Ville han forstå?
Illustrasjon: Allen Garns
I 2005 fikk jeg for tidlig fødte trillinger: Milena, Mateo og Nelson. Milena ble født sunn og frisk, men de to små guttene mine opplevde komplikasjoner. Mateo døde av disse komplikasjonene tre måneder etter at han ble født.
En måned etter at vi hadde mistet Mateo, ble Nelson diagnostisert med cerebral parese og døvhet. Vi ble knust. Legene fortalte oss at han aldri ville gå. I det øyeblikket var vi takknemlige for vår kunnskap om Jesu Kristi evangelium. Det hjalp oss å forstå hvorfor vi opplever motgang i dette liv.
Ved tro og hardt arbeid lærte Nelson å gå og kommunisere ved hjelp av tegnspråk. Han har klart seg mye bedre enn legene noensinne hadde forestilt seg. Han har hatt en god oppvekst i familien vår og i evangeliet.
Til tross for begrensningene hans har vi hatt flere mål for Nelson: at han forsto betydningen av dåp før han ble døpt, at han mottok Det aronske prestedømme som 12-åring og at han skulle dra til tempelet for å utføre dåp for de døde.
I 2017 fylte Nelson 12. Vi hjalp ham å forberede seg til å utføre dåp for de døde. Det var en utfordring for ham å forstå at de som døde uten dåp, trenger vår hjelp. Kort tid etter Nelsons fødselsdag dro han, Milena, hans eldre søsken Franco og Brenda og andre ungdommer fra menigheten til Córdoba Argentina tempel. Tempelpresidenten tok imot dem og snakket med dem om hvor viktig stedfortredende dåp er. Jeg satt sammen med Nelson og døvetolket for ham. Snart var det hans tur. Da han gikk ned i døpefonten, lurte vi på om han virkelig ville forstå.
Da han kom ned i vannet, ble Nelson emosjonell. I det øyeblikket åpenbarte Den hellige ånd for oss at han faktisk forsto at han gjorde noe for sine avdøde forfedre som de ikke kunne gjøre selv. Vi visste at han forsto at familiemedlemmer på den andre siden av sløret var glade for at han hjalp dem. Ånden tilkjennega også for oss at Mateo var der for å ledsage sin bror og søster. Da Nelson kom opp av vannet, var han veldig glad.
Siden den gang har Nelson blitt døpt og bekreftet for mange familiemedlemmer, også min far, som døde i 2016. Vi elsker tempelet. Tjeneste der har blitt en av våre familietradisjoner. Hver gang vi drar dit, husker vi den spesielle dagen.