Bedra meg ikke
Når vi adlyder Guds bud, vil vi alltid bli ledet på rett vei, og vil ikke bli bedratt.
I dag gir jeg råd til alle, men spesielt til dere i den oppvoksende generasjon – Primær-barn, unge menn og unge kvinner. Dere er dypt elsket av Herrens profet i vår tid, president Russell M. Nelson – så høyt at han talte til mange av dere på en spesiell verdensomspennende andakt for ungdom med tittelen “Sions ungdom, kom nå alle”.1 Vi hører ofte at president Nelson kaller dere akkurat det – “Israels håp”, den oppvoksende generasjon og fremtiden til Jesu Kristi gjenopprettede kirke.
Mine unge venner, jeg vil begynne med å fortelle to familiehistorier.
Den 102. dalmatineren
For mange år siden kom jeg hjem fra jobben og ble overrasket over å se hvit maling sølt overalt – på bakken, garasjedøren og vårt røde teglstenshus. Jeg inspiserte åstedet nøyere, og oppdaget at malingen fremdeles var våt. Et malingsspor førte til bakgården, så jeg fulgte det. Der fant jeg min fem år gamle sønn med en malerkost i hånden, løpende etter hunden vår. Vår vakre, svarte labrador var halvveis hvitmalt!
“Hva gjør du?” spurte jeg med oppkavet stemme.
Sønnen min stoppet, så på meg, så på hunden, så på kosten med dryppende hvitmaling og sa: “Jeg vil bare at han skal se ut som de svartflekkete hundene i filmen – du vet, den med 101 dalmatinere.”
Jeg elsket hunden vår. Jeg syntes han var perfekt, men den dagen var sønnen min av en annen oppfatning.
Den stripete pusekatten
Min andre historie handler om grandonkel Grover, som bodde i et hus ute på landet, langt fra byen. Onkel Grover begynte å bli veldig gammel. Vi syntes sønnene våre skulle få møte ham før han døde. En ettermiddag tok vi en lang kjøretur til det beskjedne huset hans. Vi satte oss for å snakke sammen og presentere ham for sønnene våre. Ikke langt inn i samtalen ønsket de to unge guttene våre, kanskje fem og seks år gamle, å gå ut og leke.
Onkel Grover, som hørte anmodningen deres, bøyde seg frem så han hadde ansiktet rett foran deres. Ansiktet hans var så forvitret og ukjent at guttene ble litt redde for ham. Med sin grove stemme sa han: “Vær forsiktige – det er mange stinkdyr der ute.” Da vi hørte dette, ble Lesa og jeg mer enn forskrekket. Vi ble bekymret for at de kunne bli sprayet av et stinkdyr! Guttene gikk snart ut for å leke mens vi fortsatte samtalen.
Senere, da vi satte oss i bilen for å dra hjem, spurte jeg guttene: “Så dere et stinkdyr?” En av dem svarte: “Nei, vi så ingen stinkdyr, men vi så en svart pusekatt med en hvit stripe på ryggen!”
Den store bedrageren
Disse historiene om uskyldige barn som oppdager noe om livet og virkeligheten, får oss kanskje til å smile, men de illustrerer også et mer dyptgripende prinsipp.
I den første historien hadde vår unge sønn en vakker hund som kjæledyr. Til tross for dette tok han et malingsspann, og med kost i hånd bestemte han seg for å skape sin egen forestilte virkelighet.
I den andre beretningen var guttene salig uvitende om den ubehagelige trusselen de sto overfor fra et stinkdyr. Ute av stand til å finne ut hva de egentlig hadde støtt på, sto de i fare for å bli utsatt for noen uheldige konsekvenser. Dette er historier om feilidentifisering – å anta at den virkelige tingen er noe annet. I begge tilfeller var konsekvensene små.
Mange i dag strever imidlertid med de samme problemene i mye større skala. De er enten ikke i stand til å se ting slik de virkelig er, eller er ikke fornøyd med sannheten. Dessuten er det i dag krefter i spill som har til hensikt å lede oss bort fra absolutte sannheter. Disse bedragene og løgnene går langt utover uskyldig feilidentifisering og får ofte alvorlige, ikke uvesentlige, konsekvenser.
Satan, løgnenes far og den store bedrageren, vil få oss til å stille spørsmål ved ting som de virkelig er, og enten ignorere evige sannheter eller erstatte dem med noe som virker mer behagelig. “[Han fører] krig mot Guds hellige”2, og har brukt årtusener på å beregne og praktisere evnen til å overtale Guds barn til å tro at det gode er ondt og det onde er godt.
