Et hopp inn i fremtiden
En idé, en trampoline, og et ønske om å hjelpe andre, fikk en 11 år gammel jente til å lære flotte leksjoner om selvhjulpenhet og tjeneste.
De fleste 11-åringer er allerde opptatt med skole, oppgaver i hjemmet, og aktiviteter sammen med venner. Men Alexandra C. fra staten Durango, Mexico, var ikke en typisk 11-årig. I tillegg til alle de normale tingene unge mennesker på den alderen gjør, tjente Alexandra penger fra sitt eget foretak, og gjorde samfunnstjeneste i sitt lokalmiljø.
Hvordan starter en så ung jente sitt eget foretak?
Det begynner med en idé
Det hele begynte med at Alexandra fikk høre om noen klasser i Kirken som hjalp folk å lære og bli selvhjulpne. Gruppen var i hovedsak for folk på 18 år og oppover, men Alexandra var fast bestemt på å delta. Hun likte ideen om å lære hvordan hun kunne få en jobb eller begynne sitt eget foretak.
Kunne det være slik at hun, en jente som fortsatt var i grunnskolen, ikke bare kunne skape sin egen fremtid, men også hjelpe folk som hadde enda mindre enn henne? Det var faktisk mange av Kirkens medlemmer hun visste om fra landsbyen hennes som hadde liten utdannelse og få ressurser.
Alexandra ble med i en selvhjulpenhetsgruppe kalt “Starte og utvikle eget foretak”, ett av tre kurs som ble tilbudt. Istedenfor å bli undervist av en lærer, ble gruppen ledet av en møteleder – et av gruppens medlemmer som veiledet de andre gjennom kurset og oppmuntret til diskusjoner. Alexandra møttes sammen med gruppen hver uke i tre måneder.
Ettersom Alexandra lærte hvordan hun kunne bli både timelig og åndelig selvhjulpen, begynte hun å se seg rundt i etter behov i området. Hun merket seg at det ikke var nok fritidsaktiviteter for barna i landsbyen, så hun sparte opp penger og kjøpte en liten trampoline. Alexandra plasserte trampolinen på et sted med mange mennesker og begynte å leie den ut, og hun brukte det hun hadde lært på kurset om markedsføring og økonomi.
Trampolinen ble veldig populær i nærområdet hennes.
Velsignelsene ved tjeneste og hardt arbeid
Alexandra begynte å bruke sine ferdigheter på andre måter også. Fordi hun hadde vist stor respekt for alle gruppens medlemmer på kurset, og hadde gjennomført alle sine forpliktelser, ble Alexandra betrodd å tilrettelegge for en ny gruppe – en rolle som normalt ble fylt av en person på 18 år eller eldre.
Da Alexandra ble en gruppeleder, var hun uten sammenligning den yngste av de seks deltakerne i gruppen. Hun studerte omhyggelig studiemateriellet før hvert gruppemøte slik at hun kunne vite hvordan hun skulle hjelpe gruppens medlemmer på best mulig måte. Hun tok sin nye rolle alvorlig. “Hun ble opprørt hvis ikke gruppen kom presis, eller hvis videoutstyret ikke virket,” sa hannes far, David.
Alexandra lærte å fordele tiden sin mellom lekser, trampolineforetaket og gruppeleder-rollen svært bra. Og hun synes det var vel verdt det. “Gud velsignet meg da han lot meg få bli gruppeleder,” sa hun. For henne var en av velsignelsene å lære å bli glad i dem du yter tjeneste for.
Denne kjærligheten fikk henne til å lede gruppen med et oppriktig ønske om at de skulle lykkes. For eksempel forpliktet gruppens medlemmer seg hver uke til å anvende det de hadde lært på kurset i sitt eget foretak, og deretter undervise familien sin om prinsippene fra evangeliet som de hadde lært. Når deltagere i Alexandras gruppe ikke nådde sine mål eller ikke kom til klassen, besøkte hun dem hjemme for å se om de hadde det bra og oppmuntret dem til å holde sine forpliktelser. “Jeg likte å besøke gruppens medlemmer,” sa hun.
“Jeg forundres over å se hvordan min lille datter kunne føle så sterkt for de nødstiltes velbefinnende,” la Alexandras far til. “Hun har stor medlidenhet med dem hun yter tjeneste for.”
Nå, som bikubepike i Unge Kvinner, har Alexandra planer om å utvide tramplineforetaket sitt til nabolandsbyen. Ved å lære å bli mer selvhjulpen og hjelpe andre med det samme, sa hun at hun allerede ser forandringer hos seg selv og sine nye venner i gruppen. “Mitt vitnesbyrd om Kristus har vokst,” sa Alexandra. “Jeg føler meg mer selvsikker, og jeg ønsker å yte tjeneste.”
Alexandra sa at på grunn av dette opplæringskurset, er hun mer oppmerksom på hvem hun virkelig er og hvordan hun kan yte tjeneste. “Jeg lærte at jeg kunne forbedre meg selv. Og jeg likte å se at alle gruppens medlemmer forbedret seg. Jeg vet at de vil få det bedre og at foretakene deres vil utvikle seg fremover. Jeg vet at Gud kalte profeten og at opplæringen i selvhjulpenhet var åpenbaring fra Ham.”
For Alexandra har hennes vitnesbyrd, selvfølelse, og tjeneste for andre definitivt vært ting det har vært verdt å arbeide for.