Slektshistorie og tempelvelsignelser
Fra en presentasjon på slektshistoriekonferansen RootsTech 2016 i Salt Lake City den 6. februar 2016. For å se et opptak av presentasjonen på engelsk, portugisisk eller spansk, kan du gå inn på lds.org/go/217Renlund.
Under sin presentasjon på RootsTech 2016 minnet eldste Dale G. Renlund, hans hustru Ruth og hans datter Ashley siste-dagers-hellige om den reelle kraften som kommer av å kombinere slektshistorie med templets velsignelser.
ELDSTE RENLUND: I desember 1963 gjennomførte min familie den seks timer lange kjøreturen fra Helsinki til øya Larsmo på vestkysten av Finland. Det var der min far vokste opp, og der min bestemor Lena Sofia bodde.
Mange år tidligere, i 1912, hørte Lena Sofia og bestefar Leander misjonærer fra Sverige forkynne det gjengitte evangelium. Den gangen var det færre enn 800 misjonærer over hele verden.
Disse misjonærene underviste det gjengitte evangeliums budskap, og Lena Sofia og Leander ble døpt dagen etter. De ble medlem av en liten gren, den første i Finland.
Bare noen få år senere døde Leanders mor, som hadde bodd hos dem, av tuberkulose. I 1917 døde også Leander av tuberkulose, og etterlot seg Lena Sofia som enke mens hun var gravid med deres tiende barn. Dette barnet – min far – ble født to måneder etter at Leander døde. Lena Sofia endte med å begrave syv av sine ti barn. Det var en svært vanskelig kamp for henne, en fattig bondekvinne, å ta vare på det som var igjen av familien sin.
I nesten 20 år fikk hun ikke én god natts søvn. Hun tok strøjobber om dagen for å skrape sammen nok mat å spise. Om kvelden pleiet hun døende familiemedlemmer. Døden hang bokstavelig talt over hodet deres. Den gangen ble tømmer ofte saget opp og lagt over takbjelkene til tørk. Disse materialene ble så brukt til å lage kister til dem som døde. Det er vanskelig å forestille seg hva Lena Sofia må ha følt.
Den dagen jeg møtte henne i 1963, hadde jeg nettopp fylt 11 år, og hun var 87. Hun var lutrygget etter et langt liv med hardt arbeid. Hun sto så foroverbøyd at da hun reiste seg fra stolen, var hun akkurat like høy som da hun satt. Huden i ansiktet og på hendene hennes var værbitt – like hard og ru som slitt lær.
Hun sto som best hun kunne, pekte på et bilde av Leander på veggen og sa på svensk: “Det här är min gubbe” (Dette er mannen min).
Jeg hadde begynt på en svenskspråklig skole tidligere den høsten, og var i ferd med å friske opp svensken. Jeg trodde bestemor feilaktig hadde brukt presens av verbet da hun sa: “Dette er min mann,” ettersom Leander hadde vært død i 46 år. Jeg påpekte for mor at Lena Sofia skulle ha sagt: “Dette var min mann.” Mor sa ganske enkelt: “Du forstår ikke.”
Hun hadde rett. Jeg forsto ikke – ikke slik jeg gjør nå. Siden den gang har jeg mange ganger reflektert over betydningen av denne opplevelsen og hva bestemor hadde lært meg.
Tenk hvilken styrke og trøst hun må ha fått av å kjenne til beseglingsmyndigheten! Denne myndigheten får retning når vi forsker og lærer om våre forfedre. Både slektshistorie og templets velsignelser kan være meningsfylt i vårt liv, men den virkelige kraften kommer når vi kombinerer dem. Det er ikke bare å tilfeldig blande to ting sammen. Den ene gir snarere retning til den andre. Kunnskapen om at disse ordinansene en dag ville bli utført for henne og Leander, ga Lena Sofia lindring og fred i de lange årene av hennes enkestand.
Den sanne verdien av slektshistorie
ASHLEY: Uten slektshistorie kan ikke beseglingsmyndigheten nå dit den trenger å bli brukt. Og den sanne verdien av slektshistorisk arbeid oppnås bare på grunn av beseglingsmyndigheten. Den virkelige kraften ligger i kombinasjonen.
