Tjeneste i Kirken
Herrens omtanke for oss
Artikkelforfatteren bor i Utah, USA.
Da jeg tenkte tilbake på den gang familien min var i menighetsrådets fokus, skjønte jeg at vi ikke bare var i menighetens tanker – vi var i Herrens tanker.
Da biskopen spurte om jeg ville ta imot et kall som Unge kvinners president, ønsket jeg å si nei. Jeg følte meg uskikket til å presidere over de unge kvinnene. Men tre måneder etter at jeg hadde takket ja, ble jeg knust da jeg fikk høre at menighetens grenser skulle forandres, og at jeg ville bli avløst.
Jeg ba om å få vite hvorfor Herren ville la meg bli glad i de unge kvinnene, for bare å si farvel igjen så snart. Svaret mitt kom uventet under et menighetsrådsmøte.
Rådets medlemmer hadde blitt bedt om å fortelle historier på stavskonferansen om å hjelpe medlemmer av menigheten, men jeg var bekymret for at noen kanskje ville føle seg som menighetsprosjekter. Etter at jeg hadde uttrykt min bekymring, fortalte imidlertid Ånden meg at vår himmelske Fader er opptatt av alle sine barn.
For noen år siden var min mann og jeg fokus for et menighetsråd, og vi visste det. Jeg vendte tilbake til aktivitet etter at vårt første barn ble født, men det gjorde ikke min mann. I mange år prøvde stavspresidentskaper, biskopsråd og hjemmelærere å hjelpe oss.
Så flyttet vi til en ny menighet. En tålmodig og kjærlig biskop og en hjemmelærer ble venner med min mann. Denne gangen var han mottakelig for Ånden. Han ble tilskyndet til å lese Mormons bok, og han begynte å gå i kirken. Sakte, men sikkert gjenvant han et vitnesbyrd. Jeg vil aldri glemme den vakre dagen da familien vår ble beseglet i templet.
Det var ikke før jeg ble kalt til Unge kvinners president og fikk anledning til å virke i et menighetsråd at mine øyne ble åpnet for hva det vil si å være fokus for et menighetsråd. Jeg lærte at menighetsråd fokuserer på enkelte personer ikke fordi de bryr seg om tall, men fordi de, og Herren, bryr seg om enkeltpersoner. Når vi virker i våre kall, fyller Herren oss med sin kjærlighet til dem vi tjener.
Da jeg tenkte tilbake på den gang familien min var i fokus for menighetsrådet, skjønte jeg at vi ikke bare var i menighetens tanker – vi var i Herrens tanker. De brydde seg om oss fordi han bryr seg om oss.
Sannheten er at vi alle er i Herrens tanker. Av kjærlighet har han utarbeidet en plan for å styrke oss og, om nødvendig, aktivisere oss – en plan som ofte utføres av personer som biskopen og hjemmelæreren som hjalp min mann.