Undervisning på Frelserens måte
Forbered ungdom til å undervise
Ungdom trenger å undervise, og med litt hjelp kan de undervise godt.
Ungdom trenger å undervise. Herren gjorde dette klart da han listet opp prestens plikter:
“En prests plikt er å forkynne, undervise, forklare, formane og døpe, og forrette nadverden.” (L&p 20:46; uthevelse tilføyd).
Bare noen få vers senere utvider Herren plikten til å undervise og forklare til å gjelde for lærere og diakoner (se L&p 58-59). Sannheten er at alle våre unge menn og unge kvinner trenger muligheter for å undervise av og til.
Fordelene ved at ungdom underviser andre ungdommer.
Jesus Kristus var mesterlæreren. Å undervise hjelper de unge å følge Frelserens eksempel og bli ham lik. Undervisning forbereder dem også til å bli misjonærer, foreldre og ledere i Kirken. Når de unge underviser, må de studere evangeliet og etterleve det. De må også ha Ånden for å kunne undervise (se L&p 42:14). Som et resultat av dette vil unge lærere vanligvis lære mer og få et sterkere vitnesbyrd om emnet enn klassens medlemmer.
I tillegg vil ungdom som underviser, få selvtillit, lære undervisningsferdigheter, og begynne å forstå at de ikke vet alt. Ungdom som har hatt mulighet til å være lærere, forstår også hvordan de kan være bedre elever og klassemedlemmer.
Som om ikke det er nok, blir de unge som blir undervist, også velsignet. Ungdom lytter ofte bedre og deltar mer når en av kameratene underviser. Vennskap blir styrket når ungdom diskuterer emner i evangeliet med Ånden tilstede. Og ungdom er ofte bedre i stand til å hjelpe andre med å arbeide seg gjennom felles problemer.
Hvordan kan voksne ledere hjelpe ungdom å lykkes?
Når ungdommer underviser, er voksne ledere ansvarlig for å sørge for en passende oppførsel og en åndelig atmosfære.
Voksne lærere må følge Ånden når de inviterer ungdom til å undervise.1 Noen unge er ikke rede til å undervise, og ledere må være forsiktige slik at de unge ikke føler seg utilpass. Andre unge kan kanskje være rede til å undervise en del av en leksjon, mens andre kan klare en hel. Mens ungdommer vanligvis skulle delta i undervisningen av én del av de fleste leksjoner, skulle de ikke undervise hver leksjon. I små klasser må ledere påse at de unge ikke blir bedt om å undervise for ofte. Noen leksjoner, særlig de med vanskelige emner, undervises best av voksne. Ungdommer trenger dessuten å se voksne lederes eksempel på å undervise riktige prinsipper.
Voksne ledere eller foreldre skulle arbeide en-til-en med de unge for å hjelpe dem å forberede leksjoner. Denne hjelpen innebærer å be de unge om å lese leksjonen minst en uke på forhånd,2 foreslå at de ber for å få vite hva vår himmelske Fader ønsker at de skal undervise, utarbeide en leksjonsplan, og øve på å undervise leksjonen sammen. Etter hvert som de unge mottar inspirasjon i forberedelsesprosessen, kan lederne hjelpe dem å gjenkjenne denne inspirasjonen som det den er.
Voksne leder kan hjelpe unge lærere å finne spørsmål som vil gi diskusjon, be om veiledning fra Den hellige ånd, og hjelpe de unge å finne sannheter på egenhånd. Ledere kan også hjelpe de unge å lære og være stille etter å ha stilt et spørsmål, for å gi klassens medlemmer tid til å motta inspirasjon.
Gjennom leksjonen kan voksne ledere dele personlige erfaringer og vitnesbyrd som hjelper de unge å forstå at de ikke er alene med sine utfordringer, og gi dem håp til å komme seg gjennom dem. Ungdom trenger den visdom og erfaring som voksne ledere kan tilby. Ledere skulle også forklare læresetninger når det er nødvendig.
Voksne ledere skulle ikke ta over leksjonen, selv om de ser at den unge læreren synes det går tungt. Ledere kan imidlertid være forberedt på å gi ekstra støtte ved å studere leksjonsmateriellet på forhånd, og be om hvordan de best kan hjelpe den unge læreren.
Ungdom kan undervise, og undervise godt
Jeg ble nettopp spurt om å vikariere i søndagsskoleklassen for 12- og 13- åringer i menigheten min. Jeg spurte min 13 år gamle sønn, Jacob, om han kunne hjelpe meg å undervise. Vi lagde en leksjonsplan sammen. Jacob tok første del av leksjonen, han viste en kort film, delte skriftsteder med dem som var knyttet til emnet, og stilte tankevekkende spørsmål. Jacob spurte også klassens medlemmer hva de følte, og hjalp dem å gjenkjenne Den hellige ånd.
Under den andre halvdelen av klasseperioden, fikk jeg elevene til å undervise hverandre om Det første syn. Deretter ba vi dem undervise om Det første syn på familiens hjemmeaften. Etter klassen sendte vi en e-post til foreldrene for å informere dem om dette.
Da jeg spurte Jacob om hva han følte for leksjonen, sa han, “Den var veldig bra. Jeg vet at Ånden var til stede, for jeg trodde ikke at klassekameratene mine kunne svare på spørsmålene våre, men det kunne de.”
Ungdom trenger å undervise, og du kan hjelpe dem å lykkes. Når de gjør det, vil vitnesbyrdet deres vokse, og de vil bli bedre forberedt til å bli misjonærer, foreldre og ledere i Kirken. Viktigst av alt er at de vil bli mer lik Frelseren.