SØSTER RENLUND: Jeg elsker dette prinsippet. Vi lærer om begge disse velsignelsene overalt i Skriftene. Å kombinere dem gir flere velsignelser og større kraft i vårt liv. La oss se på noen eksempler.
I Lære og pakter forteller Herren oss at han sendte Elijah for å “plante i barnas hjerter de løfter som ble gitt til fedrene”. Og dette skulle vende barnas hjerter til fedrene. Jeg tror dette er noe, Dale, av det din bestemor plantet i deg. Så forteller Herren oss at “hele jorden [ville] bli lagt fullstendig øde ved [Frelserens annet] komme” hvis dette ikke skjedde (se L&p 2:2–3). Det er et mektig budskap.
Så selv om vi hadde alle verdens slektshistoriske opptegnelser og alt vi kunne få tak i, ville hensikten med skapelsen ha blitt forpurret og “lagt fullstendig øde” uten beseglingsmyndigheten som ble gjengitt av profeten Elijah. Dette er et av de første budskapene Herren åpenbarte til profeten Joseph Smith i vår evangelieutdeling.
ELDSTE RENLUND: Du har rett, Ruth. Uten engang å vite det, har jeg følt styrken og kraften i historier og eksempler hele mitt liv fra min bestemor og andre forfedre.
Det er en profeti i Lære og pakter kapittel 128 hvor Joseph Smith siterer Malaki 4:5-6. Han forklarer uttrykket “barnas hjerter skal vendes til deres fedre” i sammenheng med beseglingsmyndigheten og dåp for de døde. Så sier han: “Og ikke bare dette, men de ting som aldri har vært åpenbart fra verdens grunnvoll ble lagt, men som har vært holdt skjult for de vise og forstandige, skal bli åpenbart for umyndige og diebarn i denne evangelieutdeling i tidenes fylde” (se L&p 128:17–18).
Tenk på det! Joseph Smith forutså at selv barn ville forstå og vite ting som de lærde menn og kvinner i verden ikke kunne forklare. Barn og ungdom over hele verden får del i disse velsignelsene hver dag, akkurat slik jeg gjorde da jeg var 11 og lærte om disse prinsippene av min bestemor og mor. De som aldri hører om Frelseren mens de lever på jorden, kan få muligheten til å motta de samme velsignelsene som de som har muligheten i dette livet. Denne muligheten til velsignelser utelukker ingen.
Templets ordinanser og personlig kraft
SØSTER RENLUND: Og templets ordinanser er avgjørende for personlig kraft. Herren har faktisk gitt oss eksempler på denne personlige kraften. De tidlige hellige ble undervist om behovet for sin begavelse før de var i stand til å fremme arbeidet med å frelse sjeler:
“Derfor anser jeg det for nødvendig at mine eldster venter en liten stund på Sions forløsning,
så de kan være beredt og for at mitt folk kan bli undervist mer fullkomment, høste erfaring og mer fullkomment forstå sine plikter og hva jeg forlanger av deres hånd.
Og dette kan ikke skje før mine eldster blir begavet med kraft fra det høye” (L&p 105:9–11).
Så Herren underviste om hvor viktig det er å forberede seg til å motta tempelbegavelsen slik at eldstene kunne bli velsignet med kraft fra det høye. Denne velsignelsen gjorde det mulig for de hellige å fortsette å bli mer fullkomment opplært i å bruke denne kraften til det gode.
ELDSTE RENLUND: Du kan utvide denne forståelsen hvis du fortsetter til kapittel 109, innvielsesbønnen for Kirtland tempel. Joseph Smith ber: “Og for at alle mennesker som går over terskelen i Herrens hus, kan føle din kraft og føle seg tvunget til å erkjenne at du har helliggjort det, og at det er ditt hus og din hellighets sted” (L&p 109:13).
ASHLEY: Ja, tempelordinanser er rene og fulle av kraft. Men jeg kan se at når du legger templet til arbeidet med å studere og lære om dine forfedre, blir kraften større og løfter våre velsignelser til neste nivå.
SØSTER RENLUND: Dale, tror du at Lena Sofia forsto det da hun sa det hun sa til deg om Leander? Var hennes forståelse sterkere fordi hun erkjente templets kraft i tillegg til sin kjærlighet til ham og sin familie?
