Jeg fulgte den første tilskyndelsen
Kenny Quispitupac
Lima i Peru
Illustrasjon av Simone Shin
En søndag da jeg kom hjem fra kirken, sov jeg gjennom det meste av ettermiddagen.
Det var mørkt da jeg våknet. Jeg begynte min ukentlige planlegging med en bønn for å spørre hvordan jeg best kunne tjene Herren. Jeg følte meg tilskyndet til å gå ut som hjemmelærer. Klokken var allerede 8 om kvelden, så jeg sa til meg selv at jeg skulle gjøre det på tirsdag, men tilskyndelsen om å gå ut den kvelden ble sterkere.
Jeg ble påminnet om rådet som jeg hørte eldste Ronald A. Rasband i De tolv apostlers quorum gi på opplæringssenteret for misjonærer i Lima i Peru da jeg var lærer der: “Følg den første tilskyndelsen.” Jeg ringte øyeblikkelig min hjemmelærerledsager, men han svarte ikke. Jeg bestemte meg for å gå uansett.
Jeg gikk hjemmefra, og la merke til en ung prest i menigheten som gikk langs gaten. Jeg gikk bort til ham og spurte om han ville bli med meg. Det ville han. I det første hjemmet åpnet mannen døren. Jeg sa jeg følte at jeg måtte snakke med ham. Han smilte og sa at han skulle opereres neste dag og ville sette pris på en velsignelse. Jeg ga ham en velsignelse, og vi gikk til vårt neste besøk.
Klokken var 20:40 da vi kom hjem til neste familie. De ble overrasket over å se oss fordi det var så sent. Vi kom inn til dem, og la merke til at faren var syk. Jeg tilbød meg å gi ham en velsignelse.
Da vi kom hjem, delte jeg Moroni 7:13 med min unge ledsager: “Derfor er alt som innbyr og lokker til å gjøre godt og til å elske Gud og til å tjene ham, inspirert av Gud.”
Jeg sa at det som hadde skjedd, ikke var noen tilfeldighet, for jeg hadde fått en tilskyndelse. Han sa han trodde det, for før jeg hadde kommet til ham, hadde han bedt om å få vite hvordan han kunne oppfatte Ånden.
Jeg vet ikke om tilskyndelsen til å gå ut som hjemmelærer var mest for familiene mine eller for denne unge presten, men jeg er takknemlig for at jeg lyttet. Jeg vet at store velsignelser kommer når vi følger den første tilskyndelsen fra Ånden.