Gi invitasjoner, og følg opp

Prøv disse 11 enkle måtene å dele evangeliet med andre på i dagligdagse samtaler.

Hvis du ønsker å dele evangeliet med andre, men er nervøs eller usikker på hvordan du skal gjøre det, er denne artikkelen for deg. Å dele evangeliet med andre er mer enn bare å invitere vennene dine til å møte misjonærene. Det er en god idé, men det er så mange andre ting du kan gjøre for å “innby andre til å komme til Kristus” (Forkynn mitt evangelium: En veiledning i misjonærarbeidet [2004], 1). Og det er lettere enn du tror. Kanskje vil en fotball-analogi hjelpe.

Gode spillerne vet hvordan og når de skal sentre ballen til lagkameratene for å gi dem anledning til å rykke fremover. Å innby andre til å lære om evangeliet er som å sentre ballen, men istedenfor å gi dem anledning til å score mål, gir du dem anledning til å komme til Kristus.

Her er noen forslag for å hjelpe deg i gang. Be om inspirasjon, og vær kreativ når du tilpasser disse forslagene til dine venners interesser eller omstendigheter. Gi dem så oppmuntring!

Inviter en venn til GUF

Du har en venn som er glad i sport. Så når du hører at denne ukens GUF-aktivitet er en sportskveld, skjønner du at det er den perfekte anledning til å invitere henne med.

Be en venn om hjelp med et Personlig fremgang- eller Plikt overfor Gud-prosjekt

Når du planlegger det store prosjektet ditt, innser du at du vil trenge hjelp, så du bestemmer deg for å be noen av dine venner utenfor Kirken om hjelp. Dette kan gi deg anledning til å forklare hvorfor du utfører tjeneste, og dere kan også ha det gøy med å utføre tjeneste sammen.

Inviter en venn til en kirkedans

Din beste venn spør om dere skal finne på noe sammen til fredag, men du har en kirkedans den kvelden. Istedenfor bare å takke nei til innbydelsen, ber du ham med på dansen!

Fortell noen om Mormons bok

Menigheten har satt seg som mål å lese Mormons bok innen utgangen av året, så du tar med deg Skriftene på skolen. En av vennene dine legger merke til boken og spør hva den handler om, så du forklarer hva Mormons bok er og bærer vitnesbyrd om den.

Les Kenneths historie senere i denne artikkelen for å se hva som skjedde da han så et medlem av Kirken med en Mormons bok på skolen.

Inviter en venn til kirken

Du har blitt bedt om å undervise en del av en leksjon på søndag. Når en venn spør hva du skal gjøre denne helgen, kan du, istedenfor å hoppe over dine planer for søndagen, forklare at du skal undervise en del av en leksjon i kirken. Vennen din blir nysgjerrig, så du inviterer henne til å bli med deg så hun kan høre deg undervise.

Vis vennene dine Mormon.org

Vennene dine har mange spørsmål om vår tro, så du viser dem Mormon.org for å gi dem svar på spørsmålene sine.

Del en artikkel fra Liahona

En av artiklene fra et av de siste numrene av Liahona minner deg om en samtale du har hatt med en av vennene dine. Du deler bladet ditt (eller en Internett-kobling) med ham, og oppfordrer ham til å lese artikkelen.

Del et skriftsted i en tekstmelding

Under ditt morgenstudium av Skriftene kommer du over et vers som ville være veldig nyttig for en venn som har hatt det vanskelig i det siste. Du sender henne en tekstmelding for å si at du tenkte på henne og kom over et skriftsted som hun kanskje vil like.

Inviter noen på middag

Pappa skal lage sin berømte spagetti denne uken! Du legger merke til en ny elev på skolen som ikke synes å ha mange venner, så du bestemmer deg for å invitere ham på familiemiddag. Hvis det er en mandagskveld, kan du til og med be ham være med på familiens hjemmeaften etterpå.

Inviter en venn til å se generalkonferansen sammen med deg

Du hører på en tale fra generalkonferansen på MP3-spilleren din på vei til skolen. En venn spør hva du hører på. Du forteller henne sannheten – du lytter til en levende Guds profet. “Hva betyr det?” spør vennen din. Du forklarer om vår tids profeter og apostler, og spør så vennen din om hun har lyst til å bli med deg i april for å høre hva disse lederne sier.

Gi en venn Til styrke for ungdom

Hvis en venn spør hvorfor du etterlever visse normer, kan du gi ham et eksemplar av Til styrke for ungdom og snakke om hvordan etterlevelse av normene har hjulpet deg å bli lykkeligere.

Les Hannahs historie i denne artikkelen for å se hvordan hun delte dette heftet med en venn.

Glem ikke å følge opp

Etter en innbydelse er neste trinn å følge opp. I fotball vet de beste spillerne at jobben ikke er gjort når ballen er sentret – de må fortsette å bevege seg og bli åpne for å kunne ta imot ballen igjen.

