En bro til håp og helbredelse
Med riktig hjelp kan ofre for seksuelle overgrep finne den helbredelse de så inderlig ønsker.
Illustrasjon: Cristina Bernazzani
Tenk deg at du står på kanten av et stup og ønsker å komme til den andre siden av et dypt juv, hvor du har hørt at stor lykke venter deg. Mens du leter etter en måte å komme over på, finner du en haug med materialer som, hvis de settes riktig sammen, vil bli til en bro over juvet.
Hvis du ikke vet hvordan du skal bygge broen, vil materialene være ubrukelige, og du vil føle deg frustrert og håpløs. Men hvis du får hjelp av en som har erfaring med å bygge broer, kan din kunnskap og forståelse vokse, og sammen kan dere klare oppgaven.
De siste 18 årene har det vært min oppgave å sørge for verktøy og veiledning for å hjelpe folk å krysse svelget av følelsesmessige eller psykiske lidelser. Av alle dem jeg har veiledet, synes ingen andre pasienter å være like alvorlig skadet som dem som har vært utsatt for seksuelle overgrep. Jeg har sett virkningen denne utfordringen har på den enkeltes evne til å holde ut til enden på en god måte.
Men jeg har også lært at varig lindring for vår kamp og lidelse er mulig gjennom vår Frelser. Hans kjærlighet løfter mennesker ut av mørket og inn i lyset.
Hvorfor gjør seksuelle overgrep så stor skade?
Ofre for overgrep forteller meg om et liv preget av depresjon, dårlig selvtillit og andre dype følelsesmessige smerter. President Gordon B. Hinckley (1910-2008) hjalp oss å forstå hvorfor seksuelle overgrep gjør så vondt:
“Og så har vi den fryktelige, forkastelige praksis som kalles seksuelt misbruk. Det er ufattelig. Det er en krenkelse av den anstendighet som burde finnes i enhver mann og kvinne. Det er et brudd på alt som er hellig og guddommelig. Det er ødeleggende for barn. Det er forkastelig og verd den alvorligste fordømmelse.
Den mann eller kvinne som misbruker et barn seksuelt, burde skamme seg. Ved å gjøre det, gjør ikke vedkommende bare den alvorligste skade. Han eller hun står også fordømt for Herren.”1
Skaperkraften er en hellig og guddommelig kraft som vår Fader i himmelen har gitt sine barn. Eldste David A. Bednar i De tolv apostlers quorum har sagt: “Forplantningsevnen er åndelig betydningsfull… Vår himmelske Fader og hans elskede Sønn er skapere og har betrodd hver enkelt av oss med en del av sin skaperevne.”2 Da er det ikke til å undre seg over at krenkelse av denne hellige evnen “fortjener den strengeste fordømmelse” og forårsaker “den verste form for skade”.
Forstå smerten
Illustrasjoner © nuvolanevicata/iStock/Getty Images
Seksuelle overgrep er enhver ufrivillig samhandling som innebærer berøring eller ingen berøring hvor en person brukes av en annen til seksuell tilfredsstillelse. Altfor ofte sitter ofre for seksuelle overgrep igjen med forvirrede tanker, i tillegg til følelser av uverdighet og skam som kan være nesten for tunge å bære. Smerten og lidelsen som ofrene opplever, blir ofte forsterket av andres kommentarer som kommer av en misforståelse av seksuelle overgrep og deres virkninger. Noen ofre blir beskyldt for å lyve eller blir fortalt at overgrepet på en eller annen måte var deres feil. Andre blir feilaktig ledet til å tro at de må omvende seg, som om de på en eller annen måte hadde syndet ved å bli misbrukt.
