Bare digitalt: Unge voksne
Hvordan jeg lærte jeg skulle reagere når noen innrømmer at de strever med pornografi
Artikkelforfatteren bor i Utah i USA.
Jeg hadde visst i flere måneder at det var noe som foregikk, men det var ikke før i dette øyeblikk at min venn åpent innrømmet det overfor meg: Hun hadde strevd med pornografi i flere år, stort sett hele tiden jeg hadde kjent henne.
Jeg satt i bilen og hørte hennes bekjennelse, og var takknemlig. Ikke misforstå – det gjorde vondt å vite at hun hadde strevd så lenge uten å fortelle meg noe – men jeg var glad jeg var i stand til å reagere med kjærlighet i stedet for fordømmelse.
Uvennlighet kan aldri rettferdiggjøres
Noen ganger kan kunnskapen om at pornografi er ondt farge vårt syn på andre. Jeg vet at det på ett tidspunkt farget mitt. Da jeg var yngre, hørte jeg om personer som strevde med pornografi, og min innvendige reaksjon var sinne, og til og med vemmelse. Men da min venn fortalte meg om problemene hun hadde, var jeg bedre i stand til å trøste henne fordi jeg gjennom årenes løp hadde blitt mer klar over mine egne synder og svakheter.
Jeg vet nå at uvennlighet aldri kan rettferdiggjøres. Jesus Kristus, som er vårt fullkomne eksempel, søkte etter mennesker som ble foraktet av andre. Han snakket med samaritaner og syndere. Kristus, som ikke kan “se på synd og på noen som helst måte samtykke i den” (Lære og pakter 1:31), ser “på oss uten å rygge i skrekk og vemmelse”.1 Så mens jeg hadde denne dype samtalen med min venn, prøvde jeg å tenke på hvordan Jesus ville ha reagert. Historien om kvinnen som ble grepet i hor, hjalp meg til å vite hvordan jeg skulle reagere.
Reager med medfølelse
De skriftlærde og fariseerne som etterlevde Moseloven under Jesu tjenestegjerning, hadde ikke mye medfølelse. Det var veldig konkrete, ofte brutale, straffer for synd, og hor krevde steining. Men da horkvinnen ble ført frem for Jesus, reagerte han ikke med avsky – han viste henne medfølelse. I stedet for å gratulere anklagerne for å ha funnet noen som ble tatt på fersk gjerning, minnet han anklagerne på deres egne synder (se Johannes 8:3–7). Tross alt “har [alle] syndet og står uten ære for Gud” (Romerne 3:23.) Kristus fordømte ikke synderen, og det skulle virkelig ikke vi heller gjøre (se Johannes 13:34–35).
Etter at anklagerne som var plaget av sin dårlige samvittighet hadde gått, snakket Kristus til kvinnen. Hans ord var få men dyptgripende. Han spurte først: “Kvinne, hvor er de? Har ingen fordømt deg? Og da hun svarte at de hadde gått, sa han ganske enkelt: “Heller ikke jeg fordømmer deg. Gå bort, og synd ikke mer” (Johannes 8:10–11).
Fordømmelse ville ikke ha hjulpet denne kvinnen til å forandre seg, men Frelseren visste at kjærlighet kunne.
Gå bort, og synd ikke mer
Kjærlighet er ganske enkelt første skritt når man skal hjelpe noen til å overvinne pornografi. Helbredelsesprosessen er alltid like unik som enkeltpersonen, men det finnes noen grunnleggende skritt alle som strever med dette må ta. Oppfordre dem til å snakke med biskopen sin. Han vil ha ressurser og verktøy til å kunne hjelpe. Når det er passende, hjelp dem med å identifisere sine utløsende faktorer og lage en plan for hvordan de skal unngå dem. Oppfordre dem til å få profesjonell hjelp eller delta i en støttegruppe. Og fortsett å være glad i dem og støtte dem hvert skritt på veien.
Kristus uttrykte kjærlighet til kvinnen og forvisset seg om at hun visste at han ikke ønsket at hun skulle fortsette med sine synder. Ekte nestekjærlighet betyr ikke at vi overser andres feilgrep, snarere får den oss til å se deres potensial og oppmuntrer oss til å hjelpe dem fremover.
En trosreise
Jeg var glad i vennen min fra før, men jeg ble enda mer glad i henne etter at hun fortalte meg hemmeligheten sin. Uansett hva du eller noen du er glad i har gjort, “er [det] ikke mulig for dere å synke lavere enn det uendelige lys av Kristi forsoning skinner”.2
Hvis du kjenner noen som strever med pornografi, ikke vend dem ryggen! Rekk ut en medfølende og kjærlig hånd, slik Frelseren ville ha gjort. Det vil ikke alltid være enkelt. Disse vanskelighetene forsvinner ikke over natten. Vær tålmodig med din kjære og med deg selv. Å lære å elske og forstå noen som går igjennom noe som er så vanskelig, er ikke alltid vakkert eller enkelt. Men jeg er overbevist om at kjærligheten vi gir ikke er forgjeves, samme hvor lang vår kjæres reise er eller hva utfallet blir.