Til vi ses igjen
Betydningen av en levende profet
I 1939, før utbruddet av andre verdenskrig, ble bror Brown invitert av et medlem av Englands Underhus til å legge frem juridiske beviser for bror Browns påstand om at Joseph Smith var en profet. I en tale ved Brigham Young University 4. oktober 1955 med tittelen “Profil av en profet”, beskrev president Brown samtalen deres (se speeches.byu.edu).
Illustrasjon: James Johnson
Jeg begynte… : “De sier at min tro på at Gud talte til en mann i denne tidsalder, er absurd og ren fantasi?”
“For meg er det det.”
“Tror De at Gud noen gang har talt til noen?”
“Ja visst, gjennom hele Bibelen finner vi eksempler på det.”
“Talte han til Adam?”
“Ja.”
“Til Enok, Noah, Abraham, Moses, Jakob, Josef og så videre gjennom profetene?”
“Jeg tror han talte til hver enkelt av dem.”
“Tror De at kontakten mellom Gud og mennesker opphørte da Jesus kom til jorden?”
“Nei, denne kommunikasjonen nådde sitt klimaks, sitt høydepunkt, på den tiden.”
“Tror De, sir, at etter Jesu oppstandelse var en viss sakkyndig, som også var en teltmaker ved navn Saulus fra Tarsus, på vei til Damaskus, og at han snakket med Jesus fra Nasaret, som var blitt korsfestet, var oppstått og hadde steget opp til himmelen?”
“Ja, det gjør jeg.”
“Hvem sin røst hørte Saulus?”
“Det var Jesu Kristi røst, for han presenterte seg slik.”
“Da tør jeg i all oppriktighet påstå at det på bibelsk tid var vanlig at Gud talte til mennesker.”
“Jeg tror jeg vil gå med på det, men det tok slutt like etter det første århundre av den kristne epoke.”
“Hvorfor tror De at det tok slutt?”
“Det kan jeg ikke si.”
“De tror at Gud ikke har talt siden da?”
“Jeg er sikker på at han ikke har gjort det.”
“Det må være en grunn til det. Kan du gi meg en grunn?”
“Jeg vet ikke.”
“Kan jeg foreslå noen mulige grunner? Kanskje Gud ikke taler til menneskene lenger fordi han ikke kan. Han har mistet evnen til det.”
Han sa: “Det ville selvsagt være blasfemisk.”
“Nåvel, hvis De ikke kan godta det, så taler han kanskje ikke til menneskene fordi han ikke lenger elsker oss og ikke lenger er interessert i hvordan menneskene har det.”
“Nei,” sa han, “Gud elsker alle mennesker, og han gjør ikke forskjell på folk.”
“Hvis han kan tale og hvis han elsker oss, da er det eneste mulige svaret jeg kan se at vi ikke trenger ham. Vi har hatt en så rask fremgang innenfor vitenskap, og vi har så god utdannelse at vi ikke trenger Gud lenger.”
Så sa han med skjelvende røst idet han tenkte på den nær forestående krigen: “Mr. Brown, det har aldri vært noen tid i verdenshistorien da det har vært så stort behov for Guds røst som nettopp nå. Kanskje De kan fortelle meg hvorfor han ikke taler.”
Mitt svar var: “Han taler, og han har talt, men menneskene trenger tro for å høre ham.”