Hvordan vi kan reagere med kristent mot

Av eldste Robert D. Hales

i De tolv apostlers quorum

Fra en konferansetale i oktober 2008.

En av jordelivets store prøver er når vår tro blir trukket i tvil eller kritisert. I slike øyeblikk har vi kanskje lyst til å svare aggressivt – til å “løfte nevene”. Men når vi svarer våre anklagere slik Frelseren gjorde, blir vi ikke bare mer Kristus-like, vi innbyr også andre til å føle hans kjærlighet og følge ham.

Som sanne disipler må vi hovedsakelig være opptatt av andres velferd, ikke personlig oppreisning. Spørsmål og kritikk gir oss en mulighet til å strekke oss ut til andre og vise at de betyr noe for vår himmelske Fader og for oss. Vårt mål skulle være å hjelpe dem å forstå sannheten, ikke forsvare vårt ego eller score poeng i en teologisk debatt. Vårt dyptfølte vitnesbyrd er det mest effektive svar vi kan gi våre anklagere. Og slike vitnesbyrd kan bare bæres i kjærlighet og saktmodighet. Vi skulle være som Edward Partridge, som Herren sa følgende om: “Hans hjerte er rent for meg, for han er som Natanael i fordums tid, i ham er det intet svik” (L&p 41:11). Å være uten svik er å ha en barnlig uskyld, å være sen til å bli fornærmet og snar til å tilgi.

Til alle som ønsker å vite hvordan vi skal svare våre anklagere, sier jeg: Vi er glad i dem. Uavhengig av rase, overbevisning, religion eller politisk syn, hvis vi følger Kristus og viser hans mot, må vi elske dem. Vi føler ikke at vi er bedre enn de er. Isteden ønsker vi med vår kjærlighet å vise dem en bedre vei – Jesu Kristi vei. Hans vei fører til dåpens port, den snevre og smale sti et rettferdig liv innebærer, og Guds tempel. Han er “veien og sannheten og livet” (Johannes 14:6). Bare gjennom ham kan vi og alle våre brødre og søstre arve den største gave vi kan motta – evig liv og evig lykke. Å hjelpe dem, å være et eksempel for dem, er ikke for de svake. Det er for de sterke. Det er for dere og meg, siste-dagers-hellige som betaler prisen for å være en disippel ved å svare våre anklagere med kristent mot.