Undervisning på Frelserens måte
Hva kan jeg gjøre for å undervise mer som Frelseren?
Av Tad R. Callister
Søndagsskolens generalpresident
MALERI: JUSTIN KUNZ
Da jeg var misjonspresident i Toronto, Canada, kom en av mine assistenter til meg og sa: “President, hvordan kan jeg bli en bedre misjonær?” Min første respons var: “Du gjør det veldig bra.” Og det var sant. Men han stilte spørsmålet igjen, så jeg tenkte meg om en stund, og ga ham så et forslag. Han reagerte positivt og med et smil.
Jeg fortalte de andre misjonærene om denne enkle opplevelsen. Snart kom andre eldster og søstre til sitt intervju og spurte: “President, hvordan kan jeg bli en bedre misjonær?” Dette enkle spørsmålet fra én misjonær vekket et ønske om forbedring over hele misjonen.
Lærere vil på samme måte motta konstruktive råd hvis de oppriktig stiller Herren og sine ledere dette enkle spørsmålet: “Hva kan jeg gjøre for å undervise mer som Frelseren?” Herren lovet: “Vær du ydmyk, og Herren din Gud skal lede deg ved hånden og gi deg svar på dine bønner” (L&p 112:10).
Et inderlig ønske
J. B. Priestley, en engelsk forfatter, ble en gang spurt hvorfor han hadde lykkes så godt som forfatter, siden ingen av hans begavede jevnaldrende hadde utmerket seg på samme måte. Han svarte: “Forskjellen oss imellom dreide seg ikke om evner, men at mens… de… bare lekte seg med den spennende tanken på å [skrive], hadde jeg et inderlig ønske om det!”1
Som lærere kan vi spørre: “Er vi tilfreds med våre nåværende undervisningsferdigheter, eller har vi et inderlig ønske om å undervise som Frelseren?” Er vi i så fall villige til å sette til side all stolthet og ikke bare vente på instruksjoner, men også aktivt søke dem?
Ydmykhet er nøkkelen
Vi har mange fremragende lærere i denne Kirken, men sannheten er at uansett hvor mange års erfaring vi har, eller hvor mange eksamener vi har, eller hvor godt likt vi er av våre elever, kan vi alle bli bedre og mer lik Mesterlæreren, hvis vi bare er ydmyke. Det som i størst grad kjennetegner en Kristus-lignende lærer, er kanskje villighet til å lære. Ydmykhet er en egenskap som både innbyr Ånden, og gir næring til vårt ønske om å bli bedre.
Noen ganger møter jeg Søndagsskole-presidenter som er skuffet fordi en eller flere av lærerne i deres menighet eller gren føler at de er så erfarne eller dyktige at de ikke trenger mer undervisning eller å delta på lærerrådsmøter. Jeg syns dette er trist, for jeg har aldri møtt en lærer som ikke kan bli bedre på en eller annen måte.
Jeg vet at hvis selv den mest erfarne lærer vil komme til lærerrådsmøter med et ydmykt hjerte og et brennende ønske om å lære, vil en slik lærer motta guddommelig innsikt og tilskyndelser om hvordan han eller hun kan bli dyktigere. Jeg har vært på en rekke lærerrådsmøter, og går alltid derfra med ny innsikt eller et ønske om å forbedre en ferdighet eller egenskap som trenger foredling og fullkommengjøring.
Behovet for å utvikle undervisningsferdigheter
Noen tror kanskje fra tid til annen at undervisningsferdigheter og teknikker bare er mekaniske eller verdslige hjelpemidler. Men når vi utvikler disse ferdighetene, kan Ånden velge blant en rekke alternativer som best kan dekke enkeltelevers behov. Hvem er mer produktiv, mannen som forsøker å felle et tre med lommekniven, eller den samme mannen som bruker en motorsag? I begge tilfeller har samme mann samme styrke og karakter, men sistnevnte er så mye mer produktiv fordi han har et mer effektivt verktøy til rådighet. Undervisningsferdigheter blir guddommelige verktøy i Åndens hender.
