Den guddommelige ærlighetsnormen
Av eldste Neil L. Andersen
i De tolv apostlers quorum
Fra en tale holdt under en andakt ved Brigham Young University, “Honesty – The Heart of Spirituality,” 13. september 2011. Hele talen finnes på engelsk på speeches.byu.edu.
For en Kristi disippel står ærlighet helt sentralt for åndelighet.
Illustrasjoner: Simone Shin
Gud vår Fader og hans Sønn Jesus Kristus er fullkomment og absolutt ærlige og sannferdige. Vi er Guds sønner og døtre. Vi er ment å bli Ham lik. Vi ønsker å være helt ærlige og pålitelige som vår Fader og hans Sønn. Ærlighet beskriver Guds karakter (se Jesaja 65:16), og derfor er ærlighet selve kjernen i vår åndelige vekst og våre åndelige gaver.
Jesus erklærte: “Jeg er veien og sannheten og livet” (Johannes 14:6; se også Johannes 18:37; L&p 84:45; 93:36).
Herren spurte Jareds bror: “Tror du de ord som jeg skal tale?”
Jareds bror svarte: “Ja, Herre, jeg vet at du taler sannhet, for du er en sannhetens Gud og kan ikke lyve” (Ether 3:11, 12).
Og her er Frelserens egne ord, “Jeg er Sannhetens Ånd” (L&p 93:26; se også vers 24). “Jeg sier dere sannheten” (Johannes 16:7; se også Johannes 16:13).
På den annen side er Satan beskrevet som all løgnens far, “Og han ble Satan, ja, djevelen, all løgnens far, for å bedra og forblinde menneskene, og for å føre dem fanget etter sin vilje, ja, så mange som ikke ville lytte til min røst” (Moses 4:4).
Jesus sa: “Djevelen… står ikke i sannheten. For det er ikke sannhet i ham. Når han taler løgn, taler han av sitt eget, for han er en løgner” (Johannes 8:44; se også L&p 93:39).
Frelseren irettesatte stadig dem som sa én ting offentlig, men levde annerledes i sitt hjerte (se Matteus 23:27). Han berømmet dem som levde uten bedrag (se L&p 124:15). Ser du kontrasten? På den ene siden er det løgn, bedrag, hykleri og mørke. På den andre siden er det sannhet, lys, ærlighet og integritet. Herren trekker et skarpt skille.
President Thomas S. Monson har sagt:
“Der Kirkens og samfunnets normer før stort sett var forenelige, er det nå en bred kløft mellom oss, og den blir stadig bredere …
Menneskenes Frelser sa om seg selv at han var i verden, men ikke av verden [se Johannes 17:14; L&p 49:5]. Vi kan også være i verden, men ikke av verden ved å forkaste falske oppfatninger og læresetninger og ved å være trofaste mot det som Gud har befalt.”1
Verden vil fortelle oss at sannhet og ærlighet er vanskelig å definere. Verden finner humor i uformelle løgner, og unnskylder lett såkalt “uskyldig” bedrag. Forskjellen på rett og galt blir stadig mer uklar, og konsekvensene av uærlighet bagatelliseres.
For stadig å motta sannhetens ånd – Den hellige ånd – må vi fylle vårt liv med sannhet og ærlighet. Når vi blir fullstendig ærlige, blir våre åndelige øyne åpnet for økt opplysning.
Du kan lett forstå hvordan denne åndelige styrken løfter din læring i klasserommet. Men kan du også se hvordan dette prinsippet gjelder viktige avgjørelser om hvordan du bruker din tid, hvem du bruker den sammen med og hvordan du former livet ditt?
Bestem deg for å være ærlig
Du kan ikke skille den åndelige begavelsen med sannhet som du trenger og ønsker, fra å være en ærlig og sannferdig person. Sannheten du søker, henger sammen med hva slags menneske du er. Lys, åndelige svar og himmelsk veiledning er ufravikelig knyttet til din egen ærlighet og sannferdighet. Mye av din varige tilfredsstillelse i livet vil komme ved stadig å løfte ditt engasjement for personlig ærlighet.
Roy D. Atkin fortalte følgende:
“Etter at mange studenter ga seg etter [mitt] første år, ble tannlegestudiet mitt enda mer konkurransepreget. Alle arbeidet hardt for å bli best i klassen. Etter hvert som konkurransen økte, bestemte noen studenter seg for at veien til suksess var å jukse. Dette plaget meg sterkt …
Jeg visste at jeg ikke kunne jukse. Jeg ønsket å ha et godt forhold til Gud, mer enn jeg ønsket å bli tannlege.
Som tredjeårsstudent ble jeg tilbudt en kopi av en kommende prøve i et avgjørende fag. Dette betydde naturligvis at noen av studiekameratene mine ville få prøvespørsmålene på forhånd. Jeg avslo tilbudet. Da vi fikk den rettede prøven tilbake, var snittet i klassen ekstremt høyt, noe som gjorde mitt resultat svakt til sammenligning. Læreren ba om å få snakke med meg.
