Konsekvent og robust tillit
Å ha tillit til Herren innebærer å stole på hans tidsplan og krever tålmodighet og utholdenhet som varer lenger enn livets stormer.
Vår sønn Daniel ble veldig syk mens han var på misjon i Afrika og ble bragt til en medisinsk klinikk med begrensede ressurser. Da vi leste hans første brev til oss etter at han ble syk, forventet vi at han ville være motløs, men i stedet skrev han: “Selv da jeg lå på akuttmottaket følte jeg fred. Jeg har aldri før vært så konsekvent og robust lykkelig i mitt liv.”
Da min hustru og jeg leste disse ordene, ble vi veldig rørt. Konsekvent og robust lykkelig. Vi hadde aldri hørt glede beskrevet på denne måten, men ordene hans er sanne. Vi visste at gleden han beskrev ikke var enkel fornøyelse eller en oppløftet stemning, men den fred og glede som kommer når vi overgir oss selv til Gud og setter vår lit til Ham i alle ting.1 Vi hadde også erfart tider i vårt liv, da Gud talte fred til vår sjel og ga oss et håp i Kristus, selv om livet var tøft og usikkert.2
Lehi forteller at hvis Adam og Eva ikke hadde falt “ville de ha forblitt i en tilstand av uskyld – uten glede, for de kjente ikke elendighet: …
“Men se, alle ting er blitt gjort i henhold til den visdom han har som kjenner alle ting.
Adam falt for at mennesket kunne bli til, og mennesket er til for å kunne ha glede.”3
Paradokset er at motgang og sorg forbereder oss på å føle glede, hvis vi vil stole på Herren og hans plan for oss. Denne sannhet uttrykkes vakkert av en poet på 1200-tallet: “Sorg forbereder deg til glede. Den feier heftig alt ut av ditt hjem, slik at ny glede kan finne rom. Den rister de gule bladene av hjertets grener, slik at friske, grønne blader kan vokse opp i deres sted. Den rykker opp råtne røtter, slik at de skjulte underliggende nye røtter får rom til å vokse. Uansett hva sorgen river fra ditt hjerte, vil langt bedre ting erstatte dem.”4
President Russell M. Nelson underviste, “Den gleden Frelseren tilbyr [oss] … er konstant, og forsikrer oss om at våre ‘lidelser skal kun vare et øyeblikk’ [Lære og pakter 121:7] og bli helliget til vårt gavn.”5 Våre prøvelser og lidelse kan gi rom for større glede.6
Evangeliets glade budskap er ikke et løfte om et sorgfritt og problemløst liv, men et liv full av hensikt og mening – et liv hvor vår sorg og lidelse kan bli “oppslukt i gleden over Kristus.”7 Frelseren sa: “I verden har dere trengsel. Men vær frimodige! Jeg har overvunnet verden.”8 Hans evangelium er et budskap om håp. Sorg kombinert med håp i Jesus Kristus inneholder løftet om evig glede.
Beretningen om jaredittenes reise over havet kan brukes som en metafor på vår reise gjennom jordelivet. Herren lovet Jareds bror og folket hans at han ville “gå foran [dem] inn i et land som er utvalgt fremfor alle land på jorden.”9 Han befalte dem å bygge båter, og de gikk lydig til arbeidet med å bygge dem ifølge Herrens instruksjoner. Etter hvert som arbeidet gikk fremover, ble imidlertid Jareds bror bekymret over at Herrens utforming på båtene ikke var god nok. Han ropte til Herren:
“O Herre, jeg har utført det arbeidet som du har befalt meg, og jeg har laget båtene slik du har vist meg.
Og se, O Herre, det er ikke lys i dem.”10
“Se, O Herre, vil du tillate at vi skal krysse dette store vann i mørke?”11
Har du noensinne utøst din sjel til Gud på en slik måte? Når vi anstrenger oss for å leve slik Herren har befalt og rettferdige forventninger ikke oppfylles, har du noen gang lurt på om du må gå gjennom livet i mørke?12
Jareds bror uttrykker deretter en enda større bekymring over deres evne til å overleve i båtene. Han ropte: “Og dessuten vil vi omkomme, for vi kan ikke puste inn annen luft enn den som er i dem, derfor vil vi omkomme.”13 Har livets utfordringer noensinne gjort det vanskelig for deg å puste og fått deg til å lure på hvordan du skal overleve hverdagen, langt mindre vende tilbake til ditt himmelske hjem?
