Frelserens forsoning: Grunnvollen for sann kristendom

Av eldste Robert D. Hales

i De tolv apostlers quorum

Fra talen “Forsoningen” som ble holdt under seminaret for nye misjonspresidenter ved opplæringssenteret for misjonærer i Provo 24. juni 2008.

Vi vil alle oppstå og bli udødelige på grunn av Jesu Kristi sonoffer.

Profeten Joseph Smith (1805-44) ble spurt: “Hva er de fundamentale prinsipper i deres religion?” Han svarte: “De fundamentale prinsipper i vår religion er apostlenes og profetenes vitnesbyrd om Jesus Kristus, at han døde, ble begravet, oppsto på den tredje dag og fór opp til himmelen, og alt annet som henhører til vår religion, er bare supplement til dette.”¹

Jeg vil gi min tilslutning til profeten Josephs uttalelse. Sentralt i alt vi tror står vår Frelser og hans sonoffer – “Guds nedlatenhet” (1 Nephi 11:16) hvorved Faderen sendte sin Sønn til jorden for å utføre forsoningen. Den viktigste hensikt med Jesu Kristi liv var å gjennomføre sonofferet. Forsoningen er grunnlaget for sann kristendom.

Hvorfor er Frelserens forsoning det sentrale evangelieprinsipp i Kirken og i vårt liv?

3. trosartikkel

Tredje trosartikkel lyder: “Vi tror at hele menneskeheten kan bli frelst gjennom Kristi forsoning ved å adlyde evangeliets lover og ordinanser.”

“Frelst” i denne sammenheng betyr å nå den høyeste herlighetsgrad i det celestiale rike. Oppstandelse gis til alle som kommer til jorden, men for å motta evig liv, de fulle velsignelsene ved evig fremgang, må hver enkelt adlyde Guds lover, motta templets ordinanser og inngå evangeliets pakter.

Hvorfor kunne Jesus Kristus, og bare han, sone for verdens synder? Han oppfylte alle kravene.

Gud elsket ham og stolte på ham

Jesus ble født av himmelske foreldre i en førjordisk verden. Han var vår himmelske Faders førstefødte. Han ble utvalgt fra begynnelsen av. Han var lydig mot Faderens vilje. Skriftene nevner ofte gleden som vår himmelske Fader føler over sin Sønn.

I Matteus leser vi: “Og se, det lød en røst fra himmelen: Dette er min Sønn, den elskede! I ham har jeg velbehag” (Matteus 3:17).

Lukas skriver: “Og det kom en røst ut fra skyen: Dette er min Sønn, den utvalgte. Hør ham!” (Lukas 9:35).

Og ved templet i landet Overflod etter Frelserens oppstandelse, hørte folket Faderens røst: “Se, min elskede Sønn, i hvem jeg har velbehag” (3 Nephi 11:7).

Det gjør særlig sterkt inntrykk på meg når jeg leser at mens Jesus led i Getsemane, sendte Faderen på grunn av sin store kjærlighet til og medfølelse med sin enbårne Sønn, en engel for å trøste og styrke ham (se Lukas 22:43).

Jesus brukte sin handlefrihet til å adlyde

Jesus måtte frivillig gi sitt liv for oss.

I det store råd i himmelen sa Lucifer, “morgenrødens sønn” (Jesaja 14:12; L&p 76:26-27):

“Se, her er jeg, send meg, jeg vil være din sønn, og jeg vil forløse hele menneskeheten så ikke en eneste sjel går tapt, og jeg vil visselig gjøre det, gi meg derfor din ære.

Men se, min elskede Sønn, som var min elskede og utvalgte fra begynnelsen, sa til meg: Fader, din vilje skje, og herligheten være din evindelig” (Moses 4:1-2; se også Abraham 3:27).

På grunn av den store kjærlighet Sønnen har til sin Fader og til hver enkelt av oss, sa han: “Send meg.” Da han sa “send meg”, brukte han sin handlefrihet.

“Likesom Faderen kjenner meg, og jeg kjenner Faderen. Jeg setter mitt liv til for fårene…

Derfor elsker Faderen meg, fordi jeg setter mitt liv til for at jeg skal ta det igjen.

Ingen tar det fra meg, men jeg setter det til av meg selv. Jeg har makt til å sette det til, og jeg har makt til å ta det igjen. Dette bud fikk jeg av min Far” (Johannes 10:15, 17-18).

Hadde Frelseren ønsket det, kunne legioner av engler ha løftet ham ned fra korset og ført ham rett hjem til hans Fader. Han brukte imidlertid sin handlefrihet til å ofre seg for oss, til å fullføre sin misjon på jorden, og til å holde ut til enden for å fullføre sonofferet.

Jesus ønsket å komme til jorden, og han var kvalifisert. Og da han kom, sa han: “Jeg er kommet ned fra himmelen, ikke for å gjøre min vilje, men for å gjøre hans vilje som har sendt meg” (Johannes 6:38).

Jesus ble forutordinert

Peter sa at Jesus “var forut kjent, før verdens grunnvoll ble lagt” (se 1 Peter 1:19-21).

