Jeg gjenkjente profetens røst

Miriam Ruiz, Utah, USA

En søndag kveld ca tre måneder etter at jeg hadde flyttet fra mitt hjemland Mexico til USA for å gå på skole, bladde jeg meg gjennom en rekke radiokanaler for prøve å finne god søndagsmusikk. Mens jeg lyttet til flere lokale kanaler, hørte jeg en kjent røst og stoppet opp.

Jeg hadde en mistanke om at røsten tilhørte president Gordon B. Hinckley (1910−2008), som var Kirkens president den gangen. Jeg innså at det var underlig at jeg skulle kunne gjenkjenne røsten hans. Jeg var vant til å lytte til generalkonferansen, Kirkens skoleverks temakvelder og andre sendinger fra Kirken gjennom en spansk tolk som snakket over talerens røst. Men på en eller annen måte visste jeg at røsten på radioen tilhørte president Hinckley.

Jeg kunne ennå ikke godt nok engelsk til å forstå hva han sa, men jeg lyttet til talen på radioen likevel. Røsten hans ga meg en følelse av fred. Da talen var over, sa radioprogramlederen: “Vi har nettopp hørt president Gordon B. Hinckley.”

Jeg visste at Herren taler gjennom sine tjenere, og at enten budskapet kommer ved hans egen eller hans profeters røst, er det det samme (se L&p 1:38).

Jeg tenkte på hvor uvanlig det var at jeg hadde gjenkjent president Hinckleys røst. Etter å ha gjort det, innså jeg at jeg alltid ønsker å kunne gjenkjenne den røsten Herren bruker til å kommunisere med sine barn – uansett kilde.

“Mine får hører min røst, jeg kjenner dem, og de følger meg,” sa Frelseren (Johannes 10:27).

I en verden fylt med mange røster – mange “kanaler” – å bla gjennom, håper jeg at jeg alltid kan være riktig innstilt så jeg kan gjenkjenne min Hyrdes og hans tjeneres røst, og være villig til å følge deres råd.