Frukt
Hold blikket og hjertet fokusert på Frelseren Jesus Kristus og den evige glede som bare kommer gjennom ham.
Jeg vet hva dere tenker! Bare én taler til, så får vi høre fra president Nelson. I håp om å holde dere våkne i noen minutter mens vi venter på vår kjære profet, har jeg valgt et svært tiltalende emne. Emnet mitt er frukt.
Med fargen, konsistensen og sødmen av bær, bananer, vannmelon og mango, eller mer eksotisk frukt som kiwano eller granateple, har frukt lenge vært en verdsatt delikatesse.
Under sitt jordiske virke sammenlignet Frelseren god frukt med det som er av evig verdi. Han sa: “På fruktene skal dere kjenne dem.”1 “Slik bærer hvert godt tre god frukt.”2 Han oppfordret oss til å sanke “grøde til evig liv”.3
I en livaktig drøm som vi alle kjenner godt i Mormons bok, befinner profeten Lehi seg i “en mørk og dyster villmark”. Det er skittent vann, en mørk tåke, fremmede veier og forbudte stier, så vel som en jernstang4 langs en snever og smal sti som fører til et vakkert tre med “frukt [som gjør] en lykkelig”. Lehi forteller om drømmen: “Jeg gikk … og spiste av frukten … den var meget søt, søtere enn alt jeg før hadde smakt … [Og den fylte] min sjel med overmåte stor glede.” Denne frukten var “mer ønskelig enn all annen frukt”.5
Betydningen av treet og frukten
Hva symboliserer dette treet med dets mest dyrebare frukt? Den symboliserer “Guds kjærlighet”6 og forkynner vår himmelske Faders strålende forløsningsplan. “For så har Gud elsket verden at han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv.”7
Denne dyrebare frukten symboliserer de vidunderlige velsignelsene ved Frelserens uforlignelige forsoning. Ikke bare vil vi leve igjen etter jordelivet, men ved vår tro på Jesus Kristus, vår omvendelse og overholdelse av budene, kan vi få tilgivelse for våre synder og en dag stå rene og plettfrie for vår Fader og hans Sønn.
Å spise av treets frukt symboliserer også at vi tar imot det gjengitte evangeliums ordinanser og pakter – blir døpt, mottar Den hellige ånds gave og kommer til Herrens hus for å bli begavet med kraft fra det høye. Ved Jesu Kristi nåde og ved å overholde våre pakter, mottar vi det uvurderlige løfte om å få leve sammen med vår rettferdige familie i all evighet.8
Ikke rart at engelen beskrev frukten som “det som gir sjelen størst glede”.9 Det er det virkelig!
Utfordringen med å forbli trofast
Vi har alle lært at selv etter å ha smakt det gjengitte evangeliums dyrebare frukt, er det fortsatt ikke lett å holde seg trofast mot vår Herre Jesus Kristus. Som det er blitt sagt mange ganger på denne konferansen, vi fortsetter å møte distraksjoner og bedrag, forvirring og uro, forlokkelser og fristelser som forsøker å trekke vårt hjerte bort fra Frelseren og de gleder og skjønnheter vi har opplevd ved å følge ham.
På grunn av denne motgangen inneholder Lehis drøm også en advarsel! På den andre siden av elven er det en rommelig bygning med mennesker i alle aldre som peker, spotter og gjør narr av Jesu Kristi rettferdige tilhengere.
Menneskene i bygningen latterliggjør og ler av dem som holder budene, i håp om å trekke i tvil og håne deres tro på Jesus Kristus og hans evangelium. Og på grunn av de verbale angrepene i form av tvil og forakt som blir rettet mot de troende, begynner noen av dem som har smakt av frukten, å skamme seg over det evangelium de en gang tok imot. Verdens falske forlokkelser forfører dem. De vender seg bort fra treet og frukten, og med skriftens ord, “[faller de] fra, [går] inn på forbudte stier og [blir] borte”.10
I dagens samfunn arbeider djevelens bygningsmannskaper overtid, idet de skynder seg å utvide den store og rommelige bygningen. Utvidelsen har spredt seg over elven, i håp om å innhylle våre hjem, mens pekerne og spotterne roper dag og natt på sine Internett-megafoner.11
President Nelson forklarte: “Motstanderen mangedobler sin innsats for å ødelegge vitnesbyrd og forhindre Herrens verk.”12 La oss huske Lehis ord: “Vi brydde oss ikke om dem.”13
Selv om vi ikke behøver å frykte, må vi være på vakt. Noen ganger kan små ting forstyrre vår åndelige balanse. Vær så snill å ikke la deres spørsmål, andres fornærmelser, troløse venner eller uheldige feil og skuffelser vende dere bort fra de skjønne, rene og givende velsignelsene som kommer fra treets dyrebare frukt. Hold blikket og hjertet rettet mot Frelseren Jesus Kristus og den evige glede som bare kommer gjennom ham.
Jason Halls tro
I juni var min hustru Kathy og jeg tilstede ved Jason Halls begravelse. Da han døde var han 48 år gammel og virket som eldstenes quorumspresident.