Han har skapt seg et renommé for å overbevise mennesker om at stinkdyr bare er kattunger, eller at du, med litt maling, kan gjøre en labrador til en dalmatiner!
La oss nå gå til et eksempel på dette prinsippet som finnes i Skriftene, da Herrens profet Moses kom ansikt til ansikt med det samme problemet. “Moses ble ført opp på et meget høyt fjell, og han så Gud ansikt til ansikt, og han talte med ham.”3 Gud underviste Moses om hans evige identitet. Selv om Moses var jordisk og ufullkommen, sa Gud at han var “i min Enbårnes lignelse, og min Enbårne … skal være Frelseren”.4
I dette merkverdige synet så Moses Gud, og han lærte også noe viktig om seg selv: Han var virkelig en Guds sønn.
Hør godt etter hva som skjedde da dette vidunderlige synet var over. “Og det skjedde at … Satan [kom] og fristet ham og sa: ‘Moses, menneskesønn, tilbe meg.’”5 Moses svarte tappert: “Hvem er du? For se, jeg er en Guds sønn i hans Enbårnes lignelse, og hvor er din herlighet så jeg skulle tilbe deg?”6
Med andre ord sa Moses: “Du kan ikke bedra meg, for jeg vet hvem jeg er. Jeg er skapt i Guds bilde. Du har ikke hans lys og herlighet. Så hvorfor skulle jeg tilbe deg eller falle for ditt bedrag?”
Følg så med på hvordan Moses svarer videre. Han erklærer: “Vik bort, Satan, bedra meg ikke.”7
Det er mye vi kan lære av Moses’ mektige reaksjon på djevelens fristelser. Jeg oppfordrer dere til å reagere på samme måte når dere føler dere påvirket av fristelse. Befal deres sjels fiende ved å si: “Vik bort! Du har ingen herlighet. Ikke frist eller lyv for meg! Jeg vet at jeg er et Guds barn. Og jeg vil alltid påkalle min Gud for å få hans hjelp.”
Djevelen gir imidlertid ikke lett avkall på sine destruktive motiver om å bedra og fornedre oss. Det gjorde han absolutt ikke med Moses, for han ønsket i stedet å få ham til å glemme hvem han var i evigheten.
Som om han fikk et barnslig raserianfall, “ropte Satan med høy røst, raste mot jorden, befalte og sa: Jeg er den Enbårne, tilbe meg.”8
La oss se på dette igjen. Hørte dere hva han nettopp sa? “Jeg er den Enbårne. Tilbe meg!”
Den store bedrageren sa i bunn og grunn: “Ta det helt med ro, jeg skal ikke skade deg – jeg er ikke noe stinkdyr. Jeg er bare en uskyldig svart- og hvitstripet pusekatt.”
Moses påkalte så Gud og mottok av hans guddommelige styrke. Selv om motstanderen da skalv og jorden rystet, ga ikke Moses etter. Stemmen hans var sikker og klar. “Vik fra meg, Satan,” erklærte han, “for bare denne ene Gud, som er herlighets Gud, vil jeg tilbe.”9
Til slutt vek han “bort … fra Mose nærvær”.10
Da Herren viste seg og velsignet Moses for hans lydighet, sa Herren:
“Velsignet er du, Moses, for … du skal gjøres sterkere enn mange vann …
Og se, jeg er med deg, ja, inntil dine dagers ende.”11
Moses’ motstand mot djevelen er et levende og opplysende eksempel for hver av oss, uansett fase i livet. Det er et kraftfullt budskap til deg personlig – for å vite hva du skal gjøre når han prøver å bedra deg. For i likhet med Moses har du blitt velsignet med himmelens hjelp.
Bud og velsignelser
Hvordan kan dere finne denne himmelske hjelpen, slik Moses gjorde, og ikke bli bedratt eller gi etter for fristelse? En klar kanal for guddommelig hjelp ble bekreftet i denne evangelieutdelingen av Herren selv, da han erklærte: “Derfor kalte jeg, Herren, som kjenner til den ulykke som skal komme over jordens innbyggere, på min tjener, Joseph Smith jr., og talte til ham fra himmelen og ga ham bud.”12 Med enklere ord kan vi si at Herren, som kjenner “enden fra begynnelsen”,13 kjenner de unike vanskelighetene i vår tid. Derfor har han gjort det mulig for oss å motstå utfordringer og fristelser, hvorav mange kommer som et direkte resultat av djevelens bedragerske innflytelse og angrep.
