Gud har åpenbart det for meg

Av Rachel H. Leatham

OM SØSTER LEATHAMRachel Hannah Leatham (1884-1979) ble den andre kvinnen som ble inkludert i Kirkens offisielle rapport fra generalkonferansen, da hun talte under et utendørs ekstramøte under generalkonferansen 5. april 1908.

Hun var blant den første generasjonen ugifte kvinner som utførte en proselytteringsmisjon for Kirken. Da hun var 22, ble hun kalt til å tjene i Colorado misjon i september 1906.

Da hun kom tilbake til Salt Lake City i 1908, meldte søster Leatham seg frivillig som guide ved informasjonsbyrået på Temple Square. Byrået hadde åpnet i 1902 i den hensikt å gi riktig informasjon og dele ut kirkelitteratur til dem som besøkte Temple Square.

I denne perioden ble generalkonferansen holdt i Tabernaklet på Temple Square. Når Tabernaklet var fullt, ble deltagerne henvist til ekstramøter i Assembly Hall like ved. Når Assembly Hall var full, samlet folk seg på plenen i nærheten av informasjonsbyråets bygning, hvor det ble gjennomført ekstra konferansemøter.

Dette budskapet er et utdrag fra talen søster Leatham holdt på generalkonferansens ekstramøte 5. april 1908. Tegnsetning og store bokstaver er modernisert.

historical photograph of general conference overflow

Jeg tror jeg er en av de lykkeligste jentene i hele verden, og det er evangeliet som får meg til å føle det slik, for jeg vet at evangeliet er sant. Jeg vet at Gud vår Fader og hans Sønn Jesus Kristus kom ned og bragte evangeliet og grunnfestet det og talte til profeten Joseph Smith…

Jeg føler at selv om jeg kunne leve for evig, kunne jeg aldri tilstrekkelig takke min himmelske Fader for velsignelsene jeg har mottatt, for privilegiet å gå ut i verden og bære dette vitnesbyrdet, fortelle dem at evangeliet ble gjengitt, om den myndighet som Kristus har gitt sine tjenere og om de velsignelser som er i vente for dem som lytter til og følger sannhetens, livets og frelsens ord…

Jeg tror noen ganger at vi unge her hjemme ikke fullt ut forstår ansvaret som påhviler oss. Vi husker ikke alltid at de som leder oss, er eldre, og at når våre fedre og mødre er borte, vil det falle på oss å påta oss deres arbeid, og at vi er fremtidens ansvarlige mennesker i Sion. Gjør vi vår del, og forbereder vi oss slik at vi kan gjøre det arbeidet våre fedre har gjort?…

Forstår vi hvilke løfter Gud har gitt oss hvis vi vil holde hans bud? Er vi kjent med den gamle opptegnelsen om innbyggerne på dette kontinent, Mormons bok? Og er vi kjent med de store sannhetene som blir undervist der, og med de bøker som lærer oss om alt det vakre i det verk vi nå er engasjert i? Jeg er redd vi ikke er tilstrekkelig kjent med evangeliets prinsipper, og at vi ikke er så flittige som vi burde være.¹

Den som mye er gitt, av ham skal mye kreves, og dere vet alle hvor mye som er gitt oss, og hvor mye som vil bli krevet av oss [se Lukas 12:48; L&p 82:3]. Forbereder vi oss slik at vi ikke kommer til kort? La oss leve ved hvert ord som går ut av Guds munn (se 5 Mosebok 8:3; Matteus 4:4; L&p 84:44). La oss leve slik at han alltid vil være villig til å vedkjenne seg oss og velsigne oss og elske oss…

Jeg vil gjenta at jeg vet at evangeliet er sant. Ikke fordi min far vet det, ikke fordi mor alltid har undervist meg i det, men jeg vet at evangeliet er sant fordi Gud har åpenbart det for meg. Hans ånd har båret vitnesbyrd for min ånd [se Romerne 8:16], og dette vitnesbyrdet er Guds mest dyrebare gave til meg.

Måtte Gud velsigne oss alle. Det ber jeg om i Jesu navn. Amen.