Profeter i alle evangelieutdelinger forutsa at Jesus Kristus skulle komme og hva hans misjon ville være. Ved stor tro ble Enok vist et fantastisk syn om Frelserens fødsel, død, himmelfart og annet komme:

“Og se, Enok så dagen for Menneskesønnens komme, ja, i kjødet, og hans sjel frydet seg og sa: Den rettferdige er løftet opp, og Lammet er slaktet fra verdens grunnleggelse av…

Og Herren sa til Enok: Se, og han så og fikk se Menneskesønnen løftet opp på korset på menneskers vis.

Og han hørte en høy røst, og himlene ble tildekket, og alle Guds skapelser sørget, og jorden stønnet og klippene revnet og de hellige oppsto og ble kronet med herlighetens kroner ved Menneskesønnens høyre hånd…

Og Enok så Menneskesønnen stige opp til Faderen…

Og det skjedde at Enok så dagen for Menneskesønnens komme i de siste dager for å bo på jorden i rettferdighet i et tidsrom av ett tusen år” (Moses 7:47, 55-56, 59, 65).

Cirka 75 år før Kristi fødsel vitnet Amulek og sa: “Se, jeg sier dere at jeg vet at Kristus skal komme blant menneskenes barn for å påta seg sitt folks overtredelser, og at han skal sone for verdens synder, for Gud Herren har talt det” (Alma 34:8).

Jesus hadde unike kvalifikasjoner

Bare Jesus Kristus kunne utføre sonofferet – fordi han ble født av en dødelig mor, Maria, og hadde mottatt livets kraft fra sin Fader (se Johannes 5:26). På grunn av denne livets kraft, overvant han døden, gravens makt ble opphevet, og han ble vår Frelser og Mellommann og oppstandelsens Herre – det middel hvorved frelse og udødelighet blir gitt oss alle. Vi vil alle oppstå og bli udødelige på grunn av Jesu Kristi sonoffer.

Jesus sonet villig for arvesynden

Andre trosartikkel lyder: “Vi tror at menneskene vil bli straffet for sine egne synder og ikke for Adams overtredelse.”

Ved å bruke vår handlefrihet, velger vi å utøve vår tro. Med flid kan vi omvende oss. Uten forsoningen kan vi ikke det.

I Moses lærer vi: “Følgelig kom det ut blant folket at Guds Sønn har sonet for den opprinnelige overtredelse, derfor kan ikke foreldrenes synder legges på barnas hoder” (Moses 6:54).

I 2 Nephi finner vi en stor læresetning:

“For likesom døden er kommet til alle mennesker for å oppfylle den store Skapers barmhjertige plan, må det nødvendigvis være en kraft til oppstandelse, og oppstandelsen må nødvendigvis komme til mennesket på grunn av fallet, og fallet kom på grunn av overtredelse. Og fordi menneskene falt, ble de avskåret fra Herrens nærhet.

Derfor må det nødvendigvis være en altomfattende forsoning, for hvis det ikke skulle være en altomfattende forsoning, kunne ikke denne forkrenkelighet ikle seg uforkrenkelighet. Den første dom som kom over mennesket, måtte derfor nødvendigvis ha bestått og vart evindelig, og hvis så var, måtte dette kjød ha blitt lagt ned for å råtne og smuldre til sin moder jord for aldri mer å oppstå” (2 Nephi 9:6-7).

Jesus er den eneste som noensinne har vært fullkommen

I Lære og pakter sier Frelseren: “Fader, se, hans lidelser og død, han som ikke syndet og i hvem du hadde velbehag, se, din Sønns blod som ble utgytt, blodet til ham du ga, så du selv kunne bli forherliget” (L&p 45:4).

Jesus er det eneste mennesket som har vært fullkommen, syndfri. Offer i Det gamle testamente betydde et blodoffer – som pekte frem til ofringen av vår Herre og Frelser på korset for å utføre sonofferet. Når blodofre ble utført i oldtidens templer, ofret prestene et lytefritt lam, fullkomment på alle måter. Frelseren omtales ofte i Skriftene som “Guds Lam” på grunn av sin renhet (se for eksempel Johannes 1:29, 36; 1 Nephi 12:6; 14:10; L&p 88:106).

Peter forkynte at vi blir forløst “med Kristi dyrebare blod, som blodet av et feilfritt og lyteløst lam” (1 Peter 1:19).

Jesus fjernet verdens synder

Følgende vers gjør det klart at ved sin forsoning betalte Frelseren prisen for våre synder:

“Vi har alle gått vill som får, hver og en av oss har gått sin egen vei, og alle våre synder har Herren lagt på ham” (Mosiah 14:6).

Men Gud viser sin kjærlighet til oss ved at Kristus døde for oss mens vi ennå var syndere…

For ble vi forlikt med Gud ved hans Sønns død, da vi var fiender, skal vi så meget mer bli frelst ved hans liv, etter at vi er blitt forlikt.

Ja, ikke bare det, men vi roser oss også av Gud ved vår Herre Jesus Kristus. Ved ham har vi fått forlikelsen…

For likesom de mange kom til å stå som syndere ved det ene menneskes ulydighet, så skal også de mange stå som rettferdige ved den enes lydighet” (Romerne 5:8, 10-11, 19).