ELDSTE RENLUND: Ja, det var akkurat det hun underviste. Lena Sofia visste at hennes for lengst avdøde mann var og fortsatt ville være hennes i evigheten. På grunn av læren om evige familier fortsatte Leander å være en del av hennes liv og en del av hennes store håp for fremtiden. Lena var som andre, som “døde [i tro] uten at de hadde oppnådd det som var lovet. Men de hadde sett det langt borte, og hilste det. Og de bekjente at de var fremmede og utlendinger på jorden” (Hebreerne 11:13).
Som en skinnende bekreftelse på sin tro på beseglingsmyndigheten, sendte Lena Sofia i 1938 inn slektsopptegnelsene for sine avdøde barn som var over åtte år gamle da de døde. Dermed kunne tempelarbeidet deres utføres, selv om hun selv ikke skulle komme til templet i løpet av jordelivet. Disse opptegnelsene var blant de første som ble innsendt fra Finland til et tempel for å få utført ordinanser.
Husker dere utfordringen eldste Neil L. Andersen i De tolv apostlers quorum ga på RootsTech i 2014?
ASHLEY: Han sa: “Klargjør like mange navn til templet som antall dåp dere utfører i templet.”1
SØSTER RENLUND: Og i 2015 la han til åtte ord: “Og hjelp en annen å gjøre det samme.”2
Større åndelig kraft
ELDSTE RENLUND: Akkurat. Jeg har tenkt på denne apostoliske utfordringen og hvordan den kan fortsette å vokse. I lys av vår samtale, tror jeg vi kan legge til et element av åndelig kraft i dette løftet. La oss lese i Esekiel kapittel 47:
“Så førte [en engel] meg [Esekiel] tilbake til husets inngang [Herrens hus]. Og se, det kom vann ut under husets dørterskel mot øst, for forsiden av huset vendte mot øst. Og vannet rant ned fra høyre siden av huset, sør for alteret.
Så lot han meg gå ut gjennom nordporten og førte meg omkring utenfor, til den ytre porten, til den porten som vender mot øst. Og se, det vellet vann frem fra den høyre siden.
Mannen gikk nå mot øst med en målesnor i hånden og målte tusen alen. Så lot han meg vade gjennom vannet, og det nådde meg til anklene.
Igjen målte han tusen alen og lot meg vade gjennom vannet. Da nådde vannet meg til knærne. Igjen målte han tusen alen og lot meg vade gjennom vann som nådde til hoftene.
Så målte han igjen tusen alen. Da var det en elv som jeg ikke kunne vade igjennom. For vannet var så høyt at en måtte svømme der – det var en elv som ikke lot seg vade …
Og han sa til meg: Dette vannet renner til østbygdene og videre ned til ødemarken og faller så i havet. Og når det ledes ut i havet, blir vannet der sunt.
Alle levende skapninger, som det vrimler av overalt hvor dobbeltbekken kommer, skal leve. Og fiskene skal bli meget tallrike. For når dette vannet kommer dit, blir det sunnhet og liv overalt hvor elven kommer” (Esekiel 47:1–5, 8–9).
Esekiel ser en elv som vokser etter hvert som den strømmer fra huset. Vannet som renner fra templet, symboliserer velsignelser som strømmer fra templene for å helbrede familier og gi dem liv.
ASHLEY: Men vannet blir dypere etter hvert som det kommer lenger bort. Det gir ingen mening for meg.
ELDSTE RENLUND: Tenk på meg (én person), mine foreldre (to personer), mine besteforeldre (fire personer) – hele veien tilbake, og fremover også. Elvens vekst ligner vår families eksponentielle vekst fra generasjon til generasjon.
Templets velsignelser er tilgjengelige for alt og alle. Og for noen velsignelser! “[Det blir] liv overalt hvor elven kommer.”
“Hun har ventet lenge nok”
ELDSTE RENLUND: Herren har en plan for å overvinne Lena Sofias personlige ulykke, våre tap, vår tragedie – faktisk alles ulykke. Han har gjengitt til jorden sitt prestedømme og sin beseglingsmyndighet. Lena Sofia visste det, og det samme gjorde min mor, Mariana.
SØSTER RENLUND: Mener du det at hun sendte Lena Sofias navn inn for tempelarbeid?
