Åtte strategier for å hjelpe barn å si nei til pornografi
Artikkelforfatteren bor i Utah, USA.
Tilpasset fra “Arm Your Kids for the Battle”, BYU Magazine, våren 2015.
Bilder fra bagotaj/bokan76/ikryannikovgmailcom/Getty Images og Andrey_Kuzmin/Shutterstock
Statistikken kan overvelde foreldre. Extremetech.com anslår at ca 30 prosent av alle data som overføres over Internett, er pornografi.1 Det finnes på hundrevis av millioner nettsider, herunder de store sosiale mediene Facebook, Twitter og YouTube. Det er tilgjengelig via TV, datamaskiner, nettbrett og smarttelefoner.
“Materialet et barn kommer over, traumatiserer dets ømme og skjøre hjerne,” forklarer psykologen dr. Jill C. Manning, som ofte holder foredrag om pornografiens innvirkning på ekteskap og familie.
Men det finnes håp.
Selv om pornografi synes å finnes overalt, kan foreldre beskytte sine barn og forberede dem til å møte og si nei til pornografi.
Her er åtte strategier fra Kirkens ledere og eksperter for å hjelpe foreldre å styrke sin familie.
1. Gjør noe med tilgangen og familiens regler
Start med de ytre forsvarsverkene. “Vi beskytter våre barn frem til de kan beskytte seg selv”, sier Jason S. Carroll, professor i familieliv ved Brigham Young University. Hjernestammen, som rommer hjernens nytelsessentre, utvikles først, forklarer han. Først senere utvikles evnen til resonnement og beslutningstaking fullt ut i den frontale hjernebark. “Så barna har gasspedalen uten en god bremsefunksjon,” sier han. Derfor er eksterne filtre og overvåking avgjørende for unge mennesker.
Enkle trinn og regler kan beskytte barn (og voksne) mot utilsiktet eksponering og hjelpe dem å tenke seg om to ganger når det gjelder hva de velger å se:
-
Bruk filtre på datamaskin-, ruter- og Internett-leverandørnivå.
-
Aktiver foreldre- og innholdskontroller gjennom kabel-leverandører og nettbaserte medietjenester.
-
Konfigurer innstillinger for innholdsbegrensning på mobile enheter.
-
Ha datamaskiner og nettbrett i fellesområder.
-
Be barn og tenåringer levere fra seg telefoner og mobile enheter om kvelden.
-
Bestem dere for åpenhet; at foreldre når som helst kan se tekstmeldinger og kontoer på sosiale medier.
Lær barna hva de skal gjøre hvis de støter på pornografi: (1) Lukke øynene og slå av enheten, (2) fortelle en voksen om det, og (3) tenke på noe annet. Forsikre dem om at de ikke har gjort noe galt og ikke er i trøbbel.
2. Forkynn om Kristus
“Filtre er nyttige hjelpemidler, men det beste filter i verden, det eneste som til syvende og sist vil fungere, er det personlige indre filteret som kommer av et dypt og varig vitnesbyrd om vår himmelske Faders kjærlighet og vår Frelsers sonoffer for hver enkelt av oss,” sa Linda S. Reeves, annenrådgiver i Hjelpeforeningens generalpresidentskap.2
For å hjelpe barna å utvikle dette indre filteret, peker søster Reeves på Nephis råd: “[Vi taler] om Kristus, vi gleder oss i Kristus, vi forkynner om Kristus, vi profeterer om Kristus … så våre barn kan vite hvilken kilde de kan se hen til for å få forlatelse for sine synder” (2 Nephi 25:26).
Ekspertene er enige. Studier har bekreftet at religiøsitet i hjemmet, kombinert med en “varm form for barneoppdragelse”, virker beskyttende mot pornografi.3
“Det beste forebyggende tiltaket og det beste reparerende tiltaket for pornografi er god evangelieundervisning i hjemmet,” sier Timothy Rarick, professor i barneoppdragelse ved Brigham Young University–Idaho og medlem av det rådgivende utvalg for United Families International. “Det beste vi kan gjøre er å hjelpe våre barn å opprette sin egen forbindelse til himmelen.”
