Finn fred i ufullkommenhet
Å forvente bare fullkommenhet nå ville innebære å nekte oss muligheten for vekst.
Illustrasjoner: Alisha Johnson; bilde av due © Photomaster/Shutterstock
En av misoppfatningene vi kan slite med i løpet av dette jordelivet, har å gjøre med begrepet fullkommenhet. Mange tror feilaktig at vi må oppnå fullkommenhet i dette liv for å bli frelst eller opphøyet.
Som psykolog hadde jeg en gang et møte med en kvinne da hun brast i gråt. Hun sa: “Hvordan kan jeg noensinne bli bra nok?” Hun fortsatte å snakke om hvor uverdig hun var. Da vi gikk nærmere inn på følelsene hennes, var det ingen stor synd hverken før eller nå. Hun følte bare at hun ikke var bra nok. Hun sammenlignet seg med naboer, venner og slektninger, og alle som hun kunne huske var “bedre”, i hennes øyne, enn henne.
Tanker blir vår virkelighet
Jeg vet at det er mange som har hatt følelsen av ufullkommenhet og usikkerhet, enten i et kall, som forelder eller bare generelt. Disse følelsene kan få oss til å skjule våre talenter og være tilbakeholdne overfor andre, eller føle motløshet, angst eller depresjon. Våre tanker om oss selv påvirker i betydelig grad vår adferd og våre følelser. Mange av oss sier ting til oss selv som vi aldri ville si til en annen. Dette i sin tur hindrer oss i å oppnå våre sanne muligheter og reduserer våre evner og talenter. President Ezra Taft Benson (1899–1994) sa: ”Satan prøver i stadig større grad å overvinne de hellige med fortvilelse, motløshet, håpløshet og depresjon.”1
Heldigvis, ”Den eneste meningen om oss som betyr noe, er hva vår himmelske Fader mener om oss.,” sa eldste J. Devn Cornish i De sytti. ”Vennligst spør ham oppriktig hva han synes om dere. Han vil elske og irettesette, men aldri ta motet fra oss. Det er Satans knep.”2
Ufullkommenhet er en mulighet
Vi er på jorden for å ha glede, og en del av denne gleden er det vi skaper, det vi tror på og det vi aksepterer. Hvis vi aksepterer at vi er mangelfulle Guds barn som lærer underveis, kan vi akseptere våre ufullkommenheter. Å forvente umiddelbar fullkommenhet ville innebære å nekte oss muligheten for vekst. Vi ville nekte oss selv omvendelsens gave og Jesu Kristi kraft og hans forsoning i vårt liv. Eldste Bruce R. McConkie (1915–85) i De tolv apostlers quorum sa: “Det har bare vært én fullkommen person, vår Herre Jesus. Hvis menn [og kvinner] måtte være fullkomne og etterleve hele loven strengt, helt og fullstendig, ville det bare være én frelst person i evigheten. Profeten [Joseph Smith] forklarte at det er mange ting som må gjøres, også etter graven, for å utarbeide vår frelse.”3 Våre ufullkommenheter kan være nettopp et av virkemidlene Gud bruker til å forberede oss til å vende tilbake til ham.
Svakheter kan bli til styrke
Å vende oss til vår himmelske Fader i ufullkommenhet krever ydmykhet. Denne prosessen er beskrevet i Ether: “Hvis menneskene kommer til meg, vil jeg vise dem deres svakhet. Jeg gir menneskene svakhet så de kan være ydmyke, og min nåde er tilstrekkelig for alle mennesker som ydmyker seg for meg, for hvis de ydmyker seg for meg og har tro på meg, da vil jeg la det svake bli til styrke for dem” (Ether 12:27). Når vi er ydmyke, vil vår himmelske Fader åpne sine armer for oss og hjelpe oss å lære av våre svakheter. Et eksempel på dette finnes i Det nye testamente. Da Paulus strevde med sin “torn i kjødet”, lærte han at denne svakheten hadde ydmyket ham og bragt ham nærmere Gud (se 2 Korinterbrev 12:7). Denne ydmykheten og villigheten til å lære er akkurat det vi må anvende på våre egne ufullkommenheter. Vi må lære av disse svakhetene, slik at de kan bli til styrke.
