Hvordan Mormons bok åpnet himlene for meg

Av Jessica Patterson Turner

Siden vi studerer Mormons bok i år, ønsker jeg å dele at jeg har et vitnesbyrd om den kraft og innflytelse den kan ha i ditt liv.

Artikkelforfatteren bor i Utah i USA.

Jeg har hatt et vitnesbyrd om Mormons bok siden første gang jeg leste den da jeg var yngre. Men for å være ærlig føltes mitt skrift-“studium” i månedene før generalkonferansen i oktober 2018 mer som lett skumlesning. Så da president Nelson utfordret Kirkens kvinner til å lese Mormons bok innen utgangen av året, føltes det akkurat som den oppfordringen jeg trengte.

Hans oppfordring kom med noen mektige løfter også. Han sa: “Når du med bønnens hjelp studerer, lover jeg at himlene vil åpne seg for deg” (“Søstres deltagelse i Israels innsamling”, Liahona, nov. 2018, 69).

Mens jeg lyttet, var jeg begeistret over igjen å forplikte meg til den boken jeg var blitt så glad i, og gledet meg til at himlene skulle åpne seg for meg.

Og det gjorde de. På så mange måter. Etter å ha fullført Mormons bok-utfordringen, har jeg brukt tid på å grunne på den opplevelsen jeg hadde og fortsatt har. Jeg er forundret over det jeg har lært, det jeg har følt og den jeg blir ved å lese disse inspirerte sidene.

Hva jeg lærte

Siden jeg leste Mormons bok litt raskere enn jeg vanligvis gjør, ble fortellingen mer levende. Jeg følte meg sterkt knyttet til dem hvis vitnesbyrd og erfaringer står beskrevet i denne boken.

Fra Nephis bror Sam lærte jeg at stillferdig rettskaffenhet er edelt. Fra Alma lærte jeg å aldri overgi min tro. Fra hans sønn, at det aldri er for sent å komme til Kristus og oppleve hans evige forsonings rensende kraft (se Mosiah 27; Alma 36). Kong Lamonis far inspirerte meg til å ofre mer for Gud (se Alma 22:15, 18). Pahoran lærte meg å være rolig og Kristus-lik når jeg følte meg misforstått (se Alma 61). Fra Jareds bror lærte jeg at selv om handling fra vår side er essensielt, er det ikke nok, vi trenger Kristi hjelp og styrke (se Ether 2–3). Fra Moroni lærte jeg at selv om vi kanskje føler oss alene, er vi aldri det (se Mormon 8:3, 5).

Jeg lærte å spørre Herren ofte, og be innstendig og med tro. Jeg lærte hvor viktig det er å føre opptegnelser og bære vitnesbyrd og den riktige måten å omvende seg på. Jeg lærte at Gud er oppmerksom, at Kristus er barmhjertig og at de er ett i hensikt.

Jeg lærte at å “[nyte] Kristi ord” (2 Nephi 32:3) gir den retning jeg trenger i livet mitt.

Jeg lærte igjen at Joseph Smith ikke skrev – og kunne ikke skrive – denne boken.

Hva jeg følte

Var det tilfeldig at jeg leste Nephis salme (2 Nephi 4) en dag jeg følte meg nedtynget av mine ufullkommenheter og svakheter? Naturligvis ikke. Var det et heldig sammentreff at jeg støtte på kong Limhis erklæring: “Hvor strålende er ikke Herrens gjerninger, og hvor langmodig er han ikke mot sitt folk” (Mosiah 8:20) da jeg følte meg alene i mine prøvelser? Nei! Når det gjelder Gud er det ingen sammentreff, bare fullkomment sammensatt mild barmhjertighet, og jeg var mottager av den da jeg leste. Jeg følte virkelig min himmelske Faders kjærlighet til meg og en ufattelig følelse av fred da jeg fordypet meg i Mormons bok.

Det var Frelserens helbredende kraft jeg følte sterkest gjennom min lesning av Mormons bok. Vers etter vers vitner om hans nåde, barmhjertighet, medfølelse og uendelige kjærlighet. Når jeg leser om Jesus Kristus, føler jeg meg overveldet av takknemlighet for hans offer. Et av de største miraklene jeg opplevde mens jeg leste, var følelsen av fullstendig tilgivelse for en rekke dårlige valg jeg gjorde for flere år siden. Jeg følte det som om at Frelseren talte direkte til meg mens jeg leste. I mitt hjerte følte jeg ordene: Det er på tide å gå videre. Kristus ga meg bokstavelig talt den helbredelsen jeg trengte.

Selv om jeg ikke så den oppstandne Kristus slik nephittene gjorde (se 3 Nephi 11), følte jeg hans tilstedeværelse i mitt liv da jeg leste om ham i Mormons bok. Han forstår virkelig hver og en av oss og våre unike prøvelser, og han har kraften til å frelse, trøste og helbrede oss.

Hvem jeg blir

Når jeg daglig fordyper meg i Mormons bok, blir jeg mer tålmodig, medfølende, takknemlig og optimistisk. Jeg blir mindre selvisk og mindre bekymret for verdslige ting.

På grunn av Mormons bok og den Ånd den bringer inn i mitt liv, er jeg en bedre mor, hustru, datter og venn. Jeg er en mer hengiven Jesu Kristi disippel.

Hvordan kan en bok ha alle svarene? Hvordan kan en bok utrette så mye?

Bare en bok utformet av Gud har den slags kraft. Og jeg vet at den virkelig er av Gud.

Akkurat som president Nelson lovet åpnet virkelig himlene seg for meg, på flere måter enn jeg noen gang kunne ha forestilt meg. Så jeg vil fortsette å lese og studere Mormons bok. Jeg vil fortsette å granske dens sider og finne Kristus der fordi denne boken handler virkelig om Ham.