2022
Hvordan BYU–Pathway hjalp disse unge voksne å vokse i tro
Februar 2022


Bare digitalt: Unge voksne

Hvordan BYU–Pathway hjalp disse unge voksne å vokse i tro

Utdannelse var det som hjalp disse tre elevene å gjøre mørke til lys.

Bilde
hender foldet i bønn ved en datamaskin

Tvil. Mørke. Skilsmisse. Depresjon. Tre unge voksne fra hele verden opplevde disse vanskelige omstendighetene da de begynte på BYU–Pathway Worldwide. Ved hjelp av det Internett-baserte studieprogrammet tok de ikke bare videreutdannelse, men fant også større fred og oppdaget – eller gjenoppdaget – evangeliets lys.

Herren har oppfordret oss til å “søk[e] lærdom ved studium og også ved tro” (Lære og pakter 88:118; uthevelse tilføyd). Les hvordan disse unge voksne gjorde nettopp det og hvordan det å søke lærdom og høyere utdannelse førte dem til en høyere makt.

Fylt med lys

Bilde
to unge menn i dåpsklær sammen med en kvinne iført munnbind

Dwight (i midten) sammen med sin mor og venn Jeff på dåpsdagen.

Foto gjengitt med tillatelse fra Dwight G.

I oppveksten lærte jeg kristne verdinormer. Jeg visste at jeg var skapt av Gud og at han ville beskytte meg når jeg holdt hans bud. Men til slutt forlot jeg min tro og ble fylt med tvil. I 2020 forklarte min venn Jeff, som er medlem av Kirken, BYU–Pathway Worldwide for meg, hvordan det kan hjelpe studenter å lære engelsk og ta en bachelorgrad på Internett.

Jeg ønsket å lære mer!

I mitt land har de fleste unge ikke råd til å reise utenlands for å ta en bedre utdannelse. BYU–Pathway var løsningen jeg ikke visste at jeg trengte. Min frykt for fremtiden ble erstattet med nytt håp som brant i meg, og jeg visste at Gud ikke hadde forlatt meg.

Jeg lærte mange verdifulle vaner og ferdigheter i klassene mine, som hvordan jeg skulle forvalte økonomien min, forbedre engelsken min og være en proaktiv arbeidstaker. Jeg oppdaget raskt at BYU–Pathway ikke bare er en utdannelsesreise, men også en åndelig reise. I klassene mine lærte jeg også om Nephi og vår tids profeter og fikk visshet om at læresetningene deres var sanne. Og jeg innså at hvis jeg ønsket å forstå det jeg lærte fullt ut, måtte jeg lære mer om Kirken.

Jeg delte følelsene mine med Jeff, og han kontaktet umiddelbart heltidsmisjonærene. Hver dag med studium sammen med misjonærene fylte meg med et lys som ga meg et mer positivt syn på verden. Jeg var som et bortkommet barn som endelig skulle komme hjem. Jeg oppdaget at jeg er en Guds sønn, jeg har en hensikt, og det er en annen bok (Mormons bok), skrevet av personer i gammel tid som nedtegnet miraklene som vår himmelske Fader og Jesus Kristus utførte for dem.

Til slutt ble jeg døpt og bekreftet som medlem av Jesu Kristi Kirke. Og min tro på Jesus Kristus har nådd et nivå jeg aldri trodde var mulig.

Dwight G., Maritime i Togo

Tilbake på Herrens fantastiske sti

Bilde
en ung kvinne holder en attest

Foto gjengitt med tillatelse fra Stefanie D.

Jeg hadde alltid vært et aktivt medlem av Kirken, men etter skilsmissen mistet jeg fokuset på vår himmelske Faders frelsesplan og min tro. Jeg møtte noen, og vi begynte å bo sammen. Hele livet mitt forandret seg. Jeg følte at jeg var omgitt av mørke, og jeg sluttet å gå i kirken fordi jeg følte at jeg ikke passet inn.

Men jeg fortsatte å gå på Institutt. Og i denne perioden inviterte en tjenestemisjonær jeg møtte på Institutt, meg til å bli med i BYU–Pathway. Jeg nølte, men hun lovet at det ville forandre livet mitt. Så jeg bestemte meg for å prøve det ett semester. Jeg fikk imidlertid snart mitt første barn, og visste ikke hvordan jeg skulle håndtere det å være nybakt mor i tillegg til å ta utdannelse, så jeg sluttet.

