Finn glede i å dele evangeliet med andre
Vi har en kjærlig Fader i himmelen, som venter på at vi skal vende oss til ham slik at han kan velsigne oss og dem som er rundt oss.
En av mine favorittsanger i Primær begynner med disse ordene:
Jeg er medlem av Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige.
Jeg vet hvem jeg er.
Jeg kjenner Guds plan.
Jeg vil følge ham i tro.
Jeg tror på vår Frelser, Jesus Krist.1
For en enkel og vakker erklæring av de sannheter vi tror på!
Som medlemmer av Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige, vet vi hvem vi er. Vi vet at “Gud er våre ånders Fader. Vi er … hans barn, og han elsker oss. Vi levde [sammen med ham i himmelen] før vi [kom til] jorden.”
Vi kjenner Guds plan. Vi var der sammen med ham da han la den frem. Vår himmelske Faders “[hele] hensikt – hans gjerning og hans herlighet – er å gjøre oss alle i stand til å nyte godt av alle hans velsignelser. Han … sørget for en fullkommen plan for å oppnå sin hensikt. Vi forsto og aksepterte denne planen … for lykke, … forløsning og … frelse” før vi kom til jorden.
“Jesus Kristus står sentralt i Guds plan. Ved sin forsoning oppfylte Jesus Kristus sin Faders hensikt og gjorde det mulig for oss alle å få udødelighet og evig liv. Satan, eller djevelen, er en fiende av Guds plan” og har vært det fra begynnelsen.
“Handlefrihet, eller evnen til å velge, er en av Guds største gaver til sine barn … Vi må velge om vi vil følge Jesus Kristus eller Satan.”2
Dette er enkle sannheter vi kan dele med andre.
La meg fortelle om en gang min mor delte slike enkle sannheter ved ganske enkelt å være åpen til å føre en samtale og gjenkjenne en anledning.
For mange år siden, dro min mor tilbake til Argentina på besøk sammen med min bror. Min mor likte aldri å fly, så hun ba en av mine sønner om å gi henne en velsignelse til trøst og beskyttelse. Han følte seg tilskyndet til å også velsigne sin bestemor med en spesiell veiledning og rettledning fra Den hellige ånd om å styrke og berøre hjertet til mange som ønsket å lære om evangeliet.
På flyplassen i Salt Lake, møtte min mor og bror en syv år gammel pike som var på vei hjem etter en skiferie sammen med familien sin. Hennes foreldre la merke til hvor lenge hun hadde snakket med min mor og bror og bestemte seg for å slutte seg til dem. De presenterte seg og sin datter som Eduardo og Maria Susana og Giada Pol. Det oppsto en naturlig og varm forbindelse mellom min familie og denne gode familien.
Begge familiene gledet seg til å reise sammen med det samme flyet til Buenos Aires i Argentina. Ettersom samtalen fortsatte, la min mor merke til at de frem til da aldri hadde hørt om Jesu Kristi gjenopprettede kirke.
Ett av de første spørsmålene Susana stilte var: “Kan du fortelle meg om det vakre museet med den gylne statuen på toppen?”
Min mor forklarte at den vakre bygningen ikke var et museum, men et Herrens tempel der vi inngår pakter med Gud slik at vi kan vende tilbake for å bo hos ham en dag. Susana fortalte min mor at før deres reise til Salt Lake hadde hun bedt om noe som kunne styrke hennes ånd.
Under flyreisen bar min mor sitt enkle men sterke vitnesbyrd om evangeliet og innbød Susana til å finne misjonærene i sin hjemby. Susana spurte min mor: “Hvordan finner jeg dem?”
Min mor svarte: “De er enkle å finne. Det er enten to unge menn, kledd i hvit skjorte og slips, eller to pent kledde unge kvinner, og de har alltid på seg et navneskilt med navnet sitt på og også ‘Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige.’”
Familiene utvekslet telefonnummer og sa farvel på flyplassen i Buenos Aires. Susana, som siden har blitt min gode venn, har fortalt meg mange ganger at hun var så trist over å dra fra min mor på flyplassen. Hun sa: “Din mor strålte. Jeg kan ikke forklare det, men hun hadde et lys rundt seg som jeg ikke hadde lyst til å forlate.”
Så snart Susana kom tilbake til hjembyen sin, dro hun og hennes datter, Giada, for å dele denne opplevelsen med Susanas mor, som bodde bare noen få kvartaler fra deres hjem. Mens de kjørte, fikk Susana øye på to unge menn som gikk nedover gaten, kledd slik som min mor hadde beskrevet. Hun stoppet bilen midt på gaten, gikk ut og spurte disse to unge mennene: “Dere skulle ikke tilfeldigvis være fra Jesu Kristi Kirke?”
De svarte: “Jo.”
“Misjonærer?” spurte hun.