Veien er enkel. Gjennom sine tjenere taler Gud til oss, sine barn, og gir oss bud. Vi kan omformulere verset jeg nettopp siterte, slik: “Derfor kalte jeg, Herren … på min tjener, [president Russell M. Nelson], og talte til ham fra himmelen og ga ham bud.” Er ikke dette en strålende sannhet?
Jeg bærer høytidelig vitnesbyrd om at Herren i all sannhet talte til Joseph Smith fra himmelen, fra og med det store første syn. Han taler også til president Nelson i vår tid. Jeg vitner om at Gud kommuniserte med profeter i tidligere tider og ga dem bud som hadde til hensikt å lede hans barn til lykke i dette liv og herlighet i det neste.
Gud fortsetter å gi bud til vår levende profet i dag. Eksemplene florerer – en mer hjemmesentrert, Kirke-støttet balanse i undervisningen i evangeliet, erstatning av hjemmelærere og besøkende lærerinner med omsorgstjeneste, justeringer i tempelets prosedyrer og ordinanser, og det nye programmet for barn og ungdom. Jeg undrer meg over godheten og medfølelsen fra en kjærlig himmelsk Fader og hans Sønn Jesus Kristus, som gjenopprettet Frelserens kirke på jorden igjen og har kalt en profet i vår tid. Gjengivelsen av Jesu Kristi evangelium er en motvekt mot vanskelige tider i tidenes fylde.
Ugudelighet har aldri vært lykke
Lydighet mot budene som gis til vår profet, er en nøkkel ikke bare for å unngå bedragerens innflytelse, men også for å oppleve varig glede og lykke. Denne guddommelige formelen er ganske enkel: rettferdighet, eller lydighet mot budene, gir velsignelser, og velsignelser gir lykke, eller glede, i vårt liv.
Men på samme måte som djevelen prøvde å bedra Moses, ønsker han å lure dere. Han har alltid hevdet å være noe han ikke er. Han prøver alltid å skjule hvem han egentlig er. Han hevder at lydighet vil gjøre livet ditt miserabelt, og at det vil redusere din lykke.
Kan dere komme på noen av hans knep for å bedra? Han kamuflerer for eksempel de ødeleggende konsekvensene av narkotika eller alkohol, og antyder i stedet at det vil gi dere glede. Han fordyper oss i de forskjellige negative elementene som kan finnes på sosiale medier, herunder ødeleggende sammenligninger og idealisert virkelighet. I tillegg kamuflerer han annet mørkt og skadelig innhold som finnes på nettet, for eksempel pornografi, grove angrep på andre ved nettmobbing, og å så feilinformasjon for å forårsake tvil og frykt i vårt hjerte og sinn. Han hvisker utspekulert: “Bare følg meg, så vil du helt klart bli lykkelig.”
Ordene som ble skrevet for så mange hundre år siden av en profet i Mormons bok, er spesielt relevante for vår tid: “Ugudelighet har aldri vært lykke.”14 Måtte vi gjenkjenne Satans bedrag for det de er. Måtte vi stå imot og se gjennom løgnene og innflytelsen fra den som ønsker å ødelegge vår sjel og frarøve oss vår nåværende glede og fremtidige herlighet.
Mine kjære brødre og søstre, vi må fortsette å være trofaste og årvåkne, for det er den eneste måten å skjelne sannhet og høre Herrens røst gjennom hans tjenere. “For Ånden taler sannheten og lyver ikke … Disse ting [blir] tydelig åpenbart for oss til våre sjelers frelse … For Gud talte dem også til profetene i fordums tid.”15 Vi er den allmektige Guds hellige, Israels håp! Vil vi vakle? “Skal vi bli av kampen trett? Nei! … Tro mot den pakt våre fedre har elsket, tro mot den pakt våre martyrer verget!”16
Jeg bærer vitnesbyrd om Israels Hellige – Jesus Kristus. Jeg vitner om hans vedvarende kjærlighet, sannhet og glede som er mulig på grunn av hans altomfattende og evige offer. Når vi adlyder hans bud, vil vi alltid bli ledet på rett vei, og vil ikke bli bedratt. I vår Frelser Jesu Kristi hellige navn. Amen.