Jeg tror noen ganger det er lett for unge voksne å tro at omvendelse er noe skremmende. Det er sant at det kan være skremmende å innrømme hva vi har gjort hvis vi er redde for å miste kjærligheten fra mennesker vi bryr oss om eller fra vår himmelske Fader. Med dette synet på omvendelse kan vi bli fristet til å bekjenne “akkurat nok” til å bestå det som føles som en prøve for å komme opp på neste nivå. Men jeg har lært ved egen erfaring at det ikke er slik sann omvendelse er. Omvendelse er ikke alltid behagelig, men hvis vi forstår hvor høyt Herren elsker oss og hvor gjerne han vil hjelpe oss, smelter frykten bort når vi utøver vår tro på hans evne til å gjøre oss rene. Jeg har lært at når jeg utøver tro på Kristus ved omvendelse, behøver ikke mine tidligere feiltrinn å definere min nåtid eller min fremtid (les mer i min artikkel på side 44).
I artikler som bare finnes digitalt, påpeker Evita at sann omvendelse gir oss takknemlighet for Frelseren og hans forsoning, og styrke til å motstå fremtidige fristelser. Leah legger til at vi ikke engang må vente på nadverden på søndag – å vende oss til Herren gjennom omvendelse hver dag gir oss styrke til å bryte selv små vaner som fører oss bort fra ham. Og hvis vi gjør alvorlige feil, sier Jori at omvendelsesprosessen kan lære oss om Frelserens kjærlighet til hver og en av oss.
Omvendelse er en gave jeg er takknemlig for å ha i mitt liv. Gud vet at vi er mennesker og at vi noen ganger gjør dumme valg. Så ufullkomne vi enn er, finnes det håp for oss. Hvis vi setter vår lit til Frelseren, vil han gå med oss på veien tilbake til vår Fader i himmelen – uansett hvor lang tid det tar.