Sagt av siste-dagers-hellige
De plantet et frø i mitt hjerte
Marta Algarve
Santa Catarina i Brasil
Illustrasjon: Rafael López
Hvor kom jeg fra? Hva gjør jeg her? Hvor går jeg hen etter dette livet?
Da jeg var 29 år gammel, kom disse spørsmålene stadig tilbake til meg. Mine foreldre hadde gått bort. Jeg sørget på grunn av tapet av min førstefødte, nyfødte sønn. Jeg hadde fått tre andre barn å oppdra og et liv fullt av utfordringer.
Herren begynte å besvare mine spørsmål da han ledet to unge misjonærer til mitt hjem. Da jeg lot dem komme inn, spurte de meg om det var noe jeg følte som manglet i mitt liv. Jeg fortalte dem om mine foreldre og min sønn. Jeg fortalte dem at jeg syntes det ville være urettferdig å få barn og danne familier hvis alt bare endte med døden. Jeg spurte om jeg noen gang kom til å få se mine foreldre og min sønn igjen.
“Marta,” sa de, “du kan få være sammen med familien din for bestandig.”
Glede fylte mitt hjerte. Jeg ønsket å vite mer. Da de kom på besøk neste gang, lærte de meg mer om Jesu Kristi evangelium. De ga meg en Mormons bok og utfordret meg til å lese den og spørre Gud om den er hans ord. Jeg tok imot deres utfordring. Da jeg ba, kom Guds svar så klart som solskinnet. Jeg visste i hjertet mitt at det var sant.
Dessverre mistet jeg kontakten med misjonærene da jeg byttet jobb. I månedene som fulgte, opphørte ekteskapet mitt og jeg prøvde å begynne et nytt liv sammen med mine barn.
Til slutt giftet jeg meg igjen. En dag sa mannen min at han savnet å ha Gud i sitt liv. Vi bestemte oss for å gå i den kirken han en gang gikk i. Da vi kom inn i bygningen, så jeg en Mormons bok på bordet i foajeen. Dette var den samme kirken jeg var blitt presentert for tidligere! Jeg elsket Ånden jeg følte der. Da vi dro, spurte jeg mannen min om hvordan jeg kunne bli døpt.
“Du må bli undervist av misjonærene,” sa han.
“Jeg ble undervist for fem år siden!” svarte jeg.
Mine barn og jeg ble undervist i leksjonene. Vår dåpsdag var den lykkeligste dagen i vårt liv.
Flere år senere følte jeg at jeg skulle fortelle de søstrene som først underviste meg at jeg hadde blitt medlem av Kirken. På Facebook fant jeg en gruppe for hjemvendte misjonærer fra Brasil Santa Maria misjon. Der fant jeg en av de søstrene som hadde undervist meg. Jeg sendte henne en venneforespørsel og fortalte henne hvem jeg var, hvordan jeg ble medlem av Kirken, at vår familie var beseglet i tempelet og at sønnen min var på heltidsmisjon. Jeg fortalte henne at alt dette var mulig fordi hun og ledsageren hennes hadde plantet det gjengitte evangeliums frø i mitt hjerte.