3. Lær barna å bruke sitt indre filter
Foreldre kan undervise konkrete strategier for å filtrere medier gjennom evangeliets normer. For dr. Manning er den trettende trosartikkel det viktigste filteret for alle medievalg.
“Vi tror at vi må være ærlige, pålitelige, kyske, kjærlige, dydige og at vi må gjøre godt mot alle mennesker … Vi trakter etter alt som er dydig, skjønt, prisverdig og godt” [13. trosartikkel]. Det er mye materiale i de siste dager som ikke er i samsvar med disse kriteriene. Og hvis det vi finner, ikke er i samsvar, må vi fortsette å lete,” sier dr. Manning.
Men det er denne innsatsen som gjør at siste-dagers-hellige skiller seg ut, påpekte president Thomas S. Monson: “Etter hvert som verden går lenger og lenger bort fra evangeliets prinsipper og retningslinjer som er gitt oss av en kjærlig himmelsk Fader, vil vi skille oss ut fra mengden … Vi vil være annerledes når vi bestemmer oss for ikke å fylle vårt sinn med medier som er nedrige og nedverdigende, og som vil fjerne Ånden fra vårt hjem og vårt liv.”4
4. Undervis barna om sunn seksualitet
Prinsippet om “motsetning i alle ting” (2 Nephi 2:11) gjelder pornografi. Det er ikke nok å påpeke at pornografi er dårlig. Foreldre må også å undervise barna om hva som er bra.
“En av de sterkeste buffere og beskyttelser for våre unge er å undervise dem om seksualitet i hjemmet fra ung alder av,” sier dr. Manning. “Våre unge lider fordi de vokser opp i et vakuum av giftige budskap og med for få positive budskap innenfor evangeliets rammeverk.”
Professor i familieliv ved Brigham Young University, Mark H. Butler, anbefaler en enkel forklaring: “Den seksuelle responssyklusen finnes naturlig i oss mennesker. Ønsket og driften vi har, er en gave fra Gud som velsigner oss, trekker oss naturlig og kjærlig til det motsatte kjønn, til ekteskap og til familieliv.”
Alderstilpassede samtaler om sunn seksualitet kan begynne tidlig. Professor Carroll forklarer at samtaler om god og dårlig berøring og privatliv, sammen med riktige navn på kroppsdeler, kan undervises fra ung alder av. Når et barn er åtte år, er det i stand til å få en grunnleggende forståelse av sex i fysisk, åndelig, følelsesmessig og relasjonell sammenheng, sier han.
Ungdom setter også pris på korrekt og direkte språk. En ung mann sa: “Hvis du går rundt grøten, kan folk virkelig misforstå. Jeg ble undervist om kyskhetsloven mange ganger før jeg visste at de snakket om sex.”
Professor Carroll sier at foreldre også bør ta hensyn til rammen rundt disse samtalene. “Gjør alt dere kan for ikke å gjøre disse samtalene til ritualer,” sier han. “Noen tar barna med ut på middag, tar på seg kirkeklærne, eller har samtalen på parkeringsplassen ved templet,” sier han. Men hvis barna oppfatter at sex bare kan diskuteres under slike omstendigheter, vil de kanskje ikke vite hvordan de skal gjenskape disse omstendighetene når de har spørsmål.
I stedet bør foreldre innlede en vedvarende dialog og gi barna anledninger til å stille spørsmål når de måtte dukke opp. “Hvis samtalen finner sted mens dere sitter på soveromsgulvet eller i bilen eller mens dere er ute og plukker jordbær, vet de hvordan de skal komme inn på det igjen,” sier Carroll.
“Min erfaring har lært meg at de tenåringene som er mest seksuelt aktive, vanligvis er de minst informerte,” forklarer førsteamanuensis ved BYU, Bradley R. Wilcox. “Ungdom som får svar fra foreldre i tidlig alder, er vanligvis de som unngår seksuell eksperimentering.”