Mange pasienter jeg har jobbet med som opplevde seksuelle overgrep i barndommen eller ungdommen, får beskjed om å “komme over det”, “la det ligge” eller “bare tilgi og glemme”. Slike uttalelser – spesielt når de kommer fra nære venner, familiemedlemmer eller ledere i Kirken – kan lede offeret til økt hemmelighold og skam istedenfor helbredelse og fred. I likhet med en alvorlig fysisk skade eller infeksjon, vil ikke disse følelsesmessige sårene bare forsvinne hvis de ignoreres. Tvert imot vil forvirringen som begynner under overgrepet, vokse, og sammen med de resulterende vonde følelsene, kan hele tankegangen bli endret, noe som til slutt kan føre til utvikling av usunn adferd. Det er ikke uvanlig at overgrepsofre ikke forstår at det som skjedde med dem var krenkende, men de kan likevel utvikle usunn adferd og vonde følelser.
Hannah (navnet er endret) opplevde seksuelle overgrep tidlig i barndommen. I likhet med andre ofre vokste hun opp med en følelse av at hun var et dårlig menneske som ikke hadde noen verdi. Mesteparten av sitt liv prøvde hun å utføre nok tjeneste for andre til å kompensere for sine følelser av ikke å være “god nok” til at vår himmelske Fader eller noen andre kunne elske henne. I sin omgang med andre fryktet hun at hvis noen virkelig kjente henne, ville de synes at hun var like ille som hun trodde hun var. Hun opplevde en intens frykt for avvisning som gjorde at hun var redd for å prøve nye ting i livet eller gjøre enkle oppgaver som å ringe til noen. Hun var velsignet med et talent for kunst, men sluttet med det av frykt for ikke å kunne takle kritikk.
I over 50 år styrte hennes følelser av hjelpeløshet, maktesløshet, frykt, sinne, forvirring, skam, ensomhet og isolasjon hennes daglige beslutninger.
Vi kan erstatte smerte med fred
Frelseren led “smerter og lidelser og fristelser av alle slag”. Han gjorde det slik at han kan “vite hvordan han skal hjelpe sitt folk” (Alma 7:11-12). Han led ikke bare for våre synder, men også for vår helbredelse når andres synder påfører oss lidelser.
Hvis han var her i dag, kan jeg forestille meg at Frelseren ville gråte med og velsigne dem som har blitt seksuelt misbrukt, slik han gråt med og velsignet nephittene (se 3 Nephi 17). Selv om han ikke er her fysisk, kan hans ånd være hos oss, og han har gjort det mulig for oss å bli helbredet, føle fred og tilgi.
For mange som har blitt skadet, er tanken på at smerten de bærer på kan bli erstattet med fred, nesten umulig å tro på. Ofte forblir den mishandledes sår ubemerket og ukjent av andre i mange år. Smerten maskeres av smilende ansikter, villighet til å hjelpe andre og at man lever livet som om ingenting var galt, og likevel er smerten alltid der.
La oss sammenligne den følelsesmessige helbredelsesprosessen med pleie og behandling av en fysisk skade. Tenk deg at du brakk benet da du var ung. Istedenfor å gå til legen for å få det gipset, haltet du i vei til den verste smerten var borte, men det gjør alltid litt vondt for hvert skritt du tar. Mange år senere ønsker du at smerten skal forsvinne, så du går til en lege. Legen må rette opp benet, fjerne uønsket vev som har bygget seg opp, gipse det og sende deg til fysioterapi for å styrke benet.
Helbredelsesprosessen etter overgrep ligner på den måten at offeret først må innse at smerten er reell og at det er mulig å gjøre noe med den. Prosessen innebærer å erkjenne det som har skjedd, og å erkjenne, bekrefte og kjenne på følelsen av å være såret, redd og trist. Det er ofte nyttig å samarbeide med en psykolog som har erfaring med denne helbredelsesprosessen. (Spør din prestedømsleder om Kirkens familiekontor finnes i ditt område.)
