Det mest dyrebare jeg har
Artikkelforfatteren bor i Brasil.
På vår ungdomskonferanse på flerstavsplan fikk alle en Mormons bok og ble oppfordret til å gi den til noen. Jeg ønsket å gi min til min favoritt-popstjerne.
Da jeg fant ut at han skulle ha konsert i byen min, tenkte jeg at dette ville være en perfekt anledning. Hver av konsertene hans har et lotteri som velger ut 15 beundrere som får lov til å komme bak scenen og møte ham. Det er nesten umulig å bli valgt, men jeg prøvde likevel.
Noen uker før konserten skrev jeg mitt vitnesbyrd i Mormons bok og ba. Jeg forklarte for min himmelske Fader at oddsene var mot meg, og at jeg trengte hans hjelp.
Så snart jeg hadde sagt “amen”, ringte mobiltelefonen. Det var fra sangerens kontor. Jeg hadde blitt utvalgt!
Da jeg kom bak scenen før konserten, ga jeg sangeren boken. Han åpnet den og leste mitt vitnesbyrd: “Jeg har brukt mye tid på å finne på en verdifull og nyttig gave til deg. Jeg innså at jeg måtte gi deg noe som var verdifullt på grunn av innholdet, ikke på grunn av prisen. Dette er Mormons bok. Det er det mest dyrebare jeg har. Det vil den være for deg også hvis du leser den.”
Han ga meg en klem og sa at han ville lese den. Jeg greide ikke å holde tårene tilbake!
Det er en sjelden opplevelse å gi en Mormons bok til en kjendis. Men å dele boken med andre burde være en alminnelig opplevelse. Jeg kunne ha gitt den til en venn på skolen, en nabo eller en annen.
Det er vår plikt å gi bort Mormons bok, bære vårt vitnesbyrd, snakke om Kirken og være et eksempel. Vi skulle aldri skamme oss over å dele Jesu Kristi evangelium med andre.