Hjertesorg og håp: Når en ektefelle bruker pornografi
Syv måter ektefellen til en pornografibruker ikke bare kan overleve hjertesorgen, men også se et lys i enden av tunnelen.
Detalj fra Det som er mistet, skal de finne og Mål etter hukommelsen, av Brian Kershisnik
Amy tok de valgene alle fo eldre ønsker at en sønn eller datter skal ta. Hun ble beseglet i templet etter å ha mottatt en sterk åndelig tilskyndelse om å gifte seg med sin mann.
Før bryllupet, tok også hennes kommende mann et modig valg. Han innrømmet for henne at han hadde brukt pornografi.
Bare et år senere innså Amy at hans kamp med pornografi ikke lå i fortiden. Tre år inn i ekteskapet – da de hadde en åtte måneder gammel baby – opplevde Amy den ufattelige smerten av at hennes mann hadde en affære og deretter ble utelukket fra Kirken.
Hvordan overlevde Amy hjertesorgen? Hvordan overlever de mange andre kvinner og menn med lignende forhold sine smerter?
Mange ektefeller og andre familiemedlemmer av pornografibrukere har funnet nyttige og håpefulle ting som har hjulpet både dem selv og andre. Og de har tappert fortalt sine historier.
Kirkens nettsted OvercomingPornography.org kaller syv av disse felles handlingene for “avgjørende handlinger”. Disse handlingene – utført i et tempo som er personlig og i en rekkefølge som er personlig, har for mange vist seg å være avgjørende for følelsesmessig, psykisk og åndelig helbredelse.
Avgjørende handling 1: Konfrontere traumet svik
Å lære om og konfrontere traumer, selvbebreidelse og andre reaksjoner en person har når han eller hun oppdager at ektefellen bruker pornografi.
Da Eva fant ut at hennes mann brukte pornografi, følte hun “intens smerte, sinne, hjertesorg, depresjon og mani”. Mani er faktisk en vanlig følelse for en som opplever traumer av svik ved at ektefellen bruker pornografi, og Evas adferd som reaksjon på disse intense følelsene er heller ikke uvanlig. Hun ble manisk opptatt av sin mann og hva han gjorde. Hvor var han? Hvem snakket han med? Hva gjorde han? Hans pornografi- og sexavhengighet ble hovedfokuset i livet hennes, hun ønsket desperat å få orden på ham, og mente at dersom hun kunne få bukt med problemet hans, ville de bli lykkelige.
Da Jamie fikk vite om sin manns pornografibruk, reagerte hun med et forståelig ønske om å kontrollere det hun kunne. Hun trodde hun kunne organisere livet til sin mann, Jon, slik at han ikke ville søke øyeblikkelig tilfredsstillelse ved pornografi, og derfor ikke ville ha noen annen mulighet enn å ta gode valg. Hun skrev daglige lister til ham – hva han kunne gjøre for moro skyld, og hvilke plikter han måtte utføre.
Et avgjørende øyeblikk i Jamies reise kom da biskopen ble inspirert til å understreke: “Jamie, dette er ikke din feil. Ingenting du gjør, får ham til å se på pornografi. Det er han som velger.” Og akkurat som hun ikke var årsaken til at han så på pornografi, kunne hun heller ikke være årsaken til at han sluttet. Intellektuelt sett visste hun allerede det biskopen fortalte henne, men Jamie sier at etter biskopens påminnelse “ble det slutt på listene. Jeg sluttet å prøve å kontrollere adferden hans og prøve å tvinge ham til rettskaffenhet – og jeg fokuserte på meg selv.” I bunn og grunn ga Jamie seg selv tillatelse til å kjenne på sin egen smerte og til å arbeide med sin egen rehabilitering.
Etter Jamies erkjennelse, strevde Jon og fikk ofte tilbakefall, men han tok ansvar for sine egne handlinger. Og mens de arbeidet på sin egen helbredelse, oppdaget Jon og Jamie at de kunne bli bedre leget som enkeltpersoner og som ektepar.