Senere husket jeg hvor bra jeg følte meg i løpet av det ene semesteret. Jeg hadde følt meg så nær vår himmelske Fader og ønsket å få denne følelsen tilbake. Så et år senere begynte jeg på BYU–Pathway igjen, og mange velsignelser kom til meg rett etterpå.

Jeg innledet en vakker omvendelsesprosess, giftet meg med mannen jeg bodde sammen med, og fikk til og med tempelanbefaling. Senere ble jeg kalt som Hjelpeforeningens president. Nå er jeg Institutt-lærer og elsker det! Min mann har også lært mer om Jesu Kristi evangelium.

Vi vil kunne ta med oss all den kunnskap vi tilegner oss, inn i det neste liv (se Lære og pakter 130:18–19). BYU–Pathway er ikke bare en utdannelse – det førte meg tilbake til Herrens fantastiske sti.

Stefanie D., Wanica i Surinam

Fra mørke til frimodighet

Bilde
et ungt par som sitter ute på gresset

Foto gjengitt med tillatelse fra Dane W.

På videregående skole strevde jeg med mye angst og depresjon, så det endte med at jeg sluttet. I omtrent fem år trakk jeg meg bort fra Kirken og familien. Rundt den tiden begynte jeg også å bruke narkotika og alkohol for å takle hvor alene jeg følte meg.

Det var en ganske mørk tid.

Så fikk mor høre om BYU–Pathway Worldwide og begynte å oppmuntre meg til å bli med. En utdannelse var noe jeg alltid hadde ønsket meg, men mine tidligere erfaringer med skolen hadde knust min selvtillit.

Jeg avviste mors tilbud til å begynne med, men i løpet av den uken søkte jeg opp BYU-Pathway på nettet. Det så ut til å passe meg ganske bra. Til tross for min tvil, bestemte jeg meg for å gi det et forsøk. Samtidig begynte jeg å arbeide for å innrette livet mitt etter evangeliet igjen.

Da jeg begynte på kursene mine, følte jeg meg ubekvem og malplassert. Jeg hadde ikke vært aktiv i Kirken på mange år, men de andre i klassene mine var fra alle samfunnslag og viste meg at jeg ikke trengte å være fullkommen for å være der.

Snart begynte jeg å føle Ånden i større grad og å føle at ting gikk i riktig retning. Før hadde jeg følt at jeg mislyktes med alt i livet. Men for første gang på lenge følte jeg at jeg utviklet meg både akademisk og åndelig.

Å føle Ånden gjennom utdannelsen hjalp meg å komme i harmoni med mitt vitnesbyrd igjen og ga meg klarhet i tankene. Fordi jeg visste at vår himmelske Fader og Jesus Kristus var med meg, hadde jeg selvtillit til å gjøre ting jeg ikke trodde jeg kunne før, da jeg var omgitt av mørke. Etter alt jeg hadde vært gjennom, hadde jeg aldri følt at det å ta utdannelse var innen rekkevidde, men BYU–Pathway forandret dette for meg og hjalp meg å ha tro på meg selv og på Jesus Kristus igjen.

Dane W., Utah i USA

President Russell M. Nelson ga følgende råd:

“Gi din utdannelse den aller høyeste prioritet. Skaff deg all den utdannelse du kan. For oss siste dagers hellige er utdannelse et religiøst ansvar …

Din personlige intelligens – din personlige identitet – er evig og guddommelig (se Lære og pakter 93:29).”1

I tillegg til BYU-Pathway Worldwide finnes det mange muligheter til utdannelse i Kirkens skoleverk eller i ditt nærområde. Uansett hvilken utdannelsesvei du velger, vil det å søke muligheter til å styrke ditt sinn og din tro velsigne deg og din familie, ikke bare i dette liv, men i evigheten!

Note

  1. Russell M. Nelson, “Education: A Religious Responsibility” (andakt ved Brigham Young University–Idaho, 26. jan. 2010), byui.edu/devotionals.

Skriv ut