Skriftene under stjernene
“Ånden vil vitne, og dypt i mitt sinn vil jeg vite at Skriften er sann” (Barnas sangbok, 66).
Da jeg var ung, likte mine brødre og jeg å sove ute om sommeren. Vi la soveposene våre på verandaen, fant stjernebilder på himmelen og lyttet til gresshoppene til vi sovnet.
En kveld var min eldre bror Larry og jeg ute på verandaen. Vi lå utstrakt på ryggen og så opp på stjernene. Larry var som regel ikke særlig pratsom, men den kvelden sa han at han ville fortelle meg noen historier. Han fortalte meg historier fra Mormons bok, fra og med da Lehi og hans familie forlot Jerusalem.
Jeg hadde hørt historier fra Mormons bok i Primær før, men da Larry fortalte dem, var det annerledes. Det føltes mer virkelig. Da jeg kikket opp på stjernene og lyttet til min bror, ble jeg veldig varm og glad inni meg. Selv om jeg ikke visste det den gangen, følte jeg Den hellige ånd fortelle meg at Mormons bok var sann.
Noen måneder senere fant jeg en bok med illustrerte historier fra Mormons bok hjemme. Da jeg begynte å lese, fikk jeg den samme varme, betryggende følelsen jeg hadde hatt da Larry fortalte meg de samme historiene.
Mange år senere, da jeg prøvde å finne ut om jeg hadde et vitnesbyrd, var jeg litt skuffet over at jeg aldri hadde fått et stort eller sterkt svar. Betydde dette at jeg ikke hadde et vitnesbyrd? Så husket jeg hva jeg følte da min bror fortalte meg historier fra Mormons bok, og jeg visste at jeg visste at Kirken var sann.
Et vitnesbyrd kommer ikke alltid i et stort øyeblikk. Det kommer vanligvis i form av en mengde små, fredelige stunder hvor Den hellige ånd hvisker til oss at disse tingene er sanne.