Avgjørende handling 2: Utveksle tanker i trygghet
Finne forståelse, støtte og bekreftelse ved å utveksle tanker på riktig måte.
Et annet vendepunkt for Jamie og Jon kom da et av deres barn trengte en velsignelse. De ringte sin hjemmelærer, som tappert forklarte at han søkte hjelp til å håndtere sin egen kamp med pornografi. Han tilbød seg å finne en annen som kunne gi velsignelsen. Denne åpenheten reduserte skammen Jon og Jamie følte med hensyn til sin egen situasjon, og Jon følte seg endelig trygg nok til å snakke om sin avhengighet med andre enn Jamie.
Da hjemmelærerens hustru tilbød seg å snakke med Jamie, så ikke Jamie poenget, siden hun mente at det å snakke med henne, ikke ville få orden på Jon — og akkurat da var det å få orden på ham, målet hennes. Men etter at hun og hjemmelærerens hustru hadde snakket sammen følte Jamie seg lettet. Ingenting hadde forandret seg. Jon strevde fremdeles, men hun var lettet over at en annen visste hva hun gjennomgikk, og at hennes verden ikke hadde falt i grus.
Avgjørende handling 3: Gjenoppbygg åndelig frimodighet
Å føle og følge tilskyndelser fra Den hellige ånd og å få fornyet tillit til Gud.
Da Amy sto overfor sin manns utelukkelse, visste hun at Frelseren kunne gi løsningen på den knusende byrden hun følte. Likevel, sier hun, var hun ikke sikker på hvordan hun skulle “bygge bro over kløften mellom der jeg var og Jesu Kristi helbredende kraft”. Hvordan, undret hun, var det mulig for henne å finne – eller bygge – en bro?
Først prøvde hun å minske sin smerte ved å følge nøye med på sin mann og trygle Herren om å helbrede ham. Men én dag forandret en åndelig tilskyndelse alt: Amy innså at det å kontrollere andres adferd ikke er en del av vår himmelske Faders plan, og ikke ville hjelpe henne å komme nærmere Frelseren. Så, sier hun, det viktigste hun måtte gjøre, var å ta fatt på sin egen vei til helbredelse – og overlate mannens vei til ham. Hun begynte å forstå, ved inspirasjon fra Ånden, at hun måtte slutte å leve sitt liv som en reaksjon på pornografi, og stole på at Jesu Kristi styrkende kraft og hans forsoning ville styrke og velsigne henne.
Når hun tenker tilbake, sier Amy at ikke på noe tidspunkt ga noe av hennes granskning eller etterforskning av sin mann henne en følelse av fred. Livet “var et sammenhengende virvar”, sier hun. “Og den eneste fred jeg fant, var da jeg innså at vår himmelske Fader hadde en plan” for hennes mann og for henne. Da hun brukte sin egen handlefrihet til å vende seg til Gud og søke hans hjelp, “kom hjelpen”, og kløften mellom hennes smerte og Frelserens hjelp føltes ikke fullt så bred eller smerten fullt så tung.
Avgjørende handling 4: Få hjelp
Finne en vei til helbredelse ved hjelp av ressurser som litteratur, en kvalifisert psykolog, en veileder eller et velprøvd rehabiliteringsprogram.
Detalj fra Hun skal finne det som er tapt, av Brian Kershisnik
Etter 25 års ekteskap fant Gina ut om ektemannens pornografibruk og utroskap. Sjokkert ringte Gina sin biskop. Hun oppdaget snart at han var en forståelsesfull lytter som lot henne gråte når hun trengte det – en velsignelse hun vet at ikke alle ektefeller i hennes situasjon har.