“For at det skulle bli oppfylt som er talt ved profeten Jesaja, som sier: Han tok på seg våre plager og bar våre sykdommer” (Matteus 8:17).

“Men Gud opphører ikke å være Gud, og barmhjertigheten gjør krav på den som angrer, og barmhjertigheten kommer på grunn av forsoningen, og forsoningen tilveiebringer de dødes oppstandelse, og de dødes oppstandelse bringer menneskene tilbake til Guds nærhet. Og slik bringes de tilbake til hans nærhet for å bli dømt ifølge sine gjerninger, ifølge loven og rettferdigheten…

Og slik gjennomfører Gud sine store og evige hensikter som var beredt fra verdens grunnvoll ble lagt, og slik tilveiebringes menneskenes frelse og forløsning, og også deres ødeleggelse og elendighet” (Alma 42:23, 26).

Jesus holdt ut til enden

Jesus Kristus utholdt prøvelsene, lidelsene, offeret og utfordringene i Getsemane, så vel som Golgatas smerter på korset. Så, endelig, kunne han si: “Det er fullbrakt” (Johannes 19:30). Han hadde fullført sitt verk på jorden og holdt ut til enden, og dermed fullført sonofferet.

I Getsemane sa han: “Far! Er det mulig, så la denne kalk gå meg forbi! Men ikke som jeg vil, bare som du vil” (Matteus 26:39).

I Lære og pakter leser vi:

“Hvilken lidelse fikk meg, ja, Gud, den største av alle, til å skjelve av smerte og til å blø fra hver pore og lide, både på legeme og ånd, og ønske at jeg ikke måtte drikke den bitre kalk, og vike tilbake –

Men ære være Faderen, jeg drakk og fullendte mine forberedelser for menneskenes barn” (L&p 19:18-19).

Jesu sa til sin Fader: “Jeg har herliggjort deg på jorden idet jeg har fullført den gjerning som du har gitt meg å gjøre” (Johannes 17:4).

Og på korset, “da Jesus hadde fått vineddiken, sa han: Det er fullbrakt! Og han bøyde sitt hode og oppgav sin ånd” (Johannes 19:30).

Jesus kom til jorden, beholdt sin guddommelighet slik at han kunne utføre sonofferet, og holdt ut til enden.

Husk Ham ved hjelp av nadverden

I dag minnes vi Frelserens sonoffer med symbolene brød og vann – symbolene på hans legeme og blod – slik den ble innstiftet under Herrens siste måltid sammen med sine apostler.

“Og han tok et brød, takket og brøt det, gav dem og sa: Dette er mitt legeme, som blir gitt for dere. Gjør dette til minne om meg.

Likeså tok han kalken etter aftensmåltidet og sa: Denne kalk er den nye pakt i mitt blod, som utgytes for dere” (Lukas 22:19-20).

I Johannes 11:25-26 leser vi:

“Jeg er oppstandelsen og livet. Den som tror på meg, skal leve om han enn dør.

Og hver den som lever og tror på meg, skal aldri i evighet dø.”

Vi leser også: “Jeg er det levende brød som er kommet ned fra himmelen. Om noen eter av dette brød, skal han leve i evighet. Og det brød som jeg vil gi, er mitt kjød, som jeg vil gi for verdens liv” (Johannes 6:51).

“Verdens liv” betyr evig liv.

Vi må forberede oss selv og vår familie ukentlig for å være verdige til å ta del i nadverden og fornye våre pakter med et angrende hjerte.

Faderen og Sønnen elsker oss

Faderen sendte sin Sønn til jorden – nedlatenheten – for å la ham bli korsfestet og gjennomgå alt som var nødvendig. I Johannes leser vi:

“Jesus sier… Jeg er veien og sannheten og livet. Ingen kommer til Faderen uten ved meg.

Hadde dere kjent meg, så hadde dere også kjent min Far. Og fra nå av kjenner dere ham og har sett ham” (Johannes 14:6-7).

“I dette er kjærligheten, ikke at vi har elsket Gud, men at han har elsket oss og sendt sin Sønn til soning for våre synder” (1 Johannes 4:10).

Konklusjon

Alle som kommer til jorden og mottar et jordisk legeme, skal oppstå, men vi må arbeide for å motta opphøyelse ved vår trofasthet, vår handlefrihet, vår lydighet og vår omvendelse. Barmhjertighet vil bli utmålt sammen med rettferdighet, slik at omvendelse blir mulig.

Fordi vi har valgt å følge og ta imot Jesus Kristus som vår Forløser, påtar vi oss hans navn ved dåpen. Vi godtar lydighetsloven. Vi lover at vi alltid vil minnes ham og holde hans bud. Vi fornyer våre pakter når vi tar del i nadverden.

Ved å fornye våre pakter er vi lovet at hans Ånd alltid vil være med oss. Hvis vi lar hans Ånd komme inn i vårt liv og lede oss, kan vi vende tilbake til vår himmelske Fader og hans Sønn Jesus Kristus, og det er deres plan for lykke for oss – frelsesplanen.