Vi taler om Kristus

Enhver prøvelse kan gi oss større tro

Av Giorgia Murgia

Artikkelforfatteren bor på Sardinia i Italia.

Da jeg var syv år gammel og fikk vite at min far hadde blitt drept i en ulykke, ba jeg om et mirakel.

Da jeg var barn, var en av de beste delene av dagen å vente på at pappa skulle komme hjem fra jobben. Jeg kikket ut av vinduet og så ham komme, og jeg tellet alle skrittene hans i retning av huset og så frem til gleden han kom med. Jeg tenkte aldri på at jeg ville måtte klare meg uten denne følelsen.

En dag da jeg var syv år gammel, kom det i min fars sted en mann med et trist uttrykk, som sto ved døren og fortalte oss at min far hadde blitt drept i en ulykke.

Den dagen var jeg taus. Jeg så på min fire år gamle bror og min mor, så ung og alene, og jeg gråt ikke. Jeg trodde ikke at det kunne være sant, så jeg gikk til vinduet og stirret ned på gaten. Jeg begynte å føle en uutholdelig kraft som presset ned på skuldrene mine, en vekt som ikke ville la meg puste normalt, et press som holdt meg nede.

Ikke lenge etter at min far døde, gikk jeg inn på rommet mitt alene i det svinnende lyset fra solnedgangen og ba til min himmelske Fader, slik jeg hadde lært. Jeg tryglet ham om å la meg få se min kjære far igjen, bare for å gi ham en klem. I mitt hjerte var jeg sikker på at vår himmelske Fader kunne gi meg dette miraklet.

Den dagen fikk jeg ikke se min far eller gi ham en klem, men jeg ble gitt mye mer. Det var som om jeg følte Frelserens hender på skuldrene mine. Hans nærhet var nesten håndgripelig idet han fjernet vekten som presset mot brystet mitt.

Illustrasjon: James Johnson

Nå, over 20 år senere, har denne lindringen aldri forlatt meg. Jeg har til tider følt sorg, men aldri tomhet på grunn av tapet av min far. Jeg kan tenke tilbake og se hvor mange ganger Ånden har kommet for å trøste meg, hjelpe meg og vise meg hvordan jeg kunne følge i Frelserens dyrebare fotspor. Jeg kan føle hans nærhet i mitt liv, takket være denne første prøvelsen, som hjelper meg å se daglige prøvelser i et evig perspektiv. Jeg vet at det er evangeliet i vårt liv som gjør det mulig for oss å føle kjærtegnet fra Frelserens usynlige hånd.

Jeg har blitt viet for evigheten, og nå har min mann og jeg tre små jenter, som bringer en forsmak på himmelen til vårt hjem. Når jeg ser dem, fryder jeg meg over freden og vissheten om at enhver sorg, prøvelse og utfordring i livet deres kan bringe større tro, nye vitnesbyrd og fantastiske mirakler. Jeg fryder meg over den uutgrunnelige vissheten om at når de trenger noe mer enn hva min mann og jeg kan gi dem, vil de bli beskyttet, trøstet og reddet, akkurat slik jeg ble.

Frelseren kan helbrede og styrke

“På grunn av sitt altomfattende og evige offer (se Alma 34:14), har [Frelseren] fullkommen empati og kan rekke ut sin barmhjertighets arm. Han kan strekke seg ut, røre ved oss, helbrede og styrke oss så vi kan bli mer enn vi noensinne kunne blitt, og hjelpe oss å gjøre det vi aldri kunne klart ved bare å stole på vår egen styrke …

De unike byrdene i vårt eget liv hjelper oss å stole på den Hellige Messias fortjeneste, barmhjertighet og nåde (se 2 Nephi 2:8). Jeg vitner om og lover at Frelseren vil hjelpe oss å bære våre byrder med letthet (se Mosiah 24:15).”

Eldste David A. Bednar i De tolv apostlers quorum, “Så de kunne bære sine byrder med letthet,” Liahona, mai 2014, 90.

Lær av prøvelser

Samtidig som det er viktig å be om styrke og hjelp i prøvelser, er det også viktig å be om å kunne lære av prøvelser. Du kan be om “øyne til å se eller ører til å høre med” (5 Mosebok 29:4), og Herrens milde barmhjertighet og nåde i ditt liv (se Ether 6:12).

Overvei å skrive i dagboken din om noen av lærdommene du har mottatt, og noen av tegnene på vår himmelske Faders kjærlighet som du har opplevd i en vanskelig periode i livet.