Gina husker at under et av deres første møter rådet biskopen “meg til å få profesjonell rådgivning umiddelbart, ikke for mitt ekteskap eller for min mann, men slik at jeg kunne ha solid støtte i møte med utfordringene som lå foran meg. Han ville at jeg skulle føle meg ivaretatt, og han visste at han ikke hadde den bakgrunn som kanskje trengtes. Han så min depresjon og angst, og rådet meg til å snakke med legen min om eventuell medisinsk hjelp jeg kunne trenge.”
De neste årene deltok Gina regelmessig i støttegrupper og rådgivning, og søkte støtte fra familien. Noen ganger ringte hun dem for å be dem om å be for henne på hennes vanskeligste dager. Hun har lært, sier hun, at “min himmelske Fader aldri vil la meg være alene i mørke”.
Avgjørende handling 5: Vær åpen og ærlig
Å snakke regelmessig med sine nærmeste om en personlig reise til helbredelse og rehabilitering, og å gjøre det på en åpen, ærlig og oppriktig måte.
Melissa bestemte seg for å prøve én gang til å redde ekteskapet, som virket fjernt og løsrevet. Det var da hennes mann Cameron fortalte henne ærlig om sin pornografibruk. På hennes oppfordring gikk han med på å fortelle det til biskopen, og til slutt snakket de begge med foreldrene sine. Men, som han sier, “tok det to år å endelig innse at omvendelsen krevde mer enn å si det til noen få mennesker og holde en bønn.” Han måtte lære at det ikke var tilstrekkelig å ikke se på pornografi. For virkelig å være i en tilstand av rehabilitering, måtte han vende seg til Gud og finne sunne måter å takle stresset, frykten, skammen og angsten som utløste hans trang til å se på pornografi.
Etter et tilbakefall gikk Cameron med på å delta i et program for å overvinne avhengighet, og etter hvert har han begynt å forstå at Frelseren ikke gir oss opp så snart vi gjør en feil.
Etter at hun også har deltatt i et 12-trinnsprogram, føler Melissa at familien hennes endelig har verktøyene til å kunne komme videre. Hun husker hvor vanskelige 12-trinnsmøtene var i begynnelsen, men hun ble motivert av en gruppeleder som foreslo at Melissa skulle “prøve oss i 90 dager. Hvis du ikke liker oss, skal vi refundere deg for elendigheten din.” Melissa innså til slutt at akkurat slik hun fikk håp av å høre andres historier, kunne hun kanskje hjelpe andre å føle håp ved å dele sine erfaringer.
Melissa trodde først at hvis hun ble værende i ekteskapet, ville hun bare late som om hun var lykkelig. Hun forandret imidlertid syn da hun innså at Frelseren så muligheter i henne, i Cameron og i alle vår himmelske Faders barn. Han ga alt han er – verdens lys og liv – for å frelse oss og gi oss en ny sjanse. På grunn av Frelseren, sier Melissa, kan hun nå smile på en ekte jeg-er-glad-for-å-være-i live-måte.
Avgjørende handling 6: Sett grenser
Sette passende grenser overfor pornografibrukeren og etablere en struktur som gjør det mulig å fungere og rehabiliteres.
Godt inn i sin reise for å overvinne pornografi oppdaget Jon og Jamie hvor nyttig det var å sette grenser, og de har dem fortsatt i dag – selv etter en god stund med avholdenhet – på grunn av den tryggheten som grenser gir. Jamie forteller at da hun var mest sårbar, bidro det å sette grenser til å “beskytte mitt hjerte”.
Hun og Jon ble enige om at noen tider og måter passet bedre enn andre for å snakke om et tilbakefall. De ble enige om ikke å ha “tekstkriger”, men snakke på tomannshånd. De ble også enige om at hvis en diskusjon gikk over til en krangel, kunne de ta en pause og snakke senere.
Mange av Jon og Jamies grenser gjelder hvordan de kommuniserer, men noen av de andre grensene er i form av hvis/da-utsagn der de er enige om at bestemte handlinger vil få bestemte konsekvenser. Det, sier Jamie, gjør dem begge i stand til å føle at livet ikke er fullt så kaotisk.