Etter at Herren arbeidet med Jareds bror for å løse hver eneste av hans bekymringer, forklarte han: “Dere kan ikke krysse dette store dyp uten at jeg forbereder [en utvei for] dere på havets bølger og på vindene som har gått ut, og vannmassene som skal komme.”14
Herren gjorde det klart at jaredittene til syvende og sist ikke kunne komme seg til det lovede land uten Ham. De hadde ingen kontroll, og den eneste måten de kunne komme seg over havet på, var ved å sette sin lit til Ham. Disse erfaringene og denne opplæringen ser ut til å ha styrket Jareds brors tro og hans tillit til Herren.
Legg merke til hvordan hans bønner endret seg fra spørsmål og bekymringer til uttrykk for tro og tillit:
“Og jeg vet, O Herre, at du har all makt og kan gjøre hva du vil som er til gavn for mennesket …
Se, O Herre, du kan gjøre dette. Vi vet at du er istand til å fremvise stor makt som ser ubetydelig ut i lys av den forståelse menneskene har.”15
Det står skrevet at jaredittene “gikk … ombord i sine båter … og la ut på havet og overlot seg helt til Herren sin Gud.”16 Å overlate betyr å betro eller overgi seg. Jaredittene gikk ikke i båtene fordi de visste nøyaktig hvordan ting ville ordne seg på reisen. De gikk om bord fordi de hadde lært å ha tillit til Herrens kraft, godhet og barmhjertighet og de var derfor villige til å overgi seg selv, den tvil eller frykt de kanskje hadde, til Herren.
Nylig var barnebarnet vårt Abe redd for å kjøre på et av disse karuselldyrene som beveger seg opp og ned. Han foretrakk et som ikke rørte seg. Bestemoren hans overtalte han til slutt om at det ville være trygt, så han stolte på henne og satte seg på. Han sa deretter med et stort smil: “Jeg føler meg ikke trygg, men jeg er det.” Kanskje det er slik jaredittene følte det. Tillit til Gud føles kanskje ikke trygt i begynnelsen, men glede vil følge.
Reisen var ikke lett for jaredittene. “Mange ganger ble [de] begravet i havets dyp, fordi bølger så høye som fjell skyllet over dem.”17 Likevel er det nedtegnet at “[vinden sluttet ikke] å blåse [dem] mot det lovede land.”18 Selv om det kan være vanskelig å forstå, spesielt i de tider av livet når motvinden er sterk og sjøen er urolig, kan vi finne trøst i å vite at Gud i sin uendelige godhet alltid blåser oss hjemover.
Beretningen fortsetter: “Og slik ble de drevet frem. Og intet havuhyre kunne knuse dem, og ingen hval kunne skade dem, og de hadde lys hele tiden, enten de var over vannet eller under vannet.”19 Vi lever i en verden hvor monsterbølger av død, fysisk og mental sykdom, prøvelser og lidelser av enhver type skyller over oss. Likevel kan også vi gjennom tro på Jesus Kristus og å velge å ha tillit til ham, ha kontinuerlig lys, uansett om vi er over eller under vann. Vi kan ha en forvissning om at Gud aldri slutter å blåse oss mot det lovede land.
Mens de ble kastet omkring i båtene “sang [jaredittene] lovsanger til Herren, ja, Jareds bror sang lovsanger til Herren, og han takket og priste Herren hele dagen lang, og når natten kom, sluttet de ikke å prise Herren.”20 De følte glede og takknemlighet, selv midt i sine lidelser. De hadde ennå ikke ankommet det lovede land og likevel gledet de seg over de lovede velsignelser på grunn av sin konsekvente og robuste tillit til ham.21
Jaredittene ble drevet frem over vannet i 344 dager.22 Kan dere forestille dere det? Å ha tillit til Herren innebærer å stole på hans tidsplan og krever tålmodighet og utholdenhet som varer lenger enn livets stormer.23
Jaredittene kom til slutt “i land på stranden i det lovede land, og etter at de hadde satt foten på det lovede lands strender, bøyde de seg til jorden og ydmyket seg for Herren og felte gledestårer for Herren på grunn av den store og milde barmhjertighet han viste dem.”24
Hvis vi er trofaste i å holde våre pakter, vil også vi ankomme trygt hjem og vil knele for Herren og felle gledestårer for hans store og milde barmhjertighet i vårt liv, inkludert sorgen som ga rom for mer glede.25
Jeg vitner om at når vi overlater oss selv til Herren og velger å ha konsekvent og robust tillit til Jesus Kristus og hans guddommelige hensikter i vårt liv, vil han gi oss forvissninger, tale fred til vår sjel og gi oss “et håp om å bli befridd av ham.”26
Jeg vitner om at Jesus er Kristus. Han er kilden til all glede.27 Hans nåde er tilstrekkelig og han er mektig til å frelse.28 Han er verdens lys, liv og håp.29 Han vil ikke la oss omkomme.30 I Jesu Kristi navn. Amen.