“‘Roy,’ sa han, ‘du gjør det vanligvis bra på prøvene. Hva skjedde?’
Jeg svarte: ‘Hvis du neste gang gir en prøve du aldri før har gitt, tror jeg du vil se at jeg gjør det veldig bra.’ Han svarte ikke.
Vi hadde en ny prøve i samme fag. Da prøven ble delt ut, hørte jeg mange av de andre studentene stønne. Det var en prøve som læreren aldri hadde gitt før. Da vi fikk igjen prøven, hadde jeg fått en av de høyeste karakterene i klassen. Fra da av var alle prøvene nye.”2
Fordi vi er Kristi disipler, vokser den guddommelige ærlighetsnormen i oss. I Mormons bok er kong Benjamins formaning om å “[avlegge] det naturlige menneske” (Mosiah 3:19) delvis en oppfordring til en sterkere følsomhet for ærlighet og sannhet.
Til Efeserne sa apostelen Paulus: “[Avlegg] det gamle menneske, som er fordervet… [og] bli fornyet i deres ånd og sinn.” Paulus ga så konkrete råd med hensyn til å bli et “nytt menneske”. Det første han ba dem gjøre, var: “Legg derfor av løgnen og tal sannhet, hver med sin neste” (se Efeserne 4:22-25; se også Kolosserne 3:9; 3 Nephi 30:2).
Jeg liker denne definisjonen på ærlighet: “Ærlighet er å være fullstendig sannferdig, rettskaffen og rettferdig.” Og, integritet er å “ha moralsk mot til å handle i overensstemmelse med [din] kunnskap om rett og galt”.3
President James E. Faust (1920-2007), annenrådgiver i Det første presidentskap, fortalte en gang om da han søkte opptak til Hærens befalsskole. Han sa:
“Jeg ble innkalt til opptaksnemnden. Jeg hadde få kvalifikasjoner, men jeg hadde to år på universitetet, og hadde gjennomført en misjon for Kirken i Syd-Amerika.
Spørsmålene jeg fikk av offiserenes opptakskommisjon, tok en meget overraskende vending. Nesten alle dreiet seg om min trosoppfatning. ‘Røker du?’ ‘Drikker du?’ ‘Hva synes du om andre som røker og drikker?’ Jeg hadde ikke noe problem med å svare på disse spørsmålene.
‘Ber du?’ ‘Tror du at en offiser bør be?’ Offiseren som stilte disse spørsmålene, var en hardbarket yrkessoldat. Det virket ikke som han hadde bedt særlig ofte… Jeg hadde svært lyst til å bli offiser…
Jeg bestemte meg for ikke å komme med utflukter. Jeg innrømmet at jeg ba, og at jeg følte at offiserer kunne søke guddommelig veiledning, slik som noen virkelig store generaler hadde gjort…
Det kom mer interessante spørsmål: ‘Bør man ikke ha mindre strenge moralnormer i krigstid? Rettferdiggjør ikke press i forbindelse med kamphandlinger at menn gjør ting som de ikke ville gjøre hjemme i en normal situasjon?”
…Jeg hadde en mistanke om at mennene som stilte meg dette spørsmålet, ikke etterlevde de normene jeg hadde lært. Tanken fløy gjennom hodet mitt at jeg kanskje kunne si at jeg hadde mine egne trosoppfatninger og ikke ønsket å presse dem på andre. Men da så jeg for meg ansiktene til mange mennesker som jeg hadde lært kyskhetsloven som misjonær. Til slutt sa jeg ganske enkelt: ‘Jeg tror ikke på noen dobbeltmoral.’
Da jeg gikk fra utspørringen, var jeg fortrolig med tanken på at disse hardbarkede offiserene… ville sette meg langt nede på listen. Da resultatene noen få dager senere ble oppslått, hadde jeg til min forundring bestått. Jeg var med i den første gruppen som ble opptatt til skolen for offiserskandidater!”
Så sa president Faust, som hadde sett at små avgjørelser kan få store konsekvenser: “Dette var en av de avgjørende korsveiene i mitt liv.”4
Ærlighet, integritet og sannhet er evige prinsipper som i stor grad former vår erfaring i jordelivet og bidrar til å avgjøre vår evige fremtid. For en Kristi disippel står ærlighet helt sentralt for åndelighet.
