Den lille flasken med stillhet
Artikkelforfatteren bor i Utah, USA.
Hvorfor ga bestefar Gage en tom flaske?
“Fred etterlater jeg dere. Min fred gir jeg dere” (Johannes 14:27).
Gage stirret på dem tomme gamle flasken og vendte på den. Den var liten og grønn, med en kork i toppen. Bestefar Russell hadde gitt ham den etter dåpen.
“Hva er det der?” spurte Gage. “Jeg vet at det er en flaske – men det er ikke noe i den.”
“Joda, den er full,” sa bestefar.
Gage ristet på flasken. “Jeg synes den ser tom ut.”
Bestefar lo. Han dro ut korken og holdt den lille flasken opp til Gages øre. “Kan du høre det?” hvisket han.
“Høre hva?” Gage hvisket tilbake.
Bestefar smilte. “Stillhet,” sa han. Så satte han korken tilbake i flasken. “I dagens verden er det vanskelig å finne stillhet. Den er som medisin, og hver dråpe er like verdifull som gull.”
Gage takket og tok bestefars rare gave med hjem. Men han tenkte ikke så mye på den.
Noen få uker senere døde Gages onkel Vince. Etter begravelsen hadde mange slektninger samlet seg i stuen til Gages hus. Gage flyktet til rommet sitt og lukket døren. Han kunne høre de lave stemmene til foreldrene og slekningene fra stuen.
Gaga fikk øye på den gamle grønne flasken på skrivebordet og tok den opp. Han vendte den i hendene sine. Bestefar hadde sagt at stillhet var som medisin. Gage trengte litt fred og trøst etter onkel Vinces begravelse.
Gage dro ut korken, og lot som om han helte litt stillhet ut over hodet sitt. Han visste at flasken egentlig ikke var full av stillhet. Men han visste at han trengte å ha det litt stille og føle seg nær til Gud.
Han merket av øynene fyltes av tårer. Onkel Vince kom ikke til å være der lengre – ingen flere dumme vitser, ingen flere brytekamper. Gage savnet ham så mye at han hadde vondt i hjertet.
Så, i stillheten, følte Gage noe varmt som vokste i hjertet og gjorde smerten litt mildere. Han husket at onkel Vince ikke var borte for bestandig, han hadde bare dratt over til den andre siden. På grunn av Jesus Kristus og frelseplanen, ville alle kunne leve for bestandig. Gage visste at en dag kunne han treffe onkel Vince igjen.
Mens han holdt flasken i hendene sine, følte Gage at han fikk fred. Han visste at det var på grunn av Den hellige ånd, og ikke på grunn av flasken. Flasken hadde bare minnet ham om å være stille slik at han kunne føle Den hellige ånd. Han satte korken i flasken og la den bort.
Deretter gikk han tilbake til stuen for å være sammen med familien. Han kunne til og med ta med seg Den hellige ånds fred og trøst som han følte inne i seg, ut av sitt stille rom.