Forberedelsetil en ny reise
Artikkelforfatteren bor i Paraná i Brasil.
I likhet med Nephi som seilte inn i det ukjente, måtte jeg utøve tro på Herren med hensyn til å stifte familie.
Foto © Getty Images
I ukene før min vielse og tempelbesegling begynte jeg å bli litt nervøs for alt jeg måtte gjøre før jeg kunne stifte min nye familie. Til tross for all gleden i dette øyeblikket, var jeg stresset med hensyn til å organisere våre nye rutiner, få økonomien i orden, finne lagringsplass til eiendelene våre, og alle mine nye ansvarsoppgaver som hustru. Jeg ønsket å sørge for at vi startet vårt ekteskap på riktig måte ved å gjøre plass i våre aktiviteter til viktige ting som å holde budene og tilbringe tid sammen som mann og hustru, til tross for vårt travle liv.
Da bryllupsdagen nærmet seg, ble jeg overrasket over en rekke mareritt om allverdens vanskeligheter som kunne ramme en familie. Fordi jeg kommer fra en kjærlig, men prøvet familie, truet av stadige og intense krangler og knuste hjerter, påvirket de vonde drømmene meg mer enn de burde ha gjort. Så én natt, etter flere andre som den, våknet jeg våt av svette og bestemte meg for å følge rådet som søster Neill F. Marriott, annenrådgiver i Unge kvinners generalpresidentskap, ga i sin tale “Vi må gi oss hen til Gud” (Liahona, nov. 2015, 30-32). Jeg lukket øynene og ba: “Kjære himmelske Fader, hva kan jeg gjøre for å holde disse dårlige tingene borte fra familien min?”
Svaret slo meg like fort og sterkt som om noen hadde åpnet en dør til hodet mitt og satt tanken der. Den milde, lave røsten tilskyndet meg: “Bare gjør det du skal gjøre. Vær trofast for hvert skritt.” Ånden hvisket noen konkrete råd, og jeg følte at hvis jeg gjorde disse tingene, ville alt gå bra.
Jeg smilte og følte at brystet ble fylt med varme. Alle bekymringer ble plutselig borte, for jeg visste at det var sant. Jeg hadde følt Den hellige ånd før, men aldri så sterkt som jeg gjorde den kvelden. Jeg følte kjærlighet fra vår himmelske Fader og vår Frelser omslutte meg, og jeg visste at min families velvære og frelse var like viktig for dem som for meg.
Som en ekstra forsikring kom jeg til å tenke på en historie fra Skriftene – øyeblikket da Herren beordret Nephi til å bygge et skip: “Og det skjedde at Herren talte til meg og sa: Du skal bygge et skip på den måten som jeg skal vise deg, så jeg kan føre ditt folk over disse vann” (1 Nephi 17:8; uthevelse tilføyd).
Nephi og hans familie hadde vært i ørkenen i mange år og utholdt alle slags prøvelser. Han kunne ha vært redd for å ta fatt på en reise over havet, og latt sin frykt bli sterkere enn sin tro. Men han gjorde ikke det. Han godtok og adlød Guds instruksjoner. Han hadde tro på at Hans løfter ville bli oppfylt. Herren fortalte aldri Nephi at det ikke ville oppstå stormer eller at bølgene ikke ville slå mot skipet. Han sa imidlertid til Nephi at hvis han fulgte hans veiledning, ville han være i stand til å lede sin familie trygt over havet til det lovede land.
Jeg innså at jeg også hadde reist gjennom en villmark i mange år, men nå sto jeg ved havet og forberedte meg på en ny reise – ekteskap. Jeg har blitt kalt – og jeg tror det gjelder alle siste-dagers-hellige familier – til å bygge et skip ifølge Guds instruksjoner.
Da min mann og jeg hadde giftet oss, kom vanskelighetene. Jeg ble syk, og vi strevde med å holde økonomien i balanse og praktisere alle de gode vanene vi hadde bestemt oss for å følge.
Men rådet jeg hadde fått den kvelden forble i mitt hjerte. Vi prøvde daglig å lære og samle Guds ord i vårt hjerte, å følge de gode eksemplene fra våre kjære ledere – deriblant Kristus – og å forbedre vår egen adferd. Jeg fikk et sterkere vitnesbyrd om bønn, og fikk virkelig smake Faderens kjærlighet til oss. Jeg begynte å ha større tillit og mindre frykt. Vi innså at vanskelighetene vi opplevde, hadde blitt steg til forbedring. I dag virker hjemmet vårt som et lite stykke av himmelen.
Vi er fortsatt i starten på vår reise, men å gifte meg og stifte familie var det beste valget jeg noensinne har tatt. Mitt hjerte er fylt av glede når jeg tenker på tempelordinansen vi har mottatt, og jeg vet at den ble beseglet ved Guds myndighet. Jo mer jeg forstår om hvor viktig familien er i vår himmelske Faders plan og hvor hellig pakten vi inngikk er, desto sterkere ønsker jeg å hjelpe andre familier å motta den samme ordinansen.
Jeg har lært at vi ikke trenger å bekymre oss for hva som kommer til å skje, fordi “Gud gav oss ikke motløshets ånd, men krafts og kjærlighets og sindighets ånd” (2 Timoteus 1:7). Vi trenger rett og slett bare å være lydige, følge instruksjonene som gis oss gjennom Skriftene og ordene til vår tids profeter, og be Gud om mer personlige instruksjoner. Hvis vi gjør dette, kan vi krysse disse siste dagers hav i visshet om at uansett hva slags problemer som rammer oss, vil våre kjære være trygge.