Budskap fra Det første presidentskap
Den rettferdige av tro, skal leve
Rabbineren og såpekokeren
En gammel jødisk historie handler om en såpekoker som ikke trodde på Gud. En dag han var ute og gikk sammen med en rabbiner, sa han: “Det er noe jeg ikke kan forstå. Vi har hatt religion i tusenvis av år. Men overalt ser man ondskap, korrupsjon, uærlighet, urettferdighet, smerte, sult og vold. Så religionen har tilsynelatende ikke gjort verden bedre i det hele tatt. Derfor spør jeg deg: Hva er vitsen med den?”
Rabbineren svarte ikke på en stund, men fortsatte å gå sammen med såpekokeren. Etter hvert kom de til en lekeplass der barna var dekket av støv og lekte på bakken.
“Det er noe jeg ikke forstår,” sa rabbineren. “Se på disse barna! Vi har hatt såpe i tusenvis av år, og likevel er disse barna skitne. Hva er vitsen med såpe?”
Såpekokeren svarte: “Men rabbiner, det er da ikke rettferdig å klandre såpen for disse skitne barna. Såpen må brukes før den kan oppnå sin hensikt.”
Rabbineren smilte og sa: “Akkurat.”
Hvordan skal vi leve?
Apostelen Paulus siterte en gammeltestamentlig profet da han sammenfattet hva det vil si å være en troende, og skrev: “Den rettferdige av tro, skal leve” (Romerne 1:17).
I dette enkle utsagnet ser vi kanskje forskjellen på en religion som er svak og ineffektiv, og en som har kraft til å forandre liv.
Men for å forstå hva det vil si å leve ved tro, må vi forstå hva tro er.
Tro er mer enn overbevisning. Det er fullstendig tillit til Gud, ledsaget av handling.
Det er mer enn å ønske.
Det er mer enn bare å lene seg tilbake, nikke og si at vi er enige. Når vi sier “den rettferdige av tro, skal leve”, mener vi at vi blir ledet og veiledet av vår tro. Vi opptrer på en måte som er i samsvar med vår tro – ikke av tankeløs lydighet, men av trygg og oppriktig kjærlighet til vår Gud og den uvurderlige visdom Han har åpenbart til sine barn.
Troen må ledsages av handling, ellers mangler den liv (se Jakobs brev 2:17). Det er ikke tro i det hele tatt. Den har ikke kraft til å endre en eneste person, langt mindre hele verden.
Menn og kvinner med tro stoler på sin barmhjertige Himmelske Fader – også i tider med usikkerhet og i tider med tvil og motgang når de ikke kan se klart eller forstå tydelig.
Menn og kvinner med tro går oppriktig på disippelens vei og gjør sitt ytterste for å følge sin elskede Frelsers, Jesu Kristi eksempel. Tro motiverer og inspirerer oss til å vende vårt hjerte mot himmelen og til aktivt å strekke oss ut for å løfte opp og velsigne våre medmennesker.
Religion uten handling er som såpe som forblir i esken. Den kan ha strålende potensiale, men i realiteten har den liten evne til å utgjøre en forskjell før den oppfyller sitt tiltenkte formål. Jesu Kristi gjengitte evangelium er et handlingens evangelium. Jesu Kristi kirke underviser sann religion som et budskap om håp, tro og nestekjærlighet, herunder å hjelpe våre medmennesker på åndelige og timelige måter.
For noen måneder siden var min hustru Harriet og jeg på en familiereise sammen med noen av våre barn i Middelhavsområdet. Vi besøkte noen flyktningleire og møtte familier fra krigsherjede land. Disse menneskene tilhørte ikke vår tro, men de var våre brødre og søstre, og de hadde stort behov for hjelp. Vi ble dypt rørt da vi på nært hold opplevde hvordan Kirkens medlemmers aktive tro gir våre medmennesker i nød hjelp, lindring og håp, uavhengig av deres religion, nasjonalitet eller utdannelse.
Tro forenet i samme åk med konsekvent handling fyller hjertet med godhet, sinnet med visdom og forstand, og sjelen med fred og kjærlighet.
Vår tro kan velsigne og øve positiv innflytelse både på menneskene rundt oss og oss selv.
Vår tro kan fylle verden med godhet og fred.
Vår tro kan forvandle hat til kjærlighet og fiender til venner.
De rettferdige lever med andre ord ved å handle i tro. De lever ved å stole på Gud og å vandre på hans vei.
Og det er den slags tro som kan forvandle enkeltpersoner, familier, nasjoner og verden.