Bare digitalt: Unge voksne
Jeg valgte evigheten
Jeg visste at nå var tiden inne for meg til å velge om jeg ville holde meg til mine verdinormer eller ikke.
Da jeg fikk høre at jeg hadde fått stipend til den kulturelle utvekslingen i Argentina som jeg alltid hadde drømt om, kunne jeg aldri ha forestilt meg at det ville bli begynnelsen på en slik stor forandring i mitt liv.
Jeg kom til Rosario i Argentina, der jeg bodde hos en familie som var medlem av Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige. Slik begynte et år med åndelige opplevelser, samtaler med misjonærene og deltagelse i Seminar og Institutt. Jeg ville vite alt, og jeg kunne føle at det jeg lærte om evangeliet var til velsignelse for meg på så mange måter.
På kort tid fikk jeg et sterkt vitnesbyrd om at de læresetningene jeg hadde blitt undervist, var sanne: tro, kjærlighet, tålmodighet, nestekjærlighet, tillit og lydighet mot Guds bud, som han har gitt oss for å beskytte oss mot smerte.
Han ønsker ikke at vi skal gjennomgå smerte uten at det har en hensikt. Han er så glad i oss, og han ønsker så veldig å vise det. Men noen ganger, gjennom våre egne valg, lukker vi denne døren, vi adskiller oss fra ham, og da er vi på egenhånd. Vi må da ta det første skrittet på veien mot igjen å få fred i vårt hjerte. Dette er noe jeg selv fikk erfare.
Etter måneder med læring, misjonærleksjoner og klasser, opplevde jeg motgang på en av dens mest smertefulle måter – motgang som konfronterer en med følelser fra fortiden, som frister en til å ta uriktige avgjørelser i nåtiden og som prøver å ødelegge den fremtid man alltid har drømt om. Jeg lærte at lidelse noen ganger (og mange ganger) kommer fra et sted du aldri ville forventet det.
Å være verdig og dydig i tanker og gjerninger hadde alltid syntes å være en del av den jeg var, helt til da. Jeg visste at de tingene jeg sto i ferd med å gjøre ikke var riktig, at mennesker jeg en gang stolte på var i ferd med å spore av, og at jeg allerede hadde begynt å skape en avstand mellom meg selv og min himmelske Fader. Jeg visste at nå var tiden inne da jeg måtte velge om jeg ville fortsette med dette eller holde meg til de verdinormer jeg alltid hadde hedret. Så jeg måtte finne styrken i meg som fortalte meg at jeg ikke så lett kunne ødelegge disse drømmene. Jeg kunne ikke ødelegge mitt håp om en evig familie og en kjærlig ektemann. Noe i livet mitt var galt, og jeg visste at det måtte endres.
Denne følelsen, sammen med det spede vitnesbyrdet som hadde begynt å blomstre i mitt hjerte, og sanne engler som alltid var der for å hjelpe meg, reddet meg fra å bli bortkommen og gjorde meg så sterk igjen at jeg kunne velge å snu meg tilbake mot Herren i tide. Jeg visste at han alltid var der, og velsignet meg for min innsats for å lytte til hans røst og holde meg verdig til evige velsignelser.
Når jeg nå tenker på den tiden jeg gikk igjennom, tenker jeg på mot til å ikke ha overgitt meg, mot til alltid å ha vist mine verdinormer og den tro jeg hadde og fortsatt har.
Selv om den tiden med omvendelse som fulgte var en tid med smerte, med erkjennelse av gale følelser og øyeblikk, og med ydmykhet, er jeg så takknemlig for det – og det vil jeg alltid være. Takknemlig for det faktum at jeg, da tiden var inne, kunne føle at min himmelske Fader hadde tilgitt meg, at han fortsetter å være glad i meg og at han alltid vil være det.
Den delen som kostet mest, var det å lære å tilgi meg selv. Jeg husker hvordan jeg følte meg, uverdig og uten skjønnhet, hverken på utsiden eller på innsiden. Men min Frelser var alltid der og ga meg styrke og inspirasjon. Han plasserte de rette personene på min vei som hjalp meg å lære enda mer om Kirken, etter at jeg kom tilbake til Belgia. De var glad i meg for den jeg er, og hjalp meg å bli glad i meg selv igjen og forstå at denne erfaringen ikke trengte å være noe smertefullt som jeg bestandig måtte bære med meg i livets ryggsekk. Jeg kunne forstå at jeg hadde muligheten til å velge, til å oppleve hvor sterkt mitt vitnesbyrd allerede var ved å forsvare mine verdinormer. Nå ser jeg at fordi jeg arbeidet med å styrke mitt vitnesbyrd gjennom denne erfaringen, kan jeg være til velsignelse for mange andre, nær og fjern.
Frykt ikke. Gi aldri opp, og forsvar alltid verdinormene dine. Husk alltid hvor vakkert det er og hvilken velsignelse det er å dele denne kjærligheten til Frelseren og ha hans rene kjærlighet som en grunnvoll for å bygge relasjoner og en fremtidig familie på. Hvis du velger å være lydig og velger vår himmelske Fader i alle ting, vil evige velsignelser komme før eller senere. Ikke bekymre deg hvis du ikke kan se dem nå, men stol på at hver dag, litt etter litt, vil du se Herrens hånd i ditt liv. Våren vil begynne i vårt hjerte og evige blomster vil begynne å blomstre.
Jeg ble døpt 16. mars 2019 i menigheten min i Belgia, og jeg er så glad for å ha tatt dette første skrittet på min vei til evigheten. Ja, jeg vil komme til å oppleve flere utfordringer på veien – det vil vi alle – men med mitt vitnesbyrd i hjertet er jeg klar til å møte dem, siden jeg vet hvem jeg skal velge.