I storm og stille, Herre, bli hos meg!

Av Reyna I. Aburto

Annenrådgiver i Hjelpeforeningens generalpresidentskap

Jeg vitner om at Herren vil bli hos oss “i storm og stille”, så våre “lidelser [kan bli] oppslukt i gleden over Kristus”.

En av våre kjære salmer uttrykker bønnen “i storm og stille, Herre, bli hos meg!”¹ Jeg satt en gang på et fly da det nærmet seg et kraftig uvær. Da jeg så ut av vinduet, så jeg tett skydekke under oss. Strålene fra solnedgangen ble reflektert av skyene, noe som fikk dem til å skinne med intens klarhet. Snart dalte flyet ned gjennom det tette skylaget, og plutselig var vi innhyllet i et tykt mørke som stengte fullstendig for det intense lyset vi hadde vært vitne til bare en liten stund før.²

Det kan også danne seg svarte skyer i vårt liv, som kan sperre for Guds lys og til og med få oss til å tvile på om dette lyset finnes for oss lenger. Noen av disse skyene kommer i form av depresjon, angst og andre former for psykiske lidelser. De kan forvrenge vår oppfatning av oss selv, andre og til og med Gud. De påvirker kvinner og menn i alle aldre og i alle verdenshjørner.

Like skadelig er den desensibiliserende skyen av skepsis som kan påvirke andre som ikke har opplevd disse utfordringene. I likhet med en hvilken som helst del av kroppen, er hjernen utsatt for sykdom, traumer og kjemisk ubalanse. Når vårt sinn lider, er det på sin plass å søke hjelp fra Gud, fra menneskene rundt oss og fra medisinsk og psykisk helsepersonell.

“Alle mennesker ‒ menn og kvinner ‒ er skapt i Guds bilde. Hver især er en elsket ånd, sønn eller datter av himmelske foreldre, og har … en guddommelig natur og et guddommelig potensial.”³ I likhet med våre himmelske foreldre og vår Frelser, har vi en fysisk kropp⁴ og opplever følelser.⁵

Mine kjære søstre, det er normalt å være trist eller bekymret en gang iblant. Tristhet og angst er naturlige menneskelige følelser.⁶ Men hvis vi hele tiden er triste og hvis smertene våre blokkerer vår evne til å føle kjærligheten fra vår himmelske Fader og hans Sønn og Den hellige ånds innflytelse, er det mulig at vi lider av depresjon, angst eller en annen følelsestilstand.

Datteren min skrev en gang: “Det var en periode … [da] jeg var ekstremt trist hele tiden. Jeg trodde alltid at tristhet var noe å skamme seg over og at det var et tegn på svakhet. Så jeg holdt tristheten for meg selv … Jeg følte meg helt verdiløs.”⁷

En venn beskrev det slik: “Siden min tidlige barndom har jeg hatt en konstant kamp mot håpløshet, mørke, ensomhet og frykt, og følelsen av at jeg er ødelagt eller mangelfull. Jeg gjorde alt for å skjule smertene mine og aldri gi inntrykk av at jeg var annet enn fremgangsrik og sterk.”⁸

Mine kjære venner, det kan skje med hvem som helst av oss ‒ særlig når vi som tror på planen for lykke, legger unødvendige byrder på oss selv fordi vi tror at vi må være fullkomne nå. Slike tanker kan være overveldende. Å oppnå fullkommenhet er en prosess som vil finne sted gjennom hele vårt jordiske liv og videre ‒ og bare ved Jesu Kristi nåde.⁹

Til sammenligning, når vi åpner opp om våre følelsesmessige utfordringer og innrømmer at vi ikke er fullkomne, gir vi andre tillatelse til å dele sine kamper. Sammen innser vi at det er håp og at vi ikke behøver å lide alene.¹⁰

Som disipler av Jesus Kristus har vi inngått en pakt med Gud om at vi “er villige til å bære hverandres byrder” og “sørge med dem som sørger”.¹¹ Dette kan omfatte å oppdatere oss på psykiske lidelser, finne ressurser som kan hjelpe med disse kampene, og ikke minst å bringe oss selv og andre til Kristus, som er Mesterlegen.¹² Selv om vi ikke vet hvordan vi skal forholde oss til det andre går gjennom, kan det å bekrefte at smertene deres er reelle være et viktig første skritt for å finne forståelse og helbredelse.¹³

I noen tilfeller kan årsaken til depresjon eller angst identifiseres, mens den andre ganger kan være vanskeligere å skjelne.¹⁴ Hjernen vår kan lide på grunn av stress¹⁵ eller svimlende utmattelse,¹⁶ noe som noen ganger kan forbedres ved justeringer i kosthold, søvn og trening. Andre ganger kan det også være nødvendig med terapi eller medisinering under ledelse av kvalifiserte fagfolk.

