Å nå ut til nye venner

Eldste Neil L. Andersen og hans hustru Kathy besøkte Den demokratiske republikken Kongo i Afrika. De hadde et kirkemøte utendørs i telt. Rundt teltene var det et høyt gjerde. Eldste Andersen kunne se barn som fulgte med på dem fra den andre siden av gjerdet. Søster Andersen spurte ham: “Tror du at du kanskje vil invitere barna inn?” Eldste Andersen gikk bort til mannen ved mikrofonen. Han ba mannen om å invitere barna til å komme inn og slutte seg til dem.

Barna kom løpende! Alle smilte og var glade for at de fikk lov til å være med på møtet.

Eldste Andersen fortalte også en historie om en gutt som heter Joshua, som hjalp et annet barn i kirken.

Da Joseph, en gutt fra Uganda, gikk i kirken for første gang, hadde han ingen familie der som kunne hjelpe ham å vite hvor han skulle gå. Da presenterte misjonærene ham for Joshua.

Joshua spurte Joseph om de skulle være venner. Han ga Joseph en sangbok til Primær, og han satt ved siden av ham. Så sang Primær-klassen “Jeg er Guds kjære barn” for Joseph. Alle fikk Joseph til å føle seg veldig spesiell, særlig hans nye venn Joshua. Da de ble eldre, var Joshua og Joseph misjonærledsagere!

Disse erfaringene minnet eldste Andersen om at vi alle må ta kontakt med folk rundt oss som kanskje føler seg utenfor eller alene.