Sagt av Siste Dagers Hellige
Misjonærenes eksempel
Jeg vet ikke om min mor var klar over den innflytelsen hennes tanker og handlinger hadde på meg som ung gutt på slutten av 60-tallet og begynnelsen av 70-tallet. Hun inviterte ofte heltidsmisjonærene hjem til oss på middag på søndag etter møtene.
Jeg likte det og snakket mye med misjonærene når de var hjemme hos oss. Som oftest inviterte jeg misjonærene opp på rommet mens mamma gjorde klar middagen. Der snakket vi om alt unge gutter var interessert i. Det ble mye snakk om biler og senere musikk, og jeg forstod etter hvert at disse unge misjonærene var helt vanlige unge menn som hadde sine interesser. Og det snakket vi mye om og fant ut at våre interesser ofte var like. Jeg var jo noen år yngre enn misjonærene, men vi kunne snakke sammen om ting som interesserte oss.
Etter hvert tryglet jeg mamma om å invitere misjonærene hjem, og det gjorde hun som oftest. Jeg vet ikke om mamma eller misjonærene forstod betydningen av dette. Jeg var jo ikke særlig interessert i misjonærarbeidet den gangen, og ofte gikk praten på rommet om helt andre ting. Men ettersom jeg ble eldre, fikk jeg en enorm respekt for disse unge mennene og at de brukte to år av sitt liv for å komme til Norge og forkynne evangeliet. Jeg forstod jo at de hadde samme interesser som meg som ung gutt. Allikevel la de alt dette til side for å tjene Herren i to år.
Mamma fortsatte å invitere misjonærene på middag, og min beundring bare vokste og vokste og jeg forstod at jeg også ville dra på misjon.
Jeg vet ikke om det var akkurat dette som også påvirket mine søsken. Jeg hadde to eldre søstre og to yngre brødre og alle dro på misjon.
Uansett vil jeg være mamma takknemlig for at hun inviterte misjonærene, som for meg virket helt normalt og OK. Men ettersom tiden gikk og jeg ble eldre fikk det en enorm betydning. Og etter hvert tror jeg det også har påvirket neste generasjon. Vi fortsatte den gode vanen i vårt hjem og våre fem sønner dro også på misjon.