Etter eksemplet på misjonærarbeid i Mormons bok, gjør Kirken i dag en misjonærinnsats uten sidestykke i dens historie.
Holde på nye medlemmer
Nephi skrev også om å oppmuntre nye medlemmer til å holde seg aktive i evangeliet slik at de kan få evig liv:
“Etter at dere er kommet inn på denne snevre og smale sti, vil jeg spørre om alt er gjort? Se, jeg sier dere, nei, for dere er ikke kommet så langt uten ved Kristi ord, ved urokkelig tro på ham og ved å stole fullt og fast på hans fortjeneste, han som er mektig til å frelse.
Derfor må dere streve fremover med standhaftighet i Kristus og ha et fullkomment, klart håp og kjærlighet til Gud og alle mennesker. Hvis dere derfor strever fremover, nyter Kristi ord og holder ut til enden, se, så sier Faderen: Dere skal få evig liv” (2 Nephi 31:19-20).
Kirkens ledere på Mormons boks tid traff konkrete tiltak for å hjelpe nye medlemmer å holde seg på den snevre og smale sti. Etter å ha sett vår tid og med kunnskap om at vi ville oppleve tilsvarende utfordringer (se Mormon 8:35), skrev Moroni om noe av det de gjorde for å hjelpe nye medlemmer å holde seg trofaste mot sine pakter:
“Og etter at de var blitt mottatt til dåp og ble påvirket av og renset ved Den Hellige Ånds kraft, ble de regnet blant Kristi kirkes folk, og deres navn ble skrevet ned, så de kunne bli husket og næret ved Guds gode ord for å holde dem på den rette vei, for stadig å holde dem våkne i bønn og la dem bare stole på det Kristus hadde gjort, han som var deres tros opphavsmann og fullender.
Og kirkens medlemmer kom ofte sammen for å faste og for å be og for å tale med hverandre om sine sjelers velferd” (Moroni 6:4-5).
Den moderne kirke følger Mormons boks mønstre for å holde på nye medlemmer i våre menighetsråd, prestedømsquorumer og andre organisasjoner.2
Aktivisering av mindre aktive medlemmer
Mot slutten av sin tjeneste var Alma svært bekymret for den åndelige velferden til en gruppe dissentere fra Kirken som kalte seg zoramitter. Mormons bok forteller at han igjen begynte “å føle seg syk i hjertet på grunn av folkets synder.
For det voldte Alma stor sorg å høre om den synd som ble begått av hans folk. Derfor voldte det ham stor sorg i hjertet at zoramittene hadde skilt lag med nephittene” (Alma 31:1-2).
Alma organiserte en innsats for å vinne tilbake zoramittene. Han valgte trofaste ledsagere og ba for seg selv og for sine ledsagere i arbeidet om at Gud måtte “trøste deres sjeler i Kristus”, gi dem styrke til å tåle de plager som deres arbeid ville medføre, og hjelpe dem “å lykkes med å bringe [zoramittene ] tilbake til [Faderen] i Kristus” (Alma 31:32, 34). Deretter ga han sine ledsagere prestedømsvelsignelser, og de begynte sitt arbeid (se Alma 31:36).
Da den oppstandne Herre selv utførte tjeneste blant innbyggerne i Bountiful, lærte han sine utvalgte disipler at de stadig måtte arbeide for å redde dem som hadde kommet bort fra den snevre og smale sti. Han sa: “For slike skal dere fortsette å betjene, for dere vet ikke om de vil vende tilbake, omvende seg og komme til meg av hele sitt hjerte, og jeg skal helbrede dem. Og dere skal være et middel til å bringe dem frelse” (3 Nephi 18:32).
Den moderne kirkes innsats for på nytt å tenne troen til mindre aktive medlemmer, gjenspeiler Frelserens og profetenes læresetninger som er nedtegnet i Mormons bok.
Tempelarbeid og slektshistorie
Etter at nephittene skilte lag med lamanittene, bygde de et tempel. Nephi skrev: “Og jeg, Nephi, bygget et tempel, og jeg konstruerte det på samme måte som Salomos tempel, men det ble ikke bygget av så mange kostelige ting, for de fantes ikke i landet. Derfor kunne det ikke bygges likedan som Salomos tempel, men det var konstruert på samme måte som Salomos tempel, og håndverksmessig var det overmåte fint” (2 Nephi 5:16).
Mormons bok forteller at Jakob, kong Benjamin, Alma og Amulek alle underviste i templer (se Jakobs bok 1:17; Mosiah 1:18; Alma 16:13). Bøkene Alma og Helaman nevner flere templer blant folket (se Alma 16:13; Helaman 3:9).
Frelseren valgte templet i Bountiful som stedet hvor han skulle vise seg blant de overlevende nephittene og lamanittene etter sin oppstandelse (se 3 Nephi 11:1). Han sørget også for at folket ble undervist i læren som ligger til grunn for slektshistorisk arbeid. Han siterte Malaki angående Elijahs komme i de siste dager, og sa:
“Se, jeg sender dere Elijah, profeten, før Herrens dag kommer, den store og forferdelige.
Og han skal vende fedrenes hjerte til barna og barnas hjerte til deres fedre, så jeg ikke skal komme og slå jorden med en forbannelse” (3 Nephi 25:5-6).
Mormons bok henviser ofte til å føre slektshistorier. Lehi sendte sine sønner tilbake til Jerusalem for å hente messingplatene, som inneholdt “jødenes opptegnelse og en slektshistorie over [hans] forfedre” (1 Nephi 3:3). Ethers bok gir oss navnene på etterfølgende regenter og, om nødvendig, deres søsken og barn, noe som viser at omfattende slektshistoriske opptegnelser ble ført blant folket.
Kirkens verdensomspennende tempelarbeid og slektshistorietiltak er i samsvar med læresetningene i Mormons bok.
Undervisning i evangeliet
Jesu Kristi evangelium undervises gjennom hele Mormons bok. Kanskje disse ordene fra Nephi fanger ånden av denne trofaste undervisningen og dens hellige hensikt: “Vi taler om Kristus, vi gleder oss i Kristus, vi forkynner om Kristus, vi profeterer om Kristus, og vi skriver i overensstemmelse med våre profetier så våre barn kan vite hvilken kilde de kan se hen til for å få forlatelse for sine synder” (2 Nephi 25:26).
Mange av de store læresetningene i Mormons bok kommer fra foreldre som underviser sine barn. Tenk på Lehi som lærer Jakob at det er en “motsetning i alle ting” (2 Nephi 2:11), eller Alma som lærer Corianton at “ugudelighet har aldri vært lykke” (Alma 41:10), eller de unge krigerne som ble lært av sine mødre “at hvis de ikke tvilte, ville Gud befri dem” (Alma 56:47).
De fem ansvarsområdene i arbeidet med å frelse sjeler er ikke noe nytt for verden i denne evangelieutdeling. De ble undervist og praktisert på Mormons boks tid, og har alltid vært en del av “sannheten i [Kristi] lære” (1 Nephi 15:14).
Illustrasjoner: Dan Burr