Opplæring og øvelse, rollespill, studium og observasjon kan hjelpe en lærer på ethvert ferdighetsnivå å utvikle ferdigheter som Ånden kan benytte – for å hjelpe oss å undervise mer som Mesteren. Mange av disse ferdighetene kan utvikles på lærerrådsmøter.
Herren kan forme oss
Noen tror kanskje ikke det er mulig for dem å undervise som Frelseren – at en slik oppgave er utenfor deres evner. Peter trodde kanskje han ikke var noe mer enn en enkel fisker, og Matteus bare en foraktet toller. Men med Frelserens hjelp ble de begge en innflytelsesrik leder og lærer i evangeliet.
Denne evnen som Herren har til å forme oss, er ikke så forskjellig fra det Michelangelo opplevde, da han hugget ut det som av mange regnes som det fineste arbeidet som noensinne er utført av et menneske – David.
Før Michelangelo satte i gang med prosjektet, hadde to andre skulptører, Agostino di Duccio and Antonio Rossellino, blidt bedt om å fullføre statuene. De støtte begge på det samme problemet: Søylen på hadde riktig høyde og bredde, men marmoren hadde alvorlige mangler. Di Duccio og deretter Rossellino hadde begge prøvd å sette sitt kunstneriske preg på denne søylen, men til ingen nytte. Det var bare altfor mange ufullkommenheter.2 Til slutt ga de opp. Michelangelo så disse samme ufullkommenhetene, men han så også forbi dem. Han så den levende, pustende, majestetiske skikkelsen av David som i dag ofte får tilskuere til å gispe av ærefrykt ved første øyekast.
På lignende måte erklærte Gud at fylden av hans evangelium vil bli “forkynt av de svake og enfoldige til jordens ender” (L&p 1:23). Gud ser våre ufullkommenheter og svakheter, men han ser også forbi dem. Han har evnen til ikke bare å hjelpe oss med å overvinne våre svakheter, men også å gjøre disse svakhetene til styrke (se Ether 12:26-27). Han kan hjelpe oss å foredle og fullkommengjøre våre undervisningsferdigheter og egenskaper, slik at vi kan undervise mer som Frelseren.
Hvordan vi kan undervise mer som Frelseren
Her følger noen av de grunnleggende elementene som vi alle kan strekke oss etter for å kunne undervise mer som Frelseren:
-
Undervis ved Ånden, vel vitende om at det er Ånden som gir våre leksjoner liv og ånde og substans (se L&p 43:15).
-
Fokusér på læren, fordi vi forstår at læren som undervises i Skriftene, og av de levende profeter, har kraften i seg til å forandre liv (se Alma 31:5).
-
Bli en ivrig elev, fordi vi vet at den ideelle læreren også er en ideell elev (se L&p 88:118).
-
Søk åpenbaring, fordi vi vet at med hvert kall til å undervise følger retten til å motta åpenbaring for å kunne foredle dette kallet (se L&p 42:61).
-
Vis kjærlighet ved å lære alle elevenes navn, be for hver enkelt av dem, vis personlig interesse for alle (spesielt dem med spesielle behov), og på en meningsfylt måte strekk ut en hånd til dem som ikke er tilstede (se Moroni 7:47-48).
En personlig evaluering
Apostelen Paulus ga dette rådet: “Ransak dere selv om dere er i troen” (2 Korinterbrev 13:5). Dette kan omskrives for lærere slik at det lyder: “Ransak dere selv og se om dere underviser på Frelserens måte eller på deres egen måte.” Årets begynnelse er en passende tid til å gjennomføre en slik selvransakelse. Følgelig vil vi oppfordre deg til å besvare de personlige evalueringsspørsmålene som følger denne artikkelen. Når du gjør dette, vil Ånden hjelpe deg med å vite hva ditt fokus bør være for å kunne bli en mer Kristus-lignende lærer, og hvordan du kan tilegne deg og utvikle de nødvendige egenskapene og ferdighetene til å gjøre det.