“Som jeg har elsket dere”

Av President Thomas S. Monson

For noen år siden fortalte en venn av meg, Louis, en gripende beretning om sin milde, lavmælte mor. Da hun gikk bort, etterlot hun seg ingen økonomisk formue til sine sønner og døtre, men snarere en arv som var rik på gode eksempler, på offer og på lydighet.

Etter at minnetalene i begravelsen var holdt og den triste vandringen til kirkegården var unnagjort, gikk de voksne barna gjennom de få eiendelene som deres mor hadde etterlatt seg. Blant dem fant Louis en lapp og en nøkkel. På lappen sto det: “På hjørnesoverommet, i den nederste skuffen i kommoden, er det en liten boks. Den inneholder mitt hjertes skatt. Denne nøkkelen vil åpne boksen.”

Alle lurte på hva moren kunne ha som var såpass verdifullt at hun hadde låst det ned.

Boksen ble fjernet fra sitt hvilested og åpnet forsiktig ved hjelp av nøkkelen. Da Louis og de andre undersøkte boksens innhold, fant de et enkelt bilde av hvert barn, med barnets navn og fødselsdato. Louis fant så et hjemmelaget valentinkort. Med ujevn og barnslig skrift, som han gjenkjente som sin egen, leste han ordene han hadde skrevet 60 år tidligere: “Kjære mor, jeg er glad i deg.”

Hjerter ble ømme, stemmer ble dempet og øyne ble fuktige. Mors skatt var hennes evige familie. Dens styrke hvilte på et grunnfjell i form av “Jeg er glad i deg.”

I dagens samfunn er det ingen steder hvor det er større behov for dette grunnfjellet av kjærlighet enn i hjemmet. Og ikke noe annet sted burde verden finne et bedre eksempel på dette grunnfjellet enn i de siste-dagers-helliges hjem, som har gjort kjærlighet til det sentrale i sitt familieliv.

Til de av oss som hevder å være disipler av vår Frelser Jesus Kristus, ga han denne vidtrekkende undervisning:

“Et nytt bud gir jeg dere: Dere skal elske hverandre! Som jeg har elsket dere, skal også dere elske hverandre.

Av dette skal alle kjenne at dere er mine disipler, om dere har kjærlighet til hverandre.”¹

Hvis vi vil holde budet om å elske hverandre, må vi behandle hverandre med medfølelse og respekt, og vise vår kjærlighet i vår daglige omgang. Kjærlighet vises ved et vennlig ord, en tålmodig reaksjon, en uselvisk handling, et forståelsesfullt øre eller et tilgivende hjerte. I all vår omgang med andre vil disse og andre slike handlinger bidra til å tydeliggjøre kjærligheten i vårt hjerte.

President Gordon B. Hinckley (1910–2008) sa: “Kjærlighet… er gryten med gull ved enden av regnbuen. Men den er mer enn enden av regnbuen. Kjærlighet er også i begynnelsen, og fra denne springer den buens skjønnhet frem som dannes på himmelen en stormfull dag. Kjærlighet er den sikkerhet barn gråter etter, den er ungdommens ønske, det som holder ekteskap sammen, og den er den oljen som glatter over og forebygger friksjoner i hjemmet. Den er alderdommens fred, sollys av håp som skinner gjennom døden. Hvor rike de er som nyter godt av den sammen med familie, venner, medlemmer av Kirken og naboer.”²

Kjærlighet er selve kjernen i evangeliet, den edleste av menneskesjelens egenskaper. Kjærlighet er botemidlet for skrantende familier, svake lokalsamfunn og syke nasjoner. Kjærlighet er et smil, et vink, en vennlig kommentar og en kompliment. Kjærlighet er offer, tjeneste og uselviskhet.

Dere menn: Elsk deres hustru. Behandle henne med verdighet og takknemlighet. Søstre, elsk deres mann. Behandle ham med heder og oppmuntring.

Foreldre, elsk deres barn. Be for dem, undervis dem og bær vitnesbyrd for dem. Barn, elsk deres foreldre. Vis dem respekt, takknemlighet og lydighet.

Uten Kristi rene kjærlighet, sier Mormon, “er [vi] intet”.³ Min bønn er at vi må følge Mormons råd om å “be til Faderen med all hjertets iver om å bli fylt med denne kjærlighet som han har skjenket alle som er sanne etterfølgere av hans Sønn Jesus Kristus, så dere kan bli Guds sønner, så vi, når han viser seg, skal være lik ham”.⁴