Menn og kvinner og prestedømskraft

Av eldste M. Russell Ballard

i De tolv apostlers quorum

Fra en tale holdt under en andakt ved Brigham Young University 20. august 2013. Du finner hele teksten på engelsk på speeches.byu.edu.

La oss aldri glemme at vi er sønner og døtre av Gud, like i hans øyne, men med forskjellige oppgaver og evner tildelt av ham, og med tilgang til hans prestedømskraft.

Min bestefar, eldste Melvin J. Ballard (1873-1939), som var medlem av De tolv apostlers quorum, lå på sykehus med leukemi i sluttstadiet i 1939. Min far, som satt ved bestefars seng, fortalte meg at bestefar presset seg opp i sengen, så seg rundt i sykehusrommet som om han talte til en forsamling, og sa tydelig: “Og fremfor alt annet, brødre, la oss tenke klart.”

Mens du leser dette, må du huske på og tenke klart med hensyn til de grunnleggende læresetninger som omfatter den kjærlighet vår himmelske Fader har til sine døtre, som er verdifulle og helt nødvendige for Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige. Jeg tror det er noen sannheter som både kvinner og menn trenger å forstå om den avgjørende rolle kvinner har i å styrke og bygge opp Guds rike på jorden.

Vi er høyt avholdte åndebarn, sønner og døtre av vår himmelske Fader. Vi levde sammen med ham i vår førjordiske tilværelse. For å kunne “tilveiebringe mennesket udødelighet og evig liv” (Moses 1:39), utarbeidet vår himmelske Fader en plan for å hjelpe sine barn å nå sitt høyeste potensial.

Det finnes dem som stiller spørsmål ved kvinners plass i Guds plan og i Kirken. Jeg har blitt intervjuet tilstrekkelig av nasjonale og internasjonale medier til å vite at de fleste journalister jeg har hatt å gjøre med, har hatt forutinntatte oppfatninger om dette emnet. Mange har stilt spørsmål som antyder at kvinner er annenrangs medlemmer av Kirken. Ingenting kunne vært lenger unna sannheten.

La meg foreslå fem viktige poenger å grunne og tenke klart på med hensyn til dette viktige emnet.

1. Faderen og Sønnen ønsker vår opphøyelse.

Vår himmelske Fader skapte både kvinner og menn, som er hans åndedøtre og -sønner. Dette betyr at kjønn er evig. Planen hans er utformet for å hjelpe alle som velger å følge ham og hans Sønn Jesus Kristus, å oppnå sine mål som arvinger til evig liv.

Vår himmelske Fader og hans Sønn er fullkomne. De er allvitende og forstår alle ting. Videre er deres håp for oss fullkomne. Deres gjerning og herlighet er å se sine barn opphøyet.

Hvis vår endelige opphøyelse er deres viktigste mål og hensikt, og hvis de er allvitende og fullkomne, da forstår de ganske sikkert best hvordan de kan forberede, undervise og lede oss slik at vi har størst sjanse til å kvalifisere oss til opphøyelse. Vår Fader i himmelen vet alt, forutser alt og forstår alt. Hans forstand, hans visdom og hans kjærlighet til oss er fullkommen. Vi kan sikkert være enige i at vår himmelske Fader og hans Sønn vet hvilke muligheter Guds sønner og døtre trenger for best mulig å forberede den menneskelige familie for evig liv.

Hver av oss har anledning til å velge om vi vil tro at Gud er vår Far, at Jesus er Kristus og at de har en plan for å hjelpe oss å vende hjem til seg. Dette krever selvfølgelig tro. Våre vitnesbyrd, vår fred i sinnet og vår trivsel begynner med villighet til å tro at vår Fader i himmelen faktisk vet best.

2. Kirken ledes ved hjelp av prestedømsnøkler.

Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige er Herrens kirke, og hans kirke blir ledet ved prestedømsmyndighet og prestedømmets nøkler. “Prestedømsnøkler er den myndighet Gud har gitt prestedømsledere til å lede, kontrollere og styre bruken av hans prestedømme på jorden. Bruken av prestedømsmyndighet styres av dem som har disse nøklene (se L&p 65:2; 81:2; 124:123)… [og] har rett til å presidere over og lede Kirken innenfor et myndighetsområde.”¹

De som har prestedømsnøkler, gjør det mulig for alle som arbeider trofast under deres ledelse, å utøve prestedømsmyndighet og ha tilgang til prestedømmets kraft. Alle menn og alle kvinner virker i Kirken under ledelse av dem som har nøkler.²

Jeg vil gjenta noe jeg uttalte på generalkonferansen i april 2013: “I vår himmelske Faders store prestedøms-begavede plan har menn det unike ansvar å forvalte prestedømmet, men de er ikke prestedømmet. Menn og kvinner har forskjellige, men like verdsatte roller. Akkurat som en kvinne ikke kan unnfange et barn uten en mann, så kan ikke en mann fullt ut utøve prestedømmets kraft for å etablere en evig familie uten en kvinne… I et evig perspektiv er både formeringsevne og prestedømskraft delt av mann og hustru.”³

Hvorfor blir menn – og ikke kvinner – ordinert til embeder i prestedømmet? President Gordon B. Hinckley (1910-2008) forklarte at det var Herren, ikke et menneske, “som bestemte at menn i Hans kirke skulle ha prestedømmet,” og som utrustet kvinner med “evner som utfyller denne store og vidunderlige organisasjonen som er Kirken og Guds rike.”⁴ Herren har ikke åpenbart hvorfor han har organisert sin kirke slik han har.