Ubehandlede psykiske lidelser kan føre til økt isolasjon, misforståelser, ødelagte forhold, selvskading og til og med selvmord. Jeg har førstehåndskunnskap om dette, ettersom min egen far begikk selvmord for mange år siden. Hans død var sjokkerende og hjerteskjærende for familien og meg. Det har tatt meg mange år å bearbeide sorgen, og det var først nylig at jeg lærte at det å snakke om selvmord på passende måter faktisk bidrar til å forebygge det istedenfor å oppmuntre til det.¹⁷ Jeg har nå snakket åpent med mine barn om min fars død og vært vitne til den helbredelse Frelseren kan gi på begge sider av sløret.¹⁸

Dessverre distanserer mange som lider av alvorlig depresjon seg fra sine medhellige, fordi de føler at de ikke passer inn i en eller annen tenkt form. Vi kan hjelpe dem å vite og føle at de virkelig hører hjemme hos oss. Det er viktig å forstå at depresjon ikke er et resultat av svakhet, og at den heller ikke er et resultat av synd.¹⁹ Den “trives i hemmelighold, men krymper ved empati”.²⁰ Sammen kan vi bryte gjennom isolasjonens og stigmaets skyer slik at byrden av skam blir løftet og helbredelsens mirakler kan finne sted.

Under sitt jordiske virke helbredet Jesus Kristus de syke og de lidende, men hver enkelt måtte utøve tro på ham og handle for å motta hans helbredelse. Noen gikk lange avstander, andre strakte ut hånden for å røre ved klærne hans, og atter andre måtte bæres til ham for å bli helbredet.²¹ Når det gjelder helbredelse, har vi ikke alle et desperat behov for ham? “Er vi ikke alle tiggere?”²²

La oss følge Frelserens sti og øke vår medfølelse, redusere vår tendens til å dømme og slutte å være inspektører av andres åndelighet. Å lytte med kjærlighet er en av de beste gavene vi kan gi, og vi kan hjelpe med å bære eller lette de tunge skyene som kveler våre kjære og våre venner,²³ slik at de ved vår kjærlighet igjen kan føle Den hellige ånd og oppfatte lyset som kommer fra Jesus Kristus.

Hvis du hele tiden er omgitt av en “mørk tåke”,²⁴ må du henvende deg til vår himmelske Fader. Ingenting du har opplevd, kan endre den evige sannheten at du er hans barn og at han elsker deg.²⁵ Husk at Kristus er din Frelser og Forløser, og at Gud er din Far. De forstår. Se for deg at de er i nærheten, lytter og gir støtte.²⁶ “[De] vil trøste [deg] i [dine] plager.”²⁷ Gjør alt du kan, og stol på Herrens nåde og forsoning.

Kampene dine definerer deg ikke, men de kan foredle deg.²⁸ På grunn av en “torn i kjødet”²⁹ har du kanskje evne til å ha mer medfølelse med andre. La Den hellige ånd lede deg til å dele historien din for å “styrk[e] de svake, løft[e] de hengende hender, og gi kraft til de vaklende knær”.³⁰

For de av oss som for tiden sliter eller støtter noen som sliter, la oss være villige til å følge Guds bud slik at vi alltid kan ha Hans ånd med oss.³¹ La oss gjøre de “små og enkle ting”³² som vil gi oss åndelig styrke. President Russell M. Nelson har sagt: “Ingenting åpner himlene slik som kombinasjonen av større renhet, nøyaktig lydighet, oppriktig søking, daglig å nyte Kristi ord i Mormons bok, og regelmessig å sette av tid til tempelarbeid og slektshistorie.”³³

La oss alle huske at vår Frelser Jesus Kristus “[har påtatt] seg [våre] skrøpeligheter, så hans indre kan fylles med barmhjertighet i kjødet, så han … kan vite hvordan han skal hjelpe [oss] i forhold til [våre] skrøpeligheter”.³⁴ Han kom “[for] å forbinde dem som har et sønderbrutt hjerte … [for] å trøste alle sørgende … [for å gi dem] hodepryd istedenfor aske, gledes olje istedenfor sorg, lovprisnings drakt istedenfor en avmektig ånd”.³⁵

Jeg vitner om at Herren “i storm og stille” vil bli hos oss, våre “lidelser [kan bli] oppslukt i gleden over Kristus”,³⁶ og “det er ved nåde vi blir frelst etter at vi har gjort alt vi kan”.³⁷ Jeg vitner om at Jesus Kristus vil komme tilbake til jorden “med legedom i sine vinger”.³⁸ Til slutt vil han “tørke bort hver tåre fra [våre] øyne … [og det] skal ikke være mer … sorg”.³⁹ For alle som vil “[komme] til Kristus og bli fullkommengjort i ham”,⁴⁰ “skal ikke [solen] mer gå ned … for Herren skal være [vårt evige] lys, og [våre] sørgedager skal være til ende”.⁴¹ I Jesu Kristi navn. Amen.