Hold ord
Ærlighet påvirker alle deler av ditt daglige liv, men la meg gi noen konkrete eksempler. Da jeg var student, delte daværende rektor på Brigham Young University, Dallin H. Oaks, som nå er medlem av De tolv apostlers quorum, dette sitatet av Karl G. Maeser: ”Mine unge venner, jeg har blitt spurt om hva jeg mener med æresord. Det skal jeg fortelle dere. Sett meg bak fengselsmurer – steinmurer uansett hvor tykke de er, og uansett hvor langt ned i bakken de går – så finnes det alltid en mulighet for at jeg på et eller annet vis kan klare å rømme. Men still meg på gulvet, tegn en krittstrek rundt meg og la meg gi mitt ord på at jeg aldri skal gå over den. Kan jeg gå ut av den sirkelen? Nei, aldri! Jeg ville heller dø!”5
Noen ganger overholder vi forpliktelser ganske enkelt fordi vi har avtalt å overholde dem. Du vil komme i situasjoner i ditt liv hvor du vil bli fristet til å ignorere en avtale du har gjort. Du vil i utgangspunktet gjøre avtalen på grunn av noe du ønsker å motta til gjengjeld. På grunn av en endring i omstendighetene, vil du senere ikke lenger ønske å overholde avtalens betingelser. Lær nå at når du gir ditt ord, når du gir et løfte, når du undertegner noe, binder din ærlighet og integritet deg til ditt ord, ditt løfte, din avtale.
Vi er så takknemlige for at dere “tror at vi må være ærlige” (13. trosartikkel), at dere sier sannheten, at dere aldri ville jukse på en eksamen, plagiere en avhandling eller bedra hverandre. Herren forteller oss:
“Og sannhet er kunnskap om ting som de er og som de var og som de skal bli,
og det som er mer eller mindre enn dette, er av den ondes ånd, han som var en løgner fra begynnelsen” (L&p 93:24-25).
Våre utfordringer kommer ofte i form av “mer eller mindre” – de små fristelsene på kanten av å være helt ærlig. Som førsteårsstudent hadde jeg en uttalelse over pulten min som ofte ble sitert av daværende president David O. McKay (1873-1970). Det lød: “Livets største slag utkjempes i din egen sjels stille kamre.”6
Hva tror dere Herren føler når vi tar vanskelige avgjørelser i forbindelse med ærlighet? Det ligger enorm åndelig styrke i å være ærlig og pålitelig når konsekvensene av din ærlighet kan synes å være en ulempe. Hver av dere vil stå overfor slike avgjørelser. Disse avgjørende øyeblikkene vil sette deres integritet på prøve. Når dere velger ærlighet og sannhet – enten situasjonen løser seg slik dere håper eller ikke – vil dere innse at disse viktige veiskillene blir grunnpilarer med styrke for deres åndelige vekst.
“Vær rettskaffen i mørket”
President Brigham Young (1801-77) sa en gang, “Vi må lære å være rettskafne i mørket.”7 Én definisjon av dette utsagnet er at vi må lære å være ærlige når ingen ville få vite om vi var uærlige. Jeg utfordrer dere til å være “rettskafne i mørket”. Velg den kurs som Frelseren selv ville velge.
Dikteren Edgar A. Guest skrev:
La meg aldri i mitt skap gå og gjemme
noe om meg selv jeg helst vil glemme,
bedra meg selv, kjempe og slite,
i håp om at ingen andre skal få vite.8
Husk de vakre ordene til profeten Joseph Smith: “[Jeg visste det], og jeg visste at Gud visste det, og jeg kunne ikke fornekte det, heller ikke våget jeg å gjøre det, i det minste visste jeg at ved å gjøre det, ville jeg krenke Gud og komme under fordømmelse” (Joseph Smith – Historie 1:25).
Det er press til å prestere, press til å oppnå høye karakterer, press til å finne seg en jobb, press til å få venner, press til å behage andre rundt dere, press til å fullføre utdannelsen. Ikke la dette presset knekke deres karakter og ærlighet. Vær ærlige når konsekvensene synes å gå imot dere. Be om større ærlighet, tenk på områder der Herren ønsker at dere skal være mer ærlige, og ha mot til å gjøre de nødvendige tiltak for å løfte deres ånd til en sterkere beslutning om å være fullstendig ærlige.
President Monson har formanet oss: “Måtte vi være eksempler på ærlighet og integritet hvor vi enn kommer og i alt vi gjør.”9 Vurder gjerne å ha dette rådet fra Herrens profet på et sted hvor dere kan se det ofte.
Eldste Oaks har sagt at: “[Vi skulle ikke] være tolerante med oss selv. Vi skulle styres av sannhetens krav.”10 Vær kompromissløs med deg selv. Frelseren sa: “Om noen vil komme etter meg, da må han fornekte seg selv, ta sitt kors opp og følge meg” (Matteus 16:24).
Jeg avslutter der jeg begynte. Vår himmelske Fader og hans Sønn er absolutt, fullkomment og fullstendig ærlige. Jeg vitner om at vår himmelske Fader og hans elskede Sønn lever. De kjenner deg personlig. De elsker deg. Din fremtid som sønn eller datter av Gud, er å bli som dem. Vi er vår Herre Jesu Kristi disipler. La oss ha mot til å følge ham.