Begge svarte: “Ja det er vi!”
Da sa hun: “Kom dere inn i bilen, dere skal være med hjem for å undervise meg.”
To måneder senere ble Maria Susana døpt. Hennes datter, Giada, ble også døpt da hun fylte ni år. Vi underviser fortsatt Eduardo, som vi er glad i uansett.
Siden den gang har Susana blitt en av de flotteste misjonærene jeg noen gang har møtt. Hun er som Mosiahs sønner, og bringer mange sjeler til Kristus.
I en av våre samtaler spurte jeg henne: “Hva er hemmeligheten din? Hvordan deler du evangeliet med andre?”
Hun fortalte meg: “Det er veldig enkelt. Hver dag, før jeg går hjemmefra, ber jeg, og spør vår Fader i himmelen om han kan lede meg til noen som trenger evangeliet i sitt liv. Noen ganger tar jeg med en Mormons bok som jeg kan gi bort eller utdelingskort fra misjonærene – og når jeg begynner å snakke med noen, spør jeg dem ganske enkelt om de har hørt om Kirken.”
Susana sa også: “Andre ganger smiler jeg bare når jeg venter på toget. En dag så en mann på meg og sa: ‘Hva er det du smiler for?’ Han overrasket meg litt.
Jeg svarte: ‘Jeg smiler fordi jeg er lykkelig!’
Da sa han: ‘Og hva er du så lykkelig for?’
Jeg svarte: ‘Jeg er medlem av Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige, og det gjør meg lykkelig. Har du hørt om den?’”
Da han sa nei, ga hun ham et utdelingskort og innbød ham til å komme i kirken førstkommende søndag. Da søndagen kom, hilste hun på ham ved døren.
President Dallin H. Oaks underviste:
“Det er tre ting alle medlemmer kan gjøre for å dele evangeliet med andre …
For det første kan vi alle be om et ønske om å hjelpe til med denne viktige delen av arbeidet med å frelse sjeler …
For det annet kan vi holde budene selv … Trofaste medlemmer [vil] alltid ha Frelserens Ånd hos seg, til å veilede dem når de prøver å delta i det store arbeidet med å dele Jesu Kristi gjengitte evangelium med andre.
For det tredje kan vi be om inspirasjon om hva vi kan gjøre i våre personlige omstendigheter for å dele evangeliet med andre … [og] be med en beslutning om å følge inspirasjonen [vi] får.”3
Brødre, søstre, barn og ungdom, kan vi være som min venn Susana og dele evangeliet med andre? Kan vi innby en venn som ikke er av vår tro til å komme til kirken sammen med oss på søndag? Eller kanskje vi kan gi bort et eksemplar av Mormons bok til en slektning eller en venn? Kan vi hjelpe noen å finne sine forfedre på FamilySearch eller dele med andre det vi har lært i løpet av uken når vi har studert Kom, følg med meg? Kan vi bli mer lik vår Frelser Jesus Kristus og dele med andre det som bringer oss glede i vårt liv? Svaret på alle disse spørsmålene er ja! Vi kan gjøre det!
I Skriftene leser vi at “medlemmer av Jesu Kristi Kirke sendes ut ‘for å arbeide i hans vingård med å frelse menneskenes sjeler.’ (Lære og pakter 138:56) Dette frelsesarbeidet omfatter medlem-misjonærarbeidet, arbeidet med å holde på nye medlemmer, reaktivisering av mindre aktive medlemmer, tempelarbeid og slektshistorie, og undervisning i evangeliet.”4
Mine kjære venner, Herren trenger oss for å samle Israel. I L&p har han sagt: “Vær heller ikke bekymret på forhånd for hva dere skal si, men samle til enhver tid livets ord i deres sinn, og det skal bli gitt dere i samme stund den del som skal bli tildelt enhver.”5
I tillegg har han lovet oss:
“Og om så skjer at dere skulle arbeide alle deres dager med å rope omvendelse til dette folk og bare bringer én sjel til meg, hvor stor skal ikke deres glede være med ham i min Faders rike!
Og nå, hvis deres glede vil bli stor med én sjel som dere har bragt til meg i min Faders rike, hvor stor skal ikke deres glede bli om dere skulle bringe mange sjeler til meg!”6
Primærsangen jeg begynte med avslutter med denne tydelige erklæringen:
Jeg tror på vår Frelser, Jesus Krist.
Jeg vil ære hans navn.
Jeg vil lyde hans ord
og gå i hans spor
og vitne om ham.7
Jeg bærer vitnesbyrd om at disse ord er sanne og at vi har en kjærlig Fader i himmelen som venter på at vi skal vende oss til ham slik at han kan velsigne oss og dem som er rundt oss. Måtte vi ha et ønske om å bringe våre brødre og søstre til Kristus er min bønn i Jesu Kristi navn. Amen.