5. Knus pornografiens myte
President Gordon B. Hinckley (1910-2008) ga tydelig uttrykk for sannheten om pornografi. “Det er forkastelig,” sa han. “Det er slibrig og stygt. Det er forledende og vanedannende. Det vil føre [deg] ned i ødeleggelsen like sikkert som noe annet i verden. Det er motbydelig smuss som gjør utbytterne rike og ofrene utarmet.”5
“Pornografibruk blant ungdom og unge voksne fører ofte til et forvrengt syn på seksualitet og dens rolle for å styrke sunne personlige forhold,” forklarer American College of Pediatricians [en organisasjon for barneleger]. “Disse forstyrrelsene omfatter overvurdering av utbredelsen av seksuell aktivitet i samfunnet, troen på at seksuell løsaktighet er normalt, og troen på at seksuell avholdenhet er skadelig.”6
I samtaler om pornografi skulle foreldrene forklare at pornografi er oppdiktet på alle måter. Adferd som fremstilles i pornografi, er hverken normal eller gjenspeiler hva man kan forvente i et sunt forhold. “Pornografi er bare tiltrekkende så lenge man godtar pornografiens myte,” sier professor Carroll.
6. Endre samtalen om problemet
Eksperter og ledere i Kirken advarer mot for raskt å trekke den konklusjon at enhver befatning med pornografi nødvendigvis utgjør avhengighet.
“Ikke alle som bruker pornografi forsettlig, er avhengige av det,” forklarer eldste Dallin H. Oaks i De tolv apostlers quorum. “Faktisk er de fleste unge menn og unge kvinner som strever med pornografi, ikke avhengige. Dette er et svært viktig skille – ikke bare for foreldre, ektefeller og ledere som ønsker å hjelpe, men også for dem som strever med dette problemet.”7
“Unge menn og unge kvinner kommer i befatning med pornografi av nysgjerrighet, av tilgjengelighet og av det som i bunn og grunn er umodenhet,” sier professor Carroll. “Vi opplever alle den sterke seksuelle responssyklusen som utløses i puberteten, lenge før vi er følelsesmessig eller åndelig modne nok til å forstå den fullt ut.”
Richard Neitzel Holzapfel, professor i Kirkens historie ved BYU og fakultetsrådgiver for en studentklubb mot pornografi, sier at “problemet er reelt og har forferdelige konsekvenser, men generelle uttalelser om problemet presser det ofte bare dypere ned i sjelen til dem som strever.”
Eldste Oaks forklarer at problemer med pornografi kan variere fra “sporadisk eller gjentatt bevisst bruk, til intensiv bruk, til tvangsmessig (vanedannende) bruk… Hvis adferden feilaktig klassifiseres som avhengighet, kan brukeren tro at han eller hun har mistet sin handlefrihet og evne til å overvinne problemet… På den annen side kan en klarere forståelse av hvor dypt et problem stikker – at det kanskje ikke er så inngrodd eller ekstremt som fryktet – gi håp og økt evne til å… omvende seg.”8
Når de skal takle problemer, foreslår professor Butler at foreldre gjør en grundig vurdering: Hvor lenge har det pågått? Hvor ofte ser de det? Hvordan får de tilgang til det? Så kan foreldrene samarbeide med ungdommen om å finne passende tiltak.
“Forstå personen og hvem han eller hun er,” sier professor Holzapfel. “Hvor dypt stikker problemet? Hva er det egentlig som foregår? Hva er grunnen til at han eller hun ser på pornografi, og hvordan kan vi løse de dypere problemene?”
7. Undervis følelsesmestring
Å løse dypere problemer kan være nøkkelen til å hindre pornografiproblemer i tillegg, sier Nathan Acree, en Utah-basert psykolog. I tillegg til naturlig nysgjerrighet, brukes pornografi ofte som en måte å takle følelser på, særlig overveldende følelser.”