Her er Jasons ord om en hendelse som forandret livet hans:
“[Da jeg var 15 år gammel, hadde] jeg en stupeulykke … Jeg [brakk] nakken og ble lam fra brystet og ned. Jeg mistet fullstendig kontrollen over bena og delvis kontrollen over armene. Jeg kunne ikke lenger gå, stå … eller spise selv. Jeg kunne så vidt puste eller snakke.”14
“‘Kjære [himmelske] Fader,’ tryglet jeg, ‘om jeg bare kan få hendene mine, så vet jeg at jeg kan klare meg. Vær så snill, Fader, vær så snill …
Behold bena mine, Fader. Jeg [ber bare om] å kunne bruke hendene.’”15
Jason fikk aldri førligheten i hendene igjen. Kan dere høre stemmene fra den rommelige bygningen? “Jason Hall, Gud hører ikke bønnene dine! Hvis Gud er en kjærlig Gud, hvordan kan han la deg være slik? Hvorfor ha tro på Kristus?” Jason Hall hørte stemmene deres, men han brydde seg ikke om dem. I stedet frydet han seg over treets frukt. Hans tro på Jesus Kristus ble urokkelig. Han ble uteksaminert fra universitetet, giftet seg i tempelet med Kolette Coleman og beskrev henne som sitt livs kjærlighet.16 Etter 16 års ekteskap inntraff et annet mirakel, deres dyrebare sønn Coleman ble født.
Hvordan utviklet de sin tro? Kolette forklarte: “Vi stolte på Guds plan. Og det ga oss håp. Vi visste at Jason [en gang i fremtiden] ville bli funksjonsfrisk … Vi visste at Gud ga oss en Frelser, hvis sonoffer gjør det mulig for oss å fortsette å se fremover når vi ønsker å gi opp.”17
Da 10 år gamle Coleman talte i Jasons begravelse, sa han at hans far lærte ham at “vår himmelske Fader [har] en plan for oss, at jordelivet ville være fantastisk, og at vi kunne leve i familier … Men … vi måtte gjennomgå vanskelige ting, og vi ville gjøre feil.”
Coleman fortsatte: “Vår himmelske Fader sendte sin Sønn Jesus Kristus til jorden. Hans oppgave var å være fullkommen. Å helbrede folk. Å elske dem. Og så å lide for alle våre smerter, sorger og synder. Så døde han for oss.” Så tilføyde Coleman: “Fordi han gjorde dette, vet Jesus hva jeg føler akkurat nå.
Tre dager etter at Jesus døde, ble … han levende igjen, med et fullkomment legeme. Dette er viktig for meg, for jeg vet at … min [fars] legeme vil være fullkomment, og vi vil være sammen som familie.”
Coleman avsluttet: “Hver kveld siden jeg var barn, sa pappa til meg: ‘Pappa er glad i deg, vår himmelske Fader er glad i deg, og du er en god gutt.’”18
Glede kommer på grunn av Jesus Kristus
President Russell M. Nelson beskrev hvorfor familien Hall føler glede og håp. Han sa:
“Gleden vi føler, har lite å gjøre med omstendighetene i vårt liv, og alt å gjøre med hva vi fokuserer på.
Når vårt livs fokus er på Guds frelsesplan … og [på] Jesus Kristus og hans evangelium, kan vi føle glede uavhengig av hva som skjer – eller ikke skjer – i vårt liv. Glede kommer fra og på grunn av ham. Han er kilden til all glede …
Hvis vi ser hen til verden … vil vi aldri oppleve glede … [Glede] er en gave som kommer ved bevisst å prøve å leve et rettskaffent liv, ifølge Jesu Kristi undervisning.”19
Et løfte på din vei tilbake
Hvis dere har vært uten treets frukt en stund, skal dere vite at Frelserens armer alltid er utstrakt mot dere. Han kaller kjærlig: “[Omvend dere] og [kom] til meg.”20 Hans frukt finnes i overflod, og den er alltid i sin årstid. Den kan ikke kjøpes for penger, og ingen som oppriktig ønsker den, blir nektet den.21
Hvis dere ønsker å vende tilbake til treet og smake på frukten igjen, begynn med å be til deres himmelske Fader. Tro på Jesus Kristus og kraften i hans sonoffer. Jeg lover at når dere ser hen til Frelseren “i enhver tanke”,22 vil treets frukt igjen bli deres, velsmakende og gledelig for sjelen, “den største av alle Guds gaver”.23
For tre uker siden i dag så jeg til fulle gleden over Frelserens frukt, da Kathy og jeg deltok ved innvielsen av Lisboa Portugal tempel. Sannhetene i det gjengitte evangelium ble åpnet for Portugal i 1975, da landet fikk religionsfrihet. Mange edle hellige som første gang smakte frukten da det ikke fantes noen forsamlinger, kirkebygninger eller et tempel som var mindre enn 1600 km unna, frydet seg sammen med oss over at treets dyrebare frukt nå finnes i Herrens hus i Lisboa i Portugal. Jeg beundrer og hedrer disse siste dagers hellige som har holdt sitt hjerte festet til Frelseren.
Frelseren sa: “Den som blir i meg, og jeg i ham, han bærer mye frukt. For uten meg kan dere intet gjøre.”24
Da han talte til Kirkens medlemmer over hele verden tidligere i dag, sa president Nelson: “Mine kjære brødre og søstre, dere er levende eksempler på fruktene som kommer av å følge Jesu Kristi læresetninger.” Deretter la han til: “Jeg takker dere! Jeg er glad i dere!”25
Vi er glad i deg, president Nelson.
Jeg er et øyenvitne til åpenbaringens kraft som hviler på vår kjære president. Han er Guds profet. I likhet med Lehi i fordums tid, ber president Russell M. Nelson oss og hele Guds familie om å komme og spise av treets frukt. Måtte vi ha ydmykhet og styrke til å følge hans råd.
Jeg vitner ydmykt om at Jesus Kristus er Guds Sønn. Hans kjærlighet, hans kraft og hans nåde gir oss alt som er av varig verdi. Dette vitner jeg om i Jesu Kristi navn. Amen.