Denne saken, i likhet med mange andre, kommer kommer an på vår tro. Tror vi at dette er Herrens kirke? Tror vi at han har organisert den i henhold til sine hensikter og sin visdom? Tror vi at hans visdom langt overgår vår egen? Tror vi at han har organisert sin kirke på en måte som ville være til størst mulig velsignelse for alle hans barn, både hans sønner og hans døtre?

Jeg vitner om at disse tingene er sanne. Jeg vitner om at dette er Herrens kirke. Kvinner er helt nødvendige for Kirkens ledelse og arbeid gjennom tjeneste som ledere i Hjelpeforeningen, Unge kvinner og Primær, gjennom tjeneste som lærere, heltidsmisjonærer og tempelarbeidere, og ikke minst i hjemmet, der den viktigste undervisningen i Kirken finner sted.

La oss ikke glemme at omtrent halvparten av all undervisning i Kirken gjøres av søstre. Mye av lederskapet er det våre søstre som står for. Mange tjenestemuligheter og aktiviteter planlegges og ledes av kvinner. Kvinners deltagelse i menighets- og stavsråd og rådsforsamlinger ved Kirkens hovedkvarter gir nødvendig innsikt, visdom og balanse.

I mer enn 20 år har jeg undervist om viktigheten av rådsforsamlinger, herunder den viktige deltagelsen av kvinnelige ledere. Jeg er klar over at noen menn, heriblant noen prestedømsledere, ennå ikke har sett lyset, og fremdeles ikke inkluderer våre kvinnelige ledere i fullt samarbeid i menighets- og stavsråd. Jeg er også klar over at noen menn undertrykker kvinner og i noen sjeldne tilfeller er skyldig i å mishandle kvinner. Dette er avskyelig i Guds øyne. Jeg er sikker på at menn som nedverdiger kvinner på noen måte, vil bli stilt til ansvar overfor Gud for sine handlinger. Enhver prestedømsleder som ikke involverer sine kvinnelige ledere med full respekt og inkludering, hedrer og foredler ikke de nøkler han har mottatt. Hans kraft og innflytelse vil bli svekket inntil han lærer Herrens veier.

Søstre, selv om deres innspill er viktige og velkommen i effektive råd, må dere være forsiktig med å anta en rolle som ikke er deres. De mest vellykkede menighets- og stavsråd er de hvor prestedømslederne stoler på sine kvinnelige ledere og oppmuntrer dem til å bidra til diskusjonene, og hvor kvinnelige ledere fullt ut respekter og støtter de vedtak rådet har gjort under ledelse av prestedømsledere som har nøkler.

3. Menn og kvinner er likeverdige i Guds øyne.

Menn og kvinner er likeverdige i Guds og Kirkens øyne, men det betyr ikke at de er identiske. Menn og kvinners ansvar og guddommelige gaver er forskjellige i beskaffenhet, men ikke i betydning eller innflytelse. Gud ser ikke på noe kjønn som bedre eller viktigere enn det andre. President Hinckley har sagt til kvinner at “vår evige Fader… aldri har ment at dere skal være mindre enn kronen på hans skaperverk.”⁵

Noen blir forvirret og klarer ikke å tenke klart når de sammenligner menn og kvinners oppgaver.

Jeg har vært omgitt av kvinner hele mitt liv. Jeg har tre søstre. (Jeg var den eneste gutten.) Jeg har fem døtre, 24 (kvinnelige) barnebarn og 19 (kvinnelige) oldebarn. Og jeg har naturligvis vært velsignet gjennom 63 års ekteskap med min hustru Barbara. Jeg lærte for lenge siden å høre på henne. Jeg lærte at når hun sa at hun hadde tenkt på noe, eller hadde sterke følelser om en sak knyttet til familien, var det best at jeg fulgte med, fordi hun i nesten hvert eneste tilfelle var inspirert. Jeg vet av erfaring hvordan unge voksne søstre og unge mødre noen ganger føler seg, og noen tviler på sitt egenverd og sin evne til å bidra. Men jeg kan vitne om at når deres tanker og bønner vender seg til himmelen, vil de bli velsignet med styrke og overbevisning om at Faderen og Sønnen forstår deres følelser.

Kvinner kommer til jorden med unike åndelige gaver og tilbøyeligheter. Dette gjelder ikke minst det som angår barn og familier og andres velvære og omsorg.