Enten offeret har tilgang til profesjonell hjelp eller ikke, er det best å be, studere Frelserens liv og forsoning og snakke regelmessig med en prestedømsleder. Han kan bidra til å lette byrdene og motta inspirasjon for å hjelpe offeret å forstå sin guddommelige verdi og sitt forhold til vår himmelske Fader og Frelseren. Søster Carole M. Stephens, førsterådgiver i Hjelpeforeningens generalpresidentskap, sa nylig: “[Helbredelse kan] være en lang prosess. Den vil kreve at du bønnfylt søker veiledning og passende hjelp, og at du rådfører deg med rettmessig ordinerte prestedømsbærere. Når du lærer å kommunisere åpent, sett passende grenser, og vurder å oppsøke profesjonell hjelp. Å bevare åndelig helse gjennom prosessen er avgjørende!”3
For Hannah hadde livet blitt så ubehagelig at hun søkte hjelp. Hun visste av sitt vitnesbyrd at hun kunne føle fred og tilfredshet i livet, men gjorde det som regel ikke. Ved bønn og samtaler med biskopen ble hun ledet til rådgivning, hvor hun kunne få de verktøyene hun trengte for å bringe sannheten ut av mørket og dele den forferdelige byrden hun hadde båret alene. Ved å gjøre det, var hun i stand til å slippe taket i smerten og finne den fred som Frelseren lovet (se Johannes 14:27). Sammen med denne freden og lindringen kom lysten og evnen til å tilgi.
Behovet for å tilgi
Tanken på å tilgi er ofte vanskelig for overgrepsofre å høre om og blir ofte misforstått. Hvis de ser på tilgivelse som å la overgriperen slippe unna med det eller si at det de gjorde, ikke betyr noe lenger, vil ikke offeret føle seg anerkjent. Selv om vi har blitt befalt å tilgi (se L&p 64:10), må som regel helbredelsen ha begynt før offeret fullt ut kan tilgi overgriperen i situasjoner der skaden er dyp.
De som lider smerte forårsaket av overgrep, kan finne trøst i dette rådet fra Mormons bok: “Jeg, Jakob, vil tale til dere som er rene av hjertet. Se hen til Gud med fast besluttsomhet, og be til ham med overmåte stor tro. Han vil trøste dere i deres plager, og han vil tale deres sak og sende ned en rettferdig dom over dem som søker å ødelegge dere” (Jakobs bok 3:1). Behovet for rettferdighet og retten til oppreisning kan overlates til Herren, slik at han kan erstatte vår smerte med fred.
Hannah fant til slutt ut at hun kunne overlate behovet for rettferdighet til Frelseren, og til gjengjeld finne en fred i sitt liv som hun aldri tidligere hadde opplevd. Tidligere hadde hun fryktet å delta på familiesammenkomster der overgriperen ville være tilstede. Men på grunn av hennes villighet til å konfrontere vanskelige følelsesmessige sår på veien til helbredelse, er hun ikke lenger redd for å være i nærheten av ham, og kan til og med føle medlidenhet med ham i hans alderdom.
Fri for unødige byrder
Eldste Richard G. Scott (1928-2015) i De tolv apostlers quorum sa at “fullstendig helbredelse vil finne sted gjennom din tro på Jesus Kristus og hans kraft og evne, gjennom hans forsoning, til å helbrede arrene etter det som er urettferdig og ufortjent…
Han elsker i deg. Han ga sitt liv for at du kan bli fri for unødige byrder. Han vil hjelpe deg med dette. Jeg vet at han kan helbrede deg.”4
Satan ønsker å holde folk bundet av smerte og lidelse fordi han selv er ulykkelig (se 2 Nephi 2:27). Med vår Frelser Jesu Kristi hjelp kan smertene virkelig bli erstattet med fred, en fred som bare Frelseren er i stand til å gi, og vi kan leve med glede. “Adam falt for at mennesket kunne bli til, og mennesket er til for å kunne ha glede” (2 Nephi 2:25). Å leve med glede vil gjøre prøvelser mer utholdelige og gjøre det mulig for oss å lære, vokse og bli mer lik vår Fader i himmelen.
Jeg er ydmyk med tanke på at jeg har blitt velsignet med å få sitte sammen med dem som har blitt skadet av overgrep, og å få se helbredelsens mirakel som virkelig bare kommer gjennom Frelseren. Hvis du lider, må du ydmykt søke hjelp. Du trenger ikke å bære den tunge byrden alene. Jeg vet at han helbreder, for jeg har sett det utallige ganger.