Det er også forskjell på å føle ydmykhet og å føle at man har liten verdi. Ydmykhet fører oss nærmere Herren, mens skam og skyldfølelse kan drive oss bort fra Herren. Gud vil ikke at vi skal rakke ned på oss selv og føle at vi er lite verdt i hans øyne. Dette er sårende for ham og for oss. Det er viktig å erkjenne at vi er verdt den tid og innsats som skal til for å forandre seg. En del av det dette jordelivet dreier seg om, er å finne måter å forandre våre svakheter på. Noen svakheter kan være livslange kamper, mens andre kan overvinnes raskere.
For mange år siden arbeidet jeg med en pasient, Rachel (navnet er endret), som hadde et alkoholproblem. Det hadde blitt en krykke og et middel til å lindre påkjenningene av hennes vanskelige liv. Hun bestemte seg for at hun skulle overvinne avhengigheten, og med litt hjelp og oppmuntring sluttet hun å drikke. Men før hun overvant alkoholproblemet sitt fullstendig, rakket hun ikke ned på seg selv for sin svakhet. Hun erkjente den. Med besluttsomhet og hjelp fra en god biskop, Herren og noen få nøkkelpersoner, bestemte Rachel seg så for at hun skulle slutte å drikke. Sist jeg snakket med henne, sa hun at hun ikke hadde noe ønske om å drikke.
For å kunne vokse av våre svakheter, må vi vende oss til Herren i tro, håp og forståelse av at han vil holde oss i sin hånd. President Russell M. Nelson, president for De tolv apostlers quorum, har sagt: “Du som er svak eller engstelig, vær tålmodig med deg selv. Fullkommenhet kommer ikke i dette liv, men i neste liv. Forlang ikke noe som er urimelig. Men krev av deg selv at du forbedrer deg. Hvis du lar Herren hjelpe deg gjennom det, vil han gjøre utslaget.”4
Velg lykke nå
Midt i prosessen med å bli bedre, kan vi velge fred og lykke nå. Selv midt i de mørkeste omstendigheter kan vi velge vår innstilling. Viktor Frankl, en velkjent psykiater og holocaust-overlevende, uttalte: “Alt kan bli tatt fra et menneske, bortsett fra én ting, den siste av menneskets friheter – nemlig retten til å velge sin egen holdning under alle gitte omstendigheter og selv bestemme hvordan man ønsker å leve.”5
Vi har blitt fortalt: “Mennesket er til for å kunne ha glede” (2 Nephi 2:25). Dette betyr ikke at Gud på magisk vis vil fylle vårt liv med lykke. Lykke er et valg for de fleste av oss. Det krever innsats og utøvelse av takknemlighet, tillit og tro. Det negative kan ta hele plassen i livet dersom vi tillater det. Vi er kanskje ikke i stand til å forandre omstendighetene i vårt liv, men vi kan velge hvordan vi reagerer på dem. President Thomas S. Monson har sagt: “Vi kan ikke styre vinden, men vi kan tilpasse seilene. Måtte vi velge en positiv innstilling for å finne maksimal lykke, fred og tilfredshet.”6
Når vi velger å fokusere på det gode, stole på Herren og hans forsoning, og akseptere og lære av våre feil, kan vi fjerne urealistiske forventninger til oss selv og strekke oss etter godhet og glede i vårt liv. Vi vil føle fred med våre ufullkommenheter og finne trøst i Guds forløsende kjærlighet. Vi vil finne glede i vårt hjerte fordi vi vet at frelsesplanen kan føre oss tilbake til vår himmelske Fader når vi gjør vårt aller beste, selv om vi er ufullkomne, for å være verdig til å bo hos ham igjen.