Hvorfor er det en større synd å ikke tilgi enn å forurette noen?

Herren har sagt: “Derfor sier jeg dere at dere skulle tilgi hverandre, for den som ikke tilgir sin bror hans overtredelser, står fordømt for Herren, for på ham hviler en større synd.

Jeg, Herren, tilgir den jeg vil tilgi, men av dere fordres det at dere tilgir alle mennesker” (L&p 64:9-10).

Når vi holder tilbake for vår tilgivelse, setter vi vår begrensede dømmekraft over Herrens fullkomne dømmekraft. Han har fullkommen oversikt over menneskenes hjerte og omstendigheter og dommen tilhører ham alene. Han vil til syvende og sist dele ut fullkommen rettferdighet og fullkommen barmhjertighet til alle – både de som krenker andre og de som blir krenket.

Ved å kreve at vi skal tilgi, hjelper Herren oss dessuten å velge lykke fremfor elendighet, å legge vår bitre uvilje og ergrelse bak oss og å motta helbredelse ved hans nåde. Da oppdager vi, slik eldste Kevin R. Duncan i De sytti har påminnet oss: “Frelserens forsoning er ikke bare for dem som trenger å omvende seg. Den er også for dem som trenger å tilgi” (“Tilgivelsens helbredende salve,” Liahona, mai 2016, 35).