Menn og kvinner har forskjellige gaver, forskjellige sterke sider og forskjellige synspunkter og tilbøyeligheter. Det er en av de fundamentale grunnene til at vi trenger hverandre. Det trengs en mann og en kvinne for å skape en familie, og det trengs menn og kvinner til å utføre Herrens arbeid. En mann og hustru som samarbeider i rettferdighet, utfyller hverandre. La oss være forsiktige så vi ikke forsøker å tukle med vår himmelske Faders plan og hensikter i vårt liv.

4. Alle Guds barn har tilgang til prestedømsvelsignelser.

Når menn og kvinner drar til templet, blir begge begavet med den samme kraft, som er prestedømmets kraft. Selv om prestedømmets myndighet ledes ved prestedømsnøkler, og prestedømmets nøkler bare innehas av verdige menn, er prestedømmets kraft og velsignelser tilgjengelig for alle Guds barn.

President Joseph Fielding Smith (1876–1972) forklarte: “Prestedømmets velsignelser ikke er begrenset kun til menn. Disse velsignelsene øses også ut… over alle Kirkens trofaste kvinner… Herren tilbyr sine døtre enhver åndelig gave og velsignelse som kan oppnås av hans sønner.”⁶

De som har gått ned i dåpens vann og senere mottatt sin begavelse i Herrens hus, er kvalifisert for dyrebare og fantastiske velsignelser. Begavelsen er bokstavelig talt en gave av kraft. Alle som går inn i Herrens hus, forretter prestedømmets ordinanser.

Vår Fader i himmelen er raus med sin kraft. Alle menn og alle kvinner har tilgang til denne kraft for å få hjelp i sitt eget liv. Alle som har inngått hellige pakter med Herren og som overholder disse paktene, er berettiget til å motta personlig åpenbaring, bli velsignet ved englers betjening og ha samfunn med Gud, og motta fylden av evangeliet og til slutt å bli arvinger sammen med Jesus Kristus til alt vår Fader har.

5. Kirken trenger kvinners innspill og tro.

Vi trenger mer av kvinners særegne, innflytelsesrike synspunkter og tro. Vi trenger at de tilegner seg læren og forstår hva vi tror på, slik at de kan bære vitnesbyrd om sannheten i alle ting – enten disse vitnesbyrdene bæres rundt et bål på Unge kvinners leir, på et vitnesbyrdsmøte, i en blogg eller på Facebook. Bare trofaste siste-dagers-hellige kvinner kan vise verden hvordan Guds kvinner som har inngått pakter, ser ut og hva de tror.

Ingen av oss har råd til å stå og se på mens Guds hensikter blir redusert og skjøvet til side. Jeg oppfordrer spesielt søstre over hele Kirken til å søke himmelens veiledning for å få vite hva de kan gjøre for å la sine innspill i tro og sitt vitnesbyrd bli hørt. Generalautoritetene og de søstre som er funksjonærer på generalplan, kan ikke klare det alene. Heltidsmisjonærene kan ikke klare det alene. Ledere i prestedømmet og hjelpeorganisasjonene kan ikke klare det alene. Vi må alle forsvare vår Fader i himmelen og hans plan. Vi må alle forsvare vår Frelser og vitne om at han er Kristus, at hans Kirke er gjenopprettet på jorden og at det finnes noe slikt som riktig og galt.

Hvis vi skal ha mot til å si vår mening og forsvare Kirken, må vi først forberede oss ved å studere evangeliets sannheter. Vi må befeste vårt eget vitnesbyrd ved flittig daglig skriftstudium og ved å påberope oss Moronis løfte om at vi kan “vite sannheten i alle ting” (Moroni 10:5) hvis vi søker det gjennom ydmyk bønn og studium.

Ikke bruk tid på å prøve å overhale eller justere Guds plan. Vi har ikke tid til det. Det er meningsløst å prøve å finne ut hvordan vi kan organisere Herrens kirke annerledes. Herren er denne kirkes overhode, og vi følger hans ledelse. Både menn og kvinner trenger sterkere tro og vitnesbyrd om vår Herre Jesu Kristi liv og forsoning og økt kunnskap om hans læresetninger. Vi trenger et klart sinn slik at Den hellige ånd kan lære oss hva vi skal gjøre og hva vi skal si. Vi trenger å tenke klart i denne verden som er full av forvirring og manglende respekt for det som er av Gud.

Søstre, deres innflytelsessfære er unik – en som ikke kan kopieres av menn. Ingen kan forsvare vår Frelser med mer overbevisning eller kraft enn dere – Guds døtre som har en slik indre styrke og overbevisning. Kraften i en omvendt kvinnes røst er grenseløs, og Kirken trenger deres røster nå mer enn noensinne.

Jeg gir dere mitt vitnesbyrd om at vi lever i en tid da vi må stå i sammen – menn og kvinner, unge menn og unge kvinner, gutter og jenter. Vi må stå frem for vår himmelske Faders plan. Vi må forsvare ham. Han blir skjøvet til side. Vi kan ikke stå passivt og se på som medlemmer Kirken, og tillate at det fortsetter å skje uten å være modige nok til å la vår røst bli hørt.

Måtte Gud velsigne oss med mot til å studere evangeliets enkle sannheter og deretter dele dem med andre ved enhver anledning vi får.