De så Ham
Disse personene så faktisk den oppstandne Frelseren, men du kan også være et vitne om Kristus på din egen måte.
Hvordan tror du det ville være å se den oppstandne Frelseren? Hundrevis av mennesker på Jesu tid behøvde ikke å forestille seg det – de opplevde det. Skriftene forteller om minst et dusin nedtegnede tilfeller i Det nye testamentet, og flere andre i Mormons bok da den oppstandne Herren viste seg for folket. Disse personene var vitne til et av de største miraklene i historien – at Jesus Kristus overvant døden og gjorde det mulig for hver enkelt av oss å leve igjen. Ganske fantastisk, ikke sant?
Nøyaktig hva innebærer det så å være et vitne om Kristus? La oss se litt på noen av disse øyeblikkene i Skriftene og tenke etter hvordan vi, selv om vi ikke har sett ham fysisk, også kan være vitner om Kristus.
Maria Magdalena
Maria Magdalena var det første vitnet. Om morgenen søndagen etter korsfestelsen kom hun til graven sammen med noen andre kvinner for å salve Herrens legeme. Da Maria fant en tom grav, gråt hun. En mann nærmet seg henne bakfra og spurte: “Kvinne, hvorfor gråter du?” Tenk dere hvor overrasket hun ble da hun skjønte at det var Jesus som var oppstått fra de døde. (Se Johannes 20:1-18.)
To disipler på veien til Emmaus
Kleopas og en annen disippel gikk på veien til Emmaus da de fikk selskap av en fremmed. De kjente ikke igjen sin nye følgesvenn, men mens de spiste kveldsmåltidet sammen, brøt den fremmede brød. Da ble øynene deres åpnet, og de skjønte at de hele tiden hadde gått sammen med Frelseren. “Brant ikke vårt hjerte i oss… ?” spurte de hverandre, idet de grunnet på bekreftelsen de hadde følt på at han virkelig hadde vært sammen med dem. (Se Lukas 24:13-34.)
De ti apostlene
De to disiplene som hadde reist til Emmaus sammen med Kristus, vendte tilbake til Jerusalem og fortalte ti av apostlene om det de hadde opplevd. Mens de snakket sammen, viste Frelseren selv seg for dem og sa: “Se mine hender og mine føtter, at det er meg selv! Rør ved meg og se! For en ånd har ikke kjøtt og ben, slik dere ser at jeg har.” (Se Lukas 24:36-41, 44-49.)
Apostelen Tomas
Apostelen Tomas var ikke tilstede første gang Frelseren viste seg for de andre apostlene, så han trodde ikke at Kristus var oppstanden. En uke senere viste Kristus seg igjen for apostlene. Denne gangen var Tomas der, og fordi han så Kristus, trodde han at han hadde oppstått. Frelseren advarte Tomas mot bare å tro etter å ha sett: “Fordi du har sett meg, tror du. Salige er de som ikke ser, og likevel tror.” (Se Johannes 20:24-29.)
De elleve apostlene ved Tiberias-sjøen
En dag ikke lenge etter oppstandelsen dro noen av apostlene ut for å fiske i Tiberias-sjøen, men hadde ikke mye hell med seg. Neste morgen viste Frelseren seg og rådet dem til å kaste garnet på høyre side av båten. Da de gjorde det, fikk de så mye fisk i garnet at de så vidt klarte å trekke det inn! Etter å ha spist sammen med dem, underviste Frelseren om hvor viktig det er å betjene andre, og sa: “Fø mine får.” Apostlene skulle bruke resten av sitt liv til å gjøre nettopp det – undervise folket om Kristus – og i noen tilfeller ofret de livet for Kristi sak. (Se Johannes 21:1-22.)
Nephittene i Amerika
Under korsfestelsen ble deler av det amerikanske kontinent herjet av jordskjelv, branner, andre naturkatastrofer og tre dager med mørke for å markere Frelserens død. Senere steg Kristus ned fra himmelen og besøkte en folkemengde på 2500 som var forsamlet i nærheten av templet i Bountiful. Han ba folket komme og kjenne på sårene i hans hender, føtter og side, holdt en preken og velsignet nephittenes barn én etter én. Enda flere strømmet til dagen etter, og Frelseren besøkte og underviste dem. Disiplene opprettet til slutt Kristi kirke, og nephittene fikk et så sterkt vitnesbyrd at de og lamanittene også ble omvendt til Herren. (Se 3 Nephi 11-18; se også 3 Nephi 8-10; 4 Nephi 1.)
Vitner da og nå
Kristus viste seg også for mange andre, blant annet flere kvinner som hadde kommet til graven for å hjelpe Maria Magdalena å salve Kristi legeme, en gruppe på over 500 menn, Jakob og Paulus. (Se Matteus 28:9; Apostlenes gjerninger 9:4-19; 1 Korinterbrev 15:6-7; se også 3 Nephi 19; 26:13.)
Vi vil kanskje ikke få anledning til å se Frelseren slik disse vitnene gjorde, men du kan likevel være et vitne om Kristus. Du kan selv søke Frelseren slik Maria gjorde da hun gikk til graven, ved å lære mer om ham. Eller du kan utøve din tro på ham ved å holde budene og følge profetenes råd. Eller du kan se Frelserens velsignelser i ditt liv, i likhet med de to disiplene som gikk til Emmaus. Denne påsken kan du tenke på hva det vil si å være et vitne om Kristus. Disse menneskene var øyenvitner som faktisk så den oppstandne Kristus – men det er ikke den eneste måten du kan være et vitne om ham på.