Professor Butler legger til: “Før eller siden vil en ung mann eller kvinne ha en vanskelig eller oppskakende psykologisk, relasjonell eller åndelig opplevelse.” Han sier negative erfaringer kan få den unge hjernen til å gå tilbake til opplevelser som føles godt, som å se på pornografi og engasjere seg i beslektet adferd som onani. Følelsene som skapes ved slik adferd, kan er erstatte eller maskere plagsomme følelser. Og der ligger faren: “Personen beveger seg bort fra en opplevelse som føles godt, til noe som går mer og mer i retning av psykisk avhengighet. Nå bruker han eller hun adferden som en måte å takle livet på.”
Bror Acree sier foreldre bør lære barna at både behagelige og ubehagelige følelser er normale, og at det er greit å oppleve negative følelser som tristhet, sinne, frustrasjon eller smerte. Foreldre føler ofte behov for å kontrollere sine barns følelser, men å gi dem muligheten til å oppleve og håndtere negative følelser utvikler avgjørende ferdigheter.
Hvis det finnes et pornografi-problem, skulle foreldrene være forsiktige så de ikke øker barnets emosjonelle byrde ved å gjøre dem skamfulle. Professor i familieliv ved BYU, James M. Harper, sier at selv om skyldfølelse er en naturlig reaksjon på feil som kan motivere til endring, er skam en destruktiv følelse som kan gi en følelse av håpløshet.
Med andre ord, er det å skape eller forverre skamfølelse hos et barn, skadelig for barnets evne både til å utvikle positive følelsesmessige reaksjoner og til å oppfatte Åndens innflytelse, som i siste instans er den sterkeste allierte ved forebygging av og rehabilitering fra pornografibruk.
En ung mann som strevde med pornografi, husker tydelig hvordan foreldrene reagerte da utfordringen hans kom frem i lyset: “Mor reagerte sterkt, og ropte og skrek, og det gjorde at det bare føltes verre, istedenfor at jeg fikk håp om å kunne overvinne det,” sier han. “Det som hjalp mest, var at far sa om og om igjen hvor glad han var i meg.”
“Vær så snill å ikke dømme dem,” oppfordrer eldste Oaks. “De er ikke onde eller uten håp. De er sønner og døtre av vår himmelske Fader.”9
8. Undervis om at Frelserens forsoning virker
I taler, leksjoner og lesestoff får ungdom klar beskjed om at pornografi er et farlig onde, men vi må legge ekstra vekt på læren om Jesu Kristi forsoning.
Professor Butler mener at den unge hjernen kan være en av de viktigste grunnene til å undervise ungdom om forsoningen. “Den unge hjernen er ikke fullt utviklet, og dette fører til visse problemer med for eksempel impulskontroll og manglende evne til å tenke fremover,” forklarer han. “En åndelig oppriktig tenåring som strever, kan bli lammet av overveldende skyldfølelse når han møter svakheter som han er unikt sårbar for med denne unge hjernen. Det er helt avgjørende at man, samtidig som man underviser om budene, også underviser ungdommene om forsoningen – at den er der for å utvikle tålmodighet og utholdenhet i livet.”
“Vi trenger alle Jesu Kristi forsoning … Gjennom riktig og fullstendig omvendelse kan de bli rene og verdige til enhver pakt og tempelvelsignelse som Gud har lovet,” sier eldste Oaks.10 Dette omfatter dem som har brukt pornografi.
Og det er et håpefullt budskap: Det er mye foreldre kan gjøre for å forberede sine barn for å si nei til pornografi, og når de snubler, gjør Frelserens altomfattende forsoning forandring og omvendelse mulig.
“Det betyr at uansett hva som skjer, vil vår himmelske Fader aldri slutte å elske dere, og vi, deres foreldre, vil aldri slutte å elske dere,” sier professor Rarick. For et barn kan det ikke finnes noe større håp.