Undervist av Herren: Alenemor
Jeg hadde ikke planlagt å bli alenemor med fire barn i midten av 20-årene, og opplevde at jeg vaklet. Jeg hadde en beskjeden bolig å ta meg av, fire små barn og ingen utdannelse etter videregående. Jeg lurte på hvordan jeg skulle klare å forsørge min unge familie økonomisk. Løsningene kom ikke i løpet av dager eller måneder, men i løpet av mange år med å adlyde den ene tilskyndelsen etter den andre.
Heldigvis hadde jeg for vane å vende meg til Herren i vanskelige stunder. En kveld kom svaret klart: “Gå på skole.” Jeg lurte på hvordan dette ville være mulig med de økonomiske forpliktelsene jeg hadde, så jeg snakket med mine foreldre og biskopen. De var enige i at det var riktig av meg å gå på skole, og i løpet av noen uker ble jeg immatrikulert ved et lokalt universitet, hvor jeg tok en grad i grunnskolepedagogikk med påbygning i spesialpedagogikk.
Som lærer tjente jeg fortsatt ikke nok penger til å dekke de økonomiske behovene til mine voksende barn. Jeg fortsatte å be til Herren angående mangelen på midler. Under en samtale med min biskop anbefalte han at jeg skulle ta videre studier for å få en mastergrad. Jeg dro hjem, ba om det, og ble igjen immatrikulert ved universitetet påfølgende semester.
Flere år senere ble jeg tilskyndet til å ta ytterligere studier. Jeg avtalte de nødvendige prøvene, ble intervjuet for programmer i skoleadministrasjon og ble nok en gang immatrikulert i et masterstudie ved et annet lokalt universitetet. Da jeg hadde fullført dette, åpnet det seg nye jobbmuligheter for meg som har beriket mitt liv med nye relasjoner, fremmet personlig vekst og hjulpet meg å oppdage nye talenter.
En kveld jeg var i templet, delte jeg min frustrasjon med Herren om at på tross av min innsats, var jeg fortsatt ikke alltid i stand til å få endene til å møtes. Jeg følte varm himmelsk kommunikasjon som minnet meg om at alle familiens behov var blitt dekket, enten ved mitt eget arbeid eller andres gavmildhet, og at så lenge jeg var lydig, ville vi bli tatt vare på. Og Alma 20:4 minner meg på følgende: “Jeg vet at i Herrens styrke kan [jeg] gjøre alle ting.”
Jeg er så takknemlig til min himmelske Fader for tilskyndelsene til å fullføre min utdannelse, og påfølgende jobbmuligheter. Jeg er også takknemlig for alle personene i mitt liv som har vært så omtenksomme i årenes løp. Jeg har lært at jeg kan gjøre mer enn jeg trodde var mulig med hjelp fra min himmelske Fader. Og ikke minst har jeg lært å motta villig og å gi rundhåndet.