Håpet om en evig familie

Av president Henry B. Eyring

Førsterådgiver i Det første presidentskap

Av alle de gavene en kjærlig himmelske Fader har gjort tilgjengelig for sine barn, er den største gaven evig liv (se L&p 14:7). Det betyr at de kan få leve sammen i familier i vår himmelske Faders og hans elskede Sønns nærvær for alltid. Bare i det høyeste av Guds riker, det celestiale, vil kjærlige familiebånd kunne fortsette.

Alle av oss håper på gleden ved å leve i kjærlige familier. For noen av oss er det en følelse vi ikke har erfart – en følelse vi vet er mulig, men ennå ikke har forstått. Vi har kanskje sett det i andres liv. For andre av oss har kjærligheten til familien blitt mer levende og dyrebar når døden har adskilt oss fra et barn, en mor, en far, en bror, en søster, eller en elsket og verdsatt bestemor eller bestefar.

Vi har alle følt håpet om at vi en dag igjen skal kunne føle den sterke hengivenheten til det familiemedlemmet som vi var så glad i, og lengter etter å omfavne igjen.

Vår himmelske Fader kjenner vårt hjerte. Hans hensikt er å gi oss glede (se 2 Nephi 2:25). Derfor ga han sin Sønn som gave til oss, for å muliggjøre gleden ved evige familiebånd. Fordi Frelseren brøt dødens bånd, skal vi oppstå. På grunn av at han sonet for våre synder, kan vi, ved vår tro og omvendelse, bli verdige til det celestiale rike, der familier er bundet sammen i kjærlighet for evig.

Frelseren sendte profeten Elijah til Joseph Smith for å gjengi prestedømmets nøkler (se L&p 110). Med disse nøklene kom beseglingskraften, som tilbyr Guds største gave til hans barn – evig liv i familier som er bundet sammen for alltid.

Det er et tilbud som hvert av Guds barn som kommer til verden, kan gjøre krav på. En tredjedel av hans åndebarn forkastet dette tilbudet i foruttilværelsen. Fordi de manglet tro og gjorde opprør, valgte de å aldri få del i vår himmelske Faders gave som omhandler evige familier.

For de av oss som besto den kritiske prøven i foruttilværelsen og derved kvalifiserte oss til å motta den gaven som et fysisk legeme er, kan vi fortsatt velge om vi vil ha evig liv. Hvis vi er velsignet ved å finne det gjengitte evangelium, kan vi velge å inngå og holde pakter med Gud som kvalifiserer oss for evig liv. Når vi trofast holder ut, vil Den hellige ånd bekrefte vårt håp, og vi kan vite at vi er på veien mot evig liv, for å leve sammen i familier for bestandig i det celestiale rike.

For noen kan denne evige gleden virke som et svakt eller forsvinnende håp. Foreldre, barn, brødre og søstre, har kanskje tatt valg som tilsynelatende diskvalifiserer dem for evig liv. Du kan til og med lure på om du selv har blitt kvalifisert gjennom Jesu Kristi forsoning.

En Guds profet ga meg en gang et råd som ga meg fred. Jeg var bekymret for at andres valg ville gjøre det umulig for vår familie å være sammen for evig. Han sa: “Du bekymrer deg om feil problem. Du skal bare leve verdig til det celestiale rike, så vil familieordningene bli mer strålende enn du kan forestille deg.”

Til alle av dere med personlige erfaringer som, eller hvis ekteskap og barn – eller mangelen på sådanne – kaster skygge over deres håp, gir jeg mitt vitne om at vår himmelske Fader kjenner deg og elsker deg som ett av sine åndebarn. Mens du var sammen med ham og hans elskede Sønn før dette liv, plantet de i ditt hjerte det håpet du har om evig liv. Med kraften fra Jesu Kristi forsoning i virksomhet, og med Den hellige ånds veiledning, kan du føle nå, og vil føle i den kommende verden, den familietilhørigheten din Fader og hans elskede Sønn så gjerne vil at du skal motta.

Jeg vitner om at når du lever verdig til det celestiale rike, vil det profetiske løftet om at “familieordningene vil bli mer strålende enn du kan forestille deg,” bli ditt.