Avgjørende handling 7: Ta vare på deg selv
Ha daglige rutiner som helbreder og gir næring til sinn, kropp og ånd.
Detalj fra Forbedring, av Brian Kershisnik
Gina husker at like etter at hun snakket med biskopen første gang, rådet han henne til å gjøre noen ting som virket som standardsvar. “Han oppfordret meg forsiktig,” forteller hun, “til å gå i templet, lese i Skriftene og fortsette å be.”
I de vanskelige årene som fulgte, oppdaget Gina at “standardsvarene” var hennes måte å ta vare på seg selv. Skriftene ble hennes fristed. “Jeg leste et vers, skrev det ned og prøvde å tenke over hva det innebar for min situasjon, og så skrev jeg disse tankene ned,” forklarer hun. “Jeg visste at jeg mer enn noensinne hadde behov for å høre Herrens ord, og la det slå dypere rot i min forstand. Jeg fant så lite mening i resten av min verden, men den tiden jeg studerte Skriftene, fant jeg mening i noe – ett vers om gangen.”
Bønn og tempelbesøk fikk også ny mening. “Når jeg var ferdig med å øse ut mitt hjerte,” forteller Gina, “pleide jeg å si: ‘Himmelske Fader, nå er det din tur.’” Og så ventet hun stille og lyttet. “Selv i mine mørkeste stunder,” forklarer hun, innså hun at hennes “ånd vokste”.
Lev i håp
Ingens vei til helbredelse er den samme som en annens, og hver og en er en prosess – ikke et bestemmelsessted. En gjenganger i mange historier er imidlertid en erkjennelse av at ingen grad av pornografibruk er i orden eller normalt. Når noen bruker det i noen som helst grad, vil hans eller hennes ektefelle oppleve hjertesorg, svik, avvisning og skam, og begynne å tvile på sin egenverd. Pornografibruk skader forbindelsen, tilliten og kommunikasjonen som er så viktig for et sunt forhold – og derfor er det avgjørende at en ektefelle søker håp og helbredelse.
Det er også vanlig å finne trøst i at midt i denne bitre erfaringen kan ektefeller få kjenne på det gode, ikke ved endelig å finne det på den andre siden av sine prøvelser, men ved å vende seg til Jesus Kristus i håp midt oppe i dem.
I dag er Gina skilt, og fokuserer på sin egen og sine barns helbredelse, og hun prøver ofte å hjelpe kvinner i lignende omstendigheter å finne håp. Melissa og Cameron er fortsatt gift og arbeider for å leve i rehabilitering. Det samme gjør Jamie og Jon, som aktivt hjelper andre par å finne den helbredelse de har funnet ved hjelp av Frelseren og hans forsoning.
Eva er skilt og deltar regelmessig på 12-trinnsmøter, der hun finner trygghet og bekreftelse mens hun arbeider på sin rehabilitering. Hun har begynt å forstå at mens hun en gang gjorde sin manns avhengighet til fokus for sitt liv, kommer helbredelse når hun setter Frelseren i sentrum av sitt liv og sin innsats.
Amy og hennes ektemann er fortsatt gift – selv om han fortsatt har tilbakefall. Amy vitner imidlertid om at hun føler fred når hun ser på generalkonferansen og tenker: “Hvordan kan jeg helbrede min smerte?” ikke “Jeg håper min mann hører dette.” Hun vet at Jesu Kristi helbredende kraft og hennes tro på forsoningens altomfattende virkning gir håp, ikke bare for hennes mann, men også for henne.
En søster som er rammet av pornografi, snakker kanskje for alle når hun sier: “Frelseren vil ikke at vi skal prøve hardere. Han vil at vi skal vende oss til ham tidligere.” Disse syv avgjørende handlingene hjelper kvinner og menn i deres innsats for å gjøre det.