Skulle jeg fortsette å lese?
I fjor valgte jeg en bok på biblioteket som handlet om en pike som startet en blogg. Jeg trodde at det ville være en morsom bok fordi hovedpersonen var på min alder, og min mor er blogger. Så jeg trodde at det ville være en bok jeg kunne kjenne meg igjen i.
Jeg hadde bare lest noen få sider i boken, da piken misbruke Herrens navn. Jeg følte ikke så godt inni meg etter at jeg hadde lest den delen. Men jeg fortsatte å lese, i håp om at det bare var den ene gangen. Jeg leste noen flere sider, og så sa hun det igjen.
Jeg gikk og fortalte moren min om det jeg hadde funnet. Jeg visste ikke om jeg skulle fortsette å lese eller ikke. Moren min sa at det var mitt valg. Men hun var enig i at det antagelig ikke var bra å fortsette å lese hvis piken sa ting vi visste var gale. Moren min sa at det i hvert fall ikke var bra hvis hun misbrukte Herrens navn.
Jeg tenkte at jeg skulle se etter om det skjedde igjen, så jeg bladde igjennom boken. Jeg fant ut at å misbruke Herrens navn var måten denne piken vanligvis snakket på. Jeg bestemte meg for å levere tilbake boken til biblioteket uten å lese mer i den.
Jeg var lei meg for at forfatteren av boken misbruke Herrens navn. Men etter at jeg hadde levert boken tilbake til biblioteket, følte jeg meg glad for at jeg hadde gjort det riktige valget. Jeg visste at jeg fulgte “Mine evangelienormer” fra boken Tro på Gud som sier: “Jeg vil bare lese og se på ting som min himmelske Fader finner behag i.” Jeg vet at vi bare skal bruke navnet på vår himmelske Fader og Jesus Kristus med respekt.