ASHLEY: Jeg elsker den historien. Kort tid etter at Lena Sofia døde i 1966, tok bestemor Mariana personlig med seg navnet til Slektshistorisk avdeling.3 Mannen bak skranken fortalte henne at Kirkens retningslinjer var at en person måtte ha vært død i minst ett år før tempelarbeid kunne utføres for vedkommende. Bestemor Mariana svarte: “Jeg liker ikke det svaret. La meg snakke med noen som kan gi meg et annet svar. Hun har ventet lenge nok.”
Bestefar Åke sa at han prøvde å overtale henne, men hun ga ham et blikk han kjente veldig godt – et eneste ord til om emnet ville være nytteløst. Bestefar skrev i dagboken sin: “Jeg burde sikkert synes synd på mannen i byen som sa at ingenting kunne gjøres på minst et år. Den mannen visste bare ikke hva han sto overfor. Jeg kunne ha fortalt ham det, men han spurte ikke.”4
ELDSTE RENLUND: Mindre enn to måneder senere, med tillatelse fra Kirkens president, ble Lena Sofias og Leanders tempelarbeid utført. Bestemor Mariana og bestefar Åke var stedfortredere for Lena Sofia og Leander, som ble beseglet for tid og all evighet i Salt Lake tempel. Og visste du at Kirkens retningslinjer nå sier at en person som ikke har vært i stand til å nyte templets velsignelser på grunn av avstanden, ikke trenger å vente et helt år? På den måten kan andre som Lena Sofia, motta disse velsignelsene så raskt som mulig. Som bestemor Mariana sa til mannen på Slektshistorisk avdeling: “De har ventet lenge nok.”
SØSTER RENLUND: For en flott dag det var for familien din! Tenk på gleden Leander og Lena Sofia opplevde, for ikke å nevne gleden deres barn opplevde. Disse velsignelsene er kulminasjonen av at slektshistorie og tempelarbeid møtes og tenner den kraften vi har snakket om i dag.
Jeg ble nylig minnet om at eldste David A. Bednar i De tolv apostlers quorum talte om denne kraften. For mange år siden begynte han å prøve å oppmuntre folk til å forstå velsignelsene av å kombinere de to guddommelige aspektene av tempelarbeid og slektshistorie.
Eldste Bednar sa: “Slektshistorie er ikke et program – og vi tilber også i templet. Det er alt samlet i ett i Kristus. Og det er en kraft i å finne [dine] egne forfedre og ta dine egne slektsnavn med til Herrens hus. Det har jeg gjort. Jeg har samarbeidet med og snakket med hundrevis og tusenvis av mennesker som har gjort dette arbeidet. Og så godt som det enn er når vi er i templet, er det enda bedre når vi har gjort jobben for å kunne utføre disse ordinansene for våre egne avdøde slektninger.”5
ASHLEY: President Russell M. Nelson, president for De tolv apostlers quorum, har også lovet at vi kan se denne kraften i vårt liv. Han sa: “Tempelarbeid og slektshistorie kan velsigne personer bak sløret, men det kan også velsigne de levende i like stor grad. Det har en foredlende virkning på dem som deltar i det. De bidrar bokstavelig talt til å opphøye sine familier.”6
Et løfte om beskyttelse
ELDSTE RENLUND: Jeg er takknemlig for å kunne legge mitt vitnesbyrd til deres – å være enda en apostolisk røst til støtte for denne tempelutfordringen. Jeg gir et løfte om beskyttelse som har blitt gitt før. Brødre og søstre, jeg lover beskyttelse for dere og deres familie når dere tar denne utfordringen til å finne like mange navn å ta med til templet som ordinanser dere utfører i templet, og lære andre å gjøre det samme.
Hvis dere tar denne utfordringen, vil velsignelser begynne å strømme til dere og deres familie som kraften av elven som Esekiel omtalte. Og elven vil vokse når dere fortsetter å utføre dette arbeidet og lærer andre å gjøre det samme. Dere vil ikke bare finne beskyttelse mot verdens fristelser og onder, men dere vil også finne personlig kraft – kraft til å forandre dere, kraft til å omvende dere, kraft til å lære, kraft til å bli helliggjort og kraft til å vende deres familiemedlemmers hjerter til hverandre, og helbrede det som trenger helbredelse.