Oppfølging kan være så enkelt som å spørre hva klassekameraten din syntes om skriftstedet du delte, eller hvordan vennen din følte seg etter å ha vært i kirken sammen med deg.

Du finner et eksempel på hvordan oppfølging forandret en ung manns liv i Kenneths historie.

Når du følger opp etter å ha invitert andre til å lære om din tro, viser du at du bryr deg om deres lykke. De vil føle ditt oppriktige ønske om å hjelpe, og de vil føle seg vel med å stille deg flere spørsmål i fremtiden.

Innby og følg opp

“Det er mitt vitnesbyrd at når vi arbeider sammen, søker den ene, inviterer og følger opp med tillit og tro, vil Herren smile til oss, og hundretusener av Guds barn vil finne mening og fred i Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige.”

Eldste Ms Russell Ballard i De tolv apostlers quorum, “Følg opp,” Liahona, mai 2014, 81.

Små trinn på veien til omvendelse

Den første dagen på min nye skole la jeg merke til ei jente som var annerledes enn de andre. Hun hadde det vanskelig hjemme, og hun ble alltid ertet av de andre elevene. Fordi skapet hennes var ved siden av mitt, ble jeg snart bedre kjent med henne. Hun var hyggelig, men hadde en uvane med å banne.

Jeg forklarte henne om mine trosoppfatninger og normene som fremsettes i Til styrke for ungdom. Hun ble veldig interessert. Jeg inviterte henne til GUF i noen uker, og hun anstrengte seg virkelig for å overvinne sin uvane med å banne.

Til slutt ga jeg henne et eksemplar av Til styrke for ungdom og et eksemplar av Tro mot pakten. På skolen dagen etter sa hun hun at hun hadde lært så mye nytt i disse to heftene. Jeg inviterte henne til GUF den kvelden, og mens vi ryddet etterpå, sa hun: “Hannah, kan jeg bli døpt?”

Jeg stivnet til. Jeg hadde aldri hjulpet noen å slutte seg til Kirken. Et øyeblikk bare sto jeg der – fullstendig målløs – men til slutt tok jeg hånden hennes og leiet henne bort til et medlem av Unge menns presidentskap, som hjalp vennen min å få kontakt med misjonærene, slik at hun kunne begynne å forberede seg til dåp.

Det føltes så godt at vennen min hadde bestemt seg for å bli døpt. Det var fantastisk å tenke på at jeg hadde hjulpet henne på veien til omvendelse. Jeg begynte straks å tenke på hvordan jeg kunne hjelpe andre også å følge samme vei.

Hannah Christensen, Idaho, USA

Ønsker du å lære om religionen min?

Det var noe annerledes ved Apryl. Jeg kunne ikke sette ord på det, men uansett hva det var, så var det noe godt. Jeg fant til slutt ut at hun var en siste-dagers-hellig.

En dag i lunsjen satte jeg meg ved et ledig bord – ledig med unntak av Apryls bøker i en liten stabel. På toppen av stabelen lå Mormons bok. Jeg strakte meg bort og tok den.

“Jeg ser på boken din,” sa jeg til Apryl da hun kom et par minutter senere med lunsjbrettet sitt. “OK,” sa hun, og virket litt overrasket.

Jeg leste noen sider og ble fascinert. Jeg trodde på Gud, men jeg var også opptatt av vitenskap. Det jeg leste, føltes imidlertid som sannheten. Det kunne virkelig ha skjedd. Og hvis det virkelig skjedde, hva da? Det oppildnet meg å tenke på det.

Da lunsjpausen var over, leverte jeg boken tilbake til Apryl og gikk til neste time. Jeg var begeistret over det jeg hadde lest i Mormons bok, men jeg var fremdeles for sjenert til å snakke med henne om det.

Noen uker senere kom Apryl bort til meg i studietimen med en alvorlig mine. “Er du virkelig interessert i å lære om religionen min?” spurte hun. Det var jeg, og fortalte henne det. “Det er et spesielt møte på fredag for personer som ønsker å vite mer om kirken vår,” sa hun. “Jeg lurte på om du kanskje hadde lyst til å bli med.”

Det hadde jeg. På møtet forklarte misjonspresidenten noen av Kirkens grunnleggende læresetninger. Alt han sa ga mening for meg. Snart begynte jeg å ta misjonærleksjonene. Jeg ble ikke omvendt umiddelbart, men etter å ha fastet og bedt, fikk jeg mitt vitnesbyrd, og ble døpt.

Livet er svært forskjellig fra hva det ville ha vært om jeg ikke hadde tatt imot det gjengitte evangelium. Og det er en god forskjell.

